KRAKK!

sover nissen?

2011-05-18T13:37:00.002+02:00

Optimistisk fra Albert Edwards

2010-06-24T21:58:00.009+02:00

Her hjemme kan vi lese om Nordeas eminente aksjestrateg Jørn Lyshoel som forsøker å lempe den aller siste og den aller største idiot inn i markedet ved å spå børsen i 500 i løpet av året. Vel, det hender iblant at blind høne finner korn. Men ikke denne høna. Den er både blind og døv for det meste som foregår i denne verden. Kanskje med unntak av egen lommebok.

For oss andre, er det nok mer matnyttige tips å finne i zerohedge.

I dagens blogg diskuterer Tylder Durden en artikkel av Albert Edwards (selveste grizzlyen blant bears):

Albert Edwards, one of the most prominent uber-bears just got even more bearish: "Our view that this economic and market recovery will collapse like a pack of cards as soon as the steroid-like stimulus is reduced is gaining ground. Most forward-looking leading indicators now signal some sort of second-half slowdown. The only area of debate now seems to be in its magnitude. By the end of this year, I believe we will be back in recession." Albert's vision of a deflationary collapse, following by a reactionary episode in which the Fed (in typical reactive fashion) ends up printing tens trillions in one last attempt to restimulate the economy, resulting in hyperinflation, is well-known, and conforms with our view. As for the turning point, it is still anyone's guess: as today's Freddie record low mortgage rates demonstrates, deflation has now firmly gotten the upper hand. The Fed has can not afford to wait and see how this plays out. Obviously, with ZIRP here at least through 2013, if not much longer, the only true recourse is another failed monetary stimulus. However, with the president's rating in shambles, and any form if stimulus, monterey or fiscal, likely guaranteed to bite another 10% at least from his plunging popularity rating (see latest Gallup numbers here), Bernanke likely has his hands tied at least until 2011. Which is why deflationists are likely safe for at least 6 months, assuming of course the forward looking credit market (not stocks, stocks no longer reflect anything except for the latest latency arbitrage available to those rich enough to afford the latest and greatest Routers) does not begin to price in the hyperinflationary episode sooner. With 30 Day Bills near zero, there is little to worry about... for now.

Edwards agrees with this:

Although our deflationary arguments are gaining some traction in the bond market, investors have yet to fully acknowledge we are now walking on the deflationary quicksand that will inevitably suck us towards total fiscal and financial ruin - you ain?t seen nothing yet. With core inflation rates now sub-1% in the eurozone and the US, we are only one recession away from Japanese-style deflation. Recent fiscal tightening will hasten the speed of our descent into this quagmire. The market reaction to the acknowledgement of that fact is likely to be unprecedented in its savagery. The response to the coming deflationary maelstrom will be additional money printing that will make the recent QE seem insignificant. The super-inflationary end result will become obvious to all.

As the SocGen strategist further observes, is that while financials have rished to deleverage (not surprising, considering if they were to mark their assets to market even after the last year of debt to equity conversion, all banks would still be undercapitalized by trillions), a glimpse at the economy which excludes financials indicates that there has been no economic deleveraging yet.

Edwards goes on to demonstrate the painfully obvious double dip in housing, whose collapse was only prevented by ongoing stimulus. Sure enough, he completely agrees with Meredith Whitney that housing is in a double dip, and is yet another argument for the Fed's imminent reinvolvement.

And another critical note regarding the "massive" build up in cash by the corporate sector- it turns out the bulk of the cash retention was purely a function of inventory liquidation as presented by the most recent Z.1. Further, as we pointed out previously, the only differential from the cash and cash equivalents trendline is due to an identical and opposite contraction in corporate taxes. Now that the administration will have no choice but to extract as much cash as possible, especially through repatriation of money held by offshore subs of corporations, and much increased corporate tax rates, we anticipate this last bastion of the "money on the sidelines" brigade to promptly be gone with the double dip wind.

Edwards notes:

Many see USA Inc generating huge surplus cash which they conjecture can be spent either to boost capital investment directly, or alternatively to buy other companies? productive capacity via mergers and acquisitions. We looked at this back in January and offered a word of caution. The newly released Federal Reserve Flow of Funds data suggest that on their version of this important measure, no such surplus now exists and to the extent there was one recently, it was due to the inventory liquidation that has now ended (see chart below). We acknowledge that we are indeed far better placed than when we saw 3%+ deficits, but on the Fed?s measure there is no compelling evidence that an investment/M&A boom is imminent.

Little by little every arrow in the bullish quiver is taken away. The only thing remaining, is the last recourse of the Keynesian radioactive fall out: more money borrowed from the future. Alas, as John Taylor pointed out earlier, there is no growth. The global death spiral is complete. We disagree with Edwards - the next recession is not coming by the end of 2010 - we never left it in the first place. We would agree with Rosenberg, however, that the second coming of the Second Great Depression is now upon us, after the brief Fed-moderated extension, which merely allowed Wall Street to extract yet another record round of bonuses on the backs of the middle class.

Ikke så hyggelig lesning dette. Men fortvil ikke. Vi får trøste oss med Terra-Jan, som i sin klokkertro på lave renter til evig tid har detronisert selveste Cato den eldre som kongen av gjentakelser*:

Norge får 2 prosent rente i en mannsalder

Men det spørs om han noensinne får rett, for urolighetene lenger sør i Europa kan saktens påvirke rentenivået her hjemme:

Renten øker likevel
Boliglånet ditt kan fort koste 1000 kroner mer i måneden.

Riktig god grøt!

Buffett

* Cato skal ha avsluttet alle sine taler i senatet med "Ceterum censeo Carthaginem esse delendam" («Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges»)

Bernanke løfter børsene - igjen....

2010-06-09T22:07:00.008+02:00

I dag har Benny vært ute med sin beige book og forsikret at alt er i sin skjønneste orden. Veksten blir nærmere 4% til neste år.

Når Bernanke sier det, så må vi jo tro ham....

Tidligere på dagen fikk børsene et solid løft etter ubekreftede meldinger om at Kina hadde økt sin eksport med 50% på et år.

Siden denne enorme veksten ikke har smittet over på BDI, går vi ut fra at transporten nå går over land....

Eller kanskje eksportveksten er en kombinasjon av bløff, fri fantasi og ønsketenkning i likhet med Bernankes prognoser...

Mish har som regel mye bra krakkstoff, men i dag overgår han seg selv. Sjekk denne rapporten:

I do not think I have ever seen a warning like this one. BMO literally says Go to Cash - In Plain English

Summary

We advocate switching out of equity positions and going to cash. The European sovereign debt crisis appears to be nowhere near over. The global credit environment is worsening. Cost of capital is going up and availability is going down. There are large gaps between where the credit market prices risk and where the equity market is priced. Equity is lagging the deterioration in credit conditions. Moves in currency, equity and commodity markets are mirroring the moves in the credit market. Global growth, in a credit-constrained environment, will slow. Profits will be squeezed by the higher cost of capital.

State of the Market: Credit vs. Commodities & Jobs

The frail state of the markets is now becoming more obvious and as such the audience for our call to cash is growing. The difficulty in getting our message out is that in its raw form (how we normally write), the argument is quite technical:

Client: Why go to cash?
Quant/Technical: Look at the euro-dollar basis swap pricing!
Client: Say what??

Now, however, the market is showing signs that everyone can easily recognize as indicative of economic weakness:

Job growth has stagnated, and
Commodities and inflation expectations are falling.

These new signs are not new information on why things are bad. Rather, they are symptoms, or outward displays of how weak the credit market has become.

Weakening credit conditions are the cause.
Economic fallout is the effect.

Western European Sovereign Debt Crisis = Asian Growth Problem

We observed that the sovereign default risk of Europe was very well connected to the sovereign default risk of Asia.

Then we tracked down the tidbit that European financials have funded Asia to the tune of more than half a trillion dollars.

By observation, we know there is a link and now we have part of the economic rationale for what we are seeing.

We have what we need for our call for extreme caution:

The funding of Asian growth is closely tied to the health of the European financial system.

Further, we know that the North American equity market is fixated on Asian growth.

Our equity market correction starting gun went off the moment Asian currencies, and thus optimism toward Asian growth, started falling.

The close ties between European and Asian credit are showing up in the tick charts only in times of stress, which is why we started picking up the relationship quite recently.

Growing Asian risk is equal to, outward capital flows, and ultimately a slowdown in Asian growth. An Asian economic slowdown in a capital-constrained world will bring forth lower global growth, and lower commodity prices.

European Sovereign Debt: Hard & Soft Asset Bubbles

Greece has started the process to sell private assets to raise capital. Publicly traded Greek stocks in which the government has a stake are falling fast, as investors fear large government sales.

The market is concerned that the German taxpayer will have to fund a Greek debt default spiral. Alternatively, euro holders worry that the German taxpayer will not fund Greece, leading to euro disintegration.

The market is now giving Spain a hard time, with Spanish government 10-year yields now higher than when the bailout package for Greece was announced.

The Spanish problem is also one of easy euro credit, which fed a construction, or hard asset bubble, that has now burst.

At the leading edge of the credit crisis in this case are Spanish regional banks, or cajas.

As the FT described succinctly; “the unlisted cajas – many of them politicised, linked to regional governments and with an opaque ownership structure – seized market share from the banks at the peak of the recent housing boom and now account for about half of outstanding loans in Spain. Several are heavily exposed to bankrupt property developers and homeowners unable to meet mortgage payments.”

There is much more in the report.

Without directly saying "go to cash", I see no reason to have net long exposure here. Except perhaps for some exposure to gold, if you are not hedged, cash is the safe option.

Finally, if you do not know how to hedge, now is not the time to learn.

Kunne ikke vært mer enig. Mer substans her enn i alle rapportene Skagen har produsert til dato. Sammenlagt.

En annen god gammel indikator på at noe alvorlig kan være på vei, er shorteforbudene som kommer både ute og hjemme.

I skrivende stund ser det ut til at lufta er gått ut av Bernanke-hypen, og selv om det ikke ble LOD, landet DOW godt under 10.000 igjen.

Hvis tallet på nye ledige i morgen blir verre enn ventet, lover ikke dette bra for morgendagen.

Hvis det ikke kommer enda en gigantisk intervensjon i valutamarkedet.

God grøt

Buffett

Uff,da. Nå som vi hadde det så hyggelig:

WASHINGTON, D.C. (June 9, 2010) — The Mortgage Bankers Association (MBA) today released its Weekly Mortgage Applications Survey for the week ending June 4, 2010. The Market Composite Index, a measure of mortgage loan application volume, decreased 12.2 percent on a seasonally adjusted basis from one week earlier. This week's results include an adjustment to account for the Memorial Day holiday. On an unadjusted basis, the Index decreased 21.1 percent compared with the previous week.

The Refinance Index decreased 14.3 percent from the previous week and the seasonally adjusted Purchase Index decreased 5.7 percent from one week earlier. The unadjusted Purchase Index decreased 16.3 percent compared with the previous week and was 30.4 percent lower than Memorial Day week last year.

Uff,da. Fra vondt til verre:

Even as the regularly scheduled take down of gold sends the risky FX pairs (but not the EURCHF), and their immediate computerized proxy, the S&P, higher, the truth about Europe's bad and deteriorating liquidity is out there in plain view. The most recent ECB Discount Facility usage just hit a fresh new all time high at €365 billion, 15 billion higher compared to two days ago, and €80 billion higher compared to a month ago. Banks are now openly warehousing every euro bill they can find with the ECB. Compounding the issue, is the continuing grind higher in the EUR Libor, hitting a fresh 2010 high of 0.65%. The primary driver for these adverse development was the earlier news in Spanish newspaper Cinco Dias that Spanish interbank liquidity no longer exists. And while reality is uglier by the day as the double dip reality seeps in, in the realm of rosy mythology, we have Ben Bernanke seeing US economic growth, and the World Bank rising global GDP growth forecasts. Picks your side.

ECB deposit window usage:

Bernanke sender USA opp....

2010-06-08T21:25:00.004+02:00

Bernanke-optimisme løfter Wall Street

I følge e24 er det full fest på børsene.
DOW er opp hele 1,26 prosent mens teknologitunge NASDAQ må nøye seg med -0,15.

Vi er imponert. Ikke så mye av oppgangen som det faktum at Bernanke har en track record på linje med vår egen Terra-Jan.

0 rette med andre ord, I hvert fall siste 5 år!

Vi falt derfor for fristelsen til å gjengi enkelte høydepunkter fra Bernankes karriere:

Så hva sa egentlig mannen i går?

WASHINGTON (MarketWatch) -- Federal Reserve board chairman Ben Bernanke said Monday he didn't think that the U.S. economy would slip back in to recession, saying that consumer spending and business investment seem strong enough to keep the economy growing, albeit at a relatively subdued rate.

"My best guess is we'll have a continued recovery [but] it won't feel terrific," he said.

Buffett: Fortsatt jobless recovery m.a.o. Med dertil hørende bailouts av venner og kjente innen bank og storindustri.

Fears of a double-dip recession have multiplied in recent weeks. The weak May employment report released Friday, which showed just 41,000 private-sector jobs were created last month, was only the latest signal that the U.S. economy may be softening again.

Bernanke was interviewed by ABC News reporter Sam Donaldson at a dinner sponsored by the Woodrow Wilson International Center for Scholars.
Coming into 2010, the big question was whether the economy would "get its own legs" and not have to rely on government fiscal medicine and inventory behavior, Bernanke said.

"So far the news is pretty good," Bernanke said.

Buffett: Her tenker han sikkert på arbeidsmarkedsrapporten (ta gjerne en titt på denne) fra sist fredag. Til tross for at man trenger 100-150.000 nye jobber hver måned for å holde tritt med befolkningsutviklingen, kom det bare 20.000 i mai. Til tross for den herostratisk net birth/death modellen, som spyr ut nye jobber nesten like fort som folk - på ytterst mystisk vis - forsvinner fra arbeidsmarkedet. Han tenker sikkert også på same stores sale, som ikke reflekterer småtterier som at mange kjeder rett og slett er gått konk. Og som direkte motsier det faktum at skatteinntektene går ned.....

Men først og fremst tenker han nok på den stadig økende horden av matbillettbrukere. Disse teller nå drøyt 40 millioner - av en total befolkning på 300.....

Euro-zone debt turmoil, meager job growth and low inflation make it unlikely the Fed will soon reverse the easy-money policies that have greased the wheels of the financial system since the financial crisis began.

"We've seen consumer coming back. We've seen firms spending more. There are some signs the private sector is picking up the baton and moving the economy forward," he said.

Buffett: Ja men mat må de jo ha... Og noe må man jo bruke penga på når de ikke lenger går til å betjene boliglånet....

Bernanke quickly noted that there were "caveats" to this forecast. Growth was still not fast enough to bring down the high unemployment rate.

In addition, the U.S. banking sector was "not completely healthy," he said. Banks were still deleveraging and not making as many loans as "we'd like to see," Bernanke said.

Buffett: takker fanden for det. Antallet som ikke betaler på lånene sine øker stadig, og blir neppe mindre framover når ARM fases inn.....

Watching Europe
Asked about the European debt crisis, Bernanke repeated that the Fed was watching the situation closely but gave no insight into how weaker European growth might impact the U.S. economy.

Buffett: Han avsto klokelig for å svare på det. Innstrammingstiltak i Europa vil ramme USA knallhardt.

Bernanke said the European banking and debt woes were reminders that the U.S. had to get its fiscal house in order with a "medium-term exit strategy." He said it would not be possible for the U.S. to take swift measures to cut the deficit but said a plan needed to be crafted that would lower the debt over time.

Asked if he saw any such plan taking shape, Bernanke replied "no."

Buffett: Det vil si aldri. USA hverken vil eller kan betale tilbake gjelda si. De satser på en evig roll-over. Omtrent som våre hjemlige deltakere i Luksusfellen. Men i motsetning til disse kan ikke landet presse eldre foresatte til å ta over forpliktelsene.

I hvert fall ikke i denne galaksen.

God grøt

Buffett

Du kan ikke lære en gammel hund....

2010-05-22T21:22:00.007+02:00

Jan Ludvig: har mast om 0-renter så lenge han kan huske...

Noe av det mest enerverende med finanskrisen, er det ulidelige pjattet fra de samme rakettforskerne som ikke så den komme - og om mulig - forstår enda mindre etter at den brøt ut.

En av de største forkjemperne for evigøkende forbruk uten forutgående arbeid samtnullrente - m.a.o. en av den globale boligboblas edle riddere - har vært og er Terra-Jan.

I dag er han påny ute med glitrende analyser og knakende gode råd:

Europa må ha lave renter i en mannsalder

Mens eurosonens finansministre fredag går til sitt femte krisemøte på like mange uker, lanserer sjeføkonom Jan Andreassen i Terra Gruppen en klar handlingsplan som han mener bør danne grunnlaget for å dra valutasamarbeidet ut av den akutte gjeldskrisen.
- Det er på tide at beslutningstakerne i Europa forlater gamle, utdaterte prinsipper. De må la fortid være fortid, og legge forutsetningene til rette for å sikre eurosonen suksess i fremtiden, sier Andreassen til E24.
Det bør hovedsaklig gjøres ved hjelp av tre såkalt keynesianske tiltak: lave renter, svak valuta og store støttekjøp av Europas statsobligasjoner, fremholder han.

Buffett: Lave renter - og derpå følgende høye gjeldsbyrde er årsaken til krisen. Mer av det samme!!

De "utdaterte prinsippene" dvs. keynesianismen er årsaken til den galopperende statsgjelda.

Mer av det samme takk!

Valutaen er allerede svak, men konkurrerer med de fleste andre i et rotterace mot bunnen. Hvem vinner?

- Europa er på mange måter det nye Japan: Befolkningen er aldrende, de offentlige utgiftene for høye, og veksten lav. Samtidig er det lite igjen å kutte av renten. Nå må rentene i Europa må være lave en mannsalder, og myndighetene må ha et avslappet forhold til at euroen svekker seg

Buffett: Europa det nye Japan?? Demografien er ikke så ulik. Det er likevel en forskjell: japanerne sparer tross 0-rente. Dette vil aldri kunne skje i Europa! En god del japanere valgte dessuten spekulasjon - såkalt carry-trade - for å spe på inntekten.

Nok en viktig årsak til finanskrisen....

- De kan gjerne la den falle ned til pari (én til én) mot dollar og la den ligge der så lenge det er nødvendig, oppfordrer Andreassen.
Fra dagens nivå medfører det en eurosvekking på omtrent 20 prosent, hvilket gir dyrere priser på varer som importeres til eurolandene. Like fullt trenger eurolandene ikke frykte at prisene vil løpe løpsk, forklarer sjeføkonomen.

Buffett: euroen kommer til å svekke seg helt klart.

En dag er den helt borte....

Til tross for at inflasjonen i eurolandene ifølge Eurostat steg til 1,5 prosent i april, vil prisveksten neppe klatre over Den europeiske sentralbankens (ESB) ønskede nivå på rundt 2 prosent på lang sikt. Til det er de kraftige innstrammingene i statsfinansene for omfattende, og veksten for svak, beroliger han.

Bedrer balansen
Samtidig vil en svakere euro bidra til at eurolandene importerer mindre og eksporterer mer.
- Det skaper gode overskudd i eksportnæringen, samtidig som importprisene fra Kina og resten av Asia går opp. Svakere euro vil også tiltrekke turister og generere forbruk landene selv ikke klarer å skaffe til veie, forklarer Andreassen.

Dette vil i tillegg bidra til å dempe en avgjørende og ustabiliserende mekanisme i verdensøkonomien:

- Det store problemet har ikke vært at Europa som helhet har forbrukt over evne, men at USA har kjørt med store underskudd på handelsbalansen.

Buffett: He, he. Både spanjoler, portugisere, grekere, engelskmenn, islendinger, estere, ukrainere, litauere, latviere, italienere osv. osv. har satt tæring etter næring. Det samme kan man vel si om deltakerne i luksusfellen?!

Må gjøre støttekjøp
Sjeføkonomen har videre en klar oppfordring til ESBs sentralbanksjef Jean-Claude Trichet, som mandag gjorde det klart at banken har kjøpt statsobligasjoner i eurosonen for 16,8 milliarder euro. Dette innebærer i praksis at sentralbanken trykker penger. Trichet har imidlertid understreket at kjøpene skal «steriliseres», og at pengemengden dermed ikke skal gå opp.
- Han bør gå betydelig lenger, og kanskje øke kjøpene til så mye som 1000 milliarder euro, mener Andreassen.
Tiltaket satt langt inne for Trichet, som senest 6. mai fastholdt at slike trekk ikke engang hadde vært vurdert som et alternativ. Dagen etter økte markedsuroen imidlertid betraktelig, og uken etter var sentralbanksjefen tvunget til å gi etter for presset. Han holder imidlertid fortsatt for mye igjen, mener Andreassen.
- Denne uken har vi hatt flere delvis mislykkede auksjoner av blant annet spanske statsobligasjoner uten at ESB tilsynelatende har valgt å gripe inn. Det er merkelig at de velger å sitte å se på en auksjon falle på den måten. De både kan og bør kjøpe statspapirer for inntil 1000 milliarder euro for å støtte opp om det skadeskutte markedet for eurosonens statspapirer.

Buffett: For quantitative easing hjelper jo alltid. Slik som i Japan.... Det Jan Ludvig ikke forstår - blant mye annet naturligvis - er at de bebudede støttekjøpene er det som får investorene til å miste all tro på euroen.

De keynesianske tiltakene danner imidlertid bare rammeverket som er nødvendig for at et nytt og mer stabilt Europa skal stå opp av krisens aske, understreker Andreassen.
- De kan kjøpe seg tid, men de underliggende problemene må likevel løses. Skal dette gå bra må det gjennomføres en rekke upopulære grep, og pensjonsalderen må heves.

Buffett: Kanskje de ikke har satt tæring etter næring likevel??

Han har imidlertid tro på at det europeiske samarbeidet vil komme styrket ut av krisen, en tro han deler med NHH-professor Ola Grytten.
- Det er mange lyspunkter allerede: Arbeidsmarkedene har blitt friere og arbeidskraften innad i eurosonen mer mobil. Fremover vil det bli mindre restriksjoner på handel, og søreuropeere vil ønske nordeuropeiske investeringer velkommen. Samtidig vil søreuropeisk ungdom flytte til Nord-Europa for å få jobb. Samtidig øker det finanspolitiske samarbeidet, og det er også svært positivt for eurolandene.

Buffett: En ting er sikker - og det er at så langt har man bare gravd seg dypere og dypere ned i møkka. Schumpeters creative destruction forutsetter at de uansvarlige og inkompetente faktisk stilles til ansvar gjennom at de taper på sine investeringer. De ansvarlige, kompetente og innovative overtar konkursboene og driver utviklingen videre.

Dette er det motsatte av det vi ser både i USA, EU og Norge...

Da er det tid for å nyte Statsministerens skarpsindige analyser:

Hele den europeiske velferdsmodellen er truet

Jens Stoltenberg er bekymret for virkningen europeisk gjeldskrise kan ha for Norge. Han mener arbeid er løsningen.
De nordiske statsministrene møttes utenfor København fredag for å diskutere finanskrisen og europeisk gjeld.
- Hele den europeiske velferdsmodellen er truet, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv (DN).

- Kan ramme Norge
Han er redd innstrammingene i Europa kan ramme Norge gjennom fall i både aksjemarkedet og etterspørselen etter norske varer.

Stoltenberg mener løsningen er orden i statsbudsjettet, mindre bruk av oljepenger, et ansvarlig lønnsoppgjør og nyskaping i industrien.

Arbeid
- Vi må arbeide oss ut av problemet, arbeide oss til en styrket budsjettbalanse. For det er gjennom arbeid vi kan få til de store forbedringene gjennom reduserte utgifter og høyere inntekter, sier Stoltenberg til DN.
Stoltenberg er fornøyd med at sysselsettingen av eldre øker etter pensjonsreformen. Han vil også redusere sykefraværet og få uføretrygdede inn i lønnet arbeid, skriver DN.

Buffett: Så Statsministeren ønsker at vi arbeider mer?? Med nåværende sykelønnsordning og stor-skala uføretrygding av arbeidsledige??
AFP-ordninger og gullkort til eksponentielt økende offentlige ansatte - som produserer mindre og mindre??

Han er redd for at fall i aksjemarkedene rammer Norge (gjennom Oljefondet)??

Men har vært den største pådriver for rekorddrask oljeutvinning og oppbygging av en papirformue?

Han ønsker mindre bruk av oljepenger, men har strødd om seg som en bataljon sprengkåte nordlandsfeskere med dobbel karslott i år etter år?

Han ønsker nyskapning i industrien, men har sørget for tidenes feilallokering av ressurser gjennom skatte- og finanspolitikken for å opprettholde tidenes boligboble??

Kort sagt, Den nye Landsfaderen virker egentlig litt desperat, all hans handling fram til nå har virket i diametralt motsatt retning. Kanskje han likevel tenker litt på sitt ettermæle før han forlater oss til fordel for en godt betalt jobb i FN - for endelig å bli nullskatteyter som Jagland og Landsmoderen?

Når jeg tenker på Jan og Jens får jeg assosiasjoner til en båt med et digert hull i baugen hvor vannet fosser inn. Løsningen blir da - naturligvis - å lage et enda større hull akter for at vannet skal fosse ut!

Det sies at man ikke kan lære en gammel hund å sitte. Uten å ha særlig greie på akkurat det: jeg satser på bikkja framfor disse gutta her.

God grøt

Buffett

Statsministeren, eurokrisen og velferdsstatens framtid

2010-05-09T19:44:00.020+02:00

I månedsvis har vi vært vitne til et selsomt skuespill; hver gang børsen er på vei ned grunnet Hellaskrisen, har EU kommet med utspill om såkalte redningsaksjoner. Og børsen har steget - for "invistorene" elsker bailouts av de enfoldige og griske - deres alter ego.

I norsk presse, har EUs behandling av krisen blitt omtalt som skandaløs, og vår gamle venn Terra-Jan har naturligvis foreslått at Norge skal bidra med cash for at musikken skal spille videre.

Det gjør vi allerede, for hvem er vel dyktigere på råtne papirer enn vårt eget oljefond...

Nå viser det seg at selv Statsministeren har oppdaget krisen:

Frykter at eurokrisa skal vokse

Stoltenberg redd for at de økonomiske problemene i eurosonen utvikler seg til en ny finanskrise.
Gjeldsproblemene i Hellas og frykten for at problemene vil spre seg til andre gjeldstyngede land som Portugal og Spania, har den siste uken ført til nedgang på verdens børser.
Stoltenberg sier at vanlige folk kan bli rammet dersom krisen utvikler seg.
- Den velferdsmodellen vi har kjent i Europa gjennom flere tiår er under press, fordi mange land ikke greier å betale for den. Ekstra alvorlig er det at land går med store underskudd i en periode hvor de egentlig burde hatt store overskudd, slik at de var forberedt på den kraftige veksten i utgifter som kommer til eldre, til pensjoner og helse i årene som kommer. Det vi nå ser er alvorlig, sier Stoltenberg til NTB.

Les den siste setningen en gang til! Her kan det se ut til at Stoltenberg har catchet deler av poenget:

Velferdsmodellen er ikke liv laga. Skal man dele ei kake, er det en fordel å bake den først.

Disse problemene er høyst aktuelle også her hjemme i steinrøysa. Da vi i sin tid valgte rekordrask utvinning av oljeressursene samt å investere overskuddet i Oljefondet, la vi grunnen for en potensiell katastrofe. At vi i tillegg har "investert" i stadig mer omfattende trygde- og overføringsordninger, gjør ikke saken bedre.

Som om ikke dette er nok, har Oljefondet i sin hvileløse jakt på bonuser - unnskyld - marginer - snust seg fram til en rekke av de råtneste statsobligasjoner som finnes. Foruten aksjer av alle bobler og fasonger.

Alternativet - en lavere utvinningstakt og investering i landets infrastruktur, forskning og utdanning, ville gitt oss noe å falle tilbake på uansett utvikling i de internasjonale finansmarkedene.

Dessverre får Statsministerens nyervervede kunnskap neppe de største konsekvenser med det første: Norge vil fortsette sin elleville sløsing i åra som kommer - for enhver politiker som advarer mot galskapen er dømt til evig lediggang.

Gi meg en liste over partier og politikere tør signalisere at de er for nødvendige innstramminger i sykelønna....

Enda en stund kan oljeflommen kamuflere sykdomstegnene i den norske økonomien; men dette vil få en brå slutt dersom Oljefondet blir desimert. OG - enda verre - hvis oljeprisen biter seg fast nede på 20-30 dollar - hvilket er et meget realistisk scenario etter evt. default i et par Middelhavsland, sammenbrudd i det kinesiske eiendomsmarkedet krydret med et terrorangrep eller to.

I dagens Aftenposten har Udgaard oppdaget at det kan spøke for euroen i artikkelen "Full alarm for euroen". Mannen tror i fullt alvor det er nok å velge mellom "mer EU - mer integrasjon - som felles statistikk, hard revisjon av hverandres statsfinenser, strengere felles reguleringer, mer kontroll fra Brussel" eller "mindre integrasjon, lavere ambisjoner for EU og euroen, mer nasjonal selvhevdelse".

Spørsmålet han burde ha stilt er: Kan velferdsstaten bestå i sin nåværende form: kan EU-landene (og resten av Vesten for den saks skyld) betale for pensjons- og trygdeforpliktelsene og sosiale ordninger i åra som kommer?

Med dagens befolkningsutvilking, labre økonomiske vekst samt lavere evne og ditto vilje hos investorene til å låne statene tilstrekkelige midler, er svaret opplagt nei. Dette vil bli enda mer opplagt når politikerne oppdager at investorene vil kreve en langt høyere rente for å finansiere gjelda.

I forhold til Hellas, ser det ut til at EU ønsker at grekerne skal gå inn i en kartoffelkur som uvegerlig fører til en dyp depresjon, men at musikken skal fortsette å spille overalt ellers.

Sagt på en annen måte: Grekerne må suge på labben for å skåne obligasjonseierne, herunder mange europeiske storbanker - og vårt eget Oljefond. Dette er åpenbart urimelig: Greske politikere og byråkrater har riktignok kokt bøkene og strødd om seg med penger som de reneste Stoltenbergere, men dette fritar ikke investorene for ansvar.

Å sidestille gresk med tysk statsgjeld med hensyn til risiko er hinsides enhver fornuft.

EUs og IMFs bailout (hvis den overhodet blir noe av, da engelskmenne i øyeblikket synes noe uvillige) er bare et forsøk på å kjøpe tid: man håper at problemene går over av seg selv (les; at veksten i verdensøkonomien blir som før).

Dette kan de bare glemme: krisen er ikke et spørsmål om forbrukertillit, men et resultat av at gjeldsgraden i samfunnet er for høy til at gjelda kan betjenes og at vi samtidig kan oppnå økonomisk vekst. Staten har dessuten skaffet seg mindre handlingsrom gjennom sin hodeløse overtakelse av bankenes gjeld.

En annen sak er at grekernes budsjettunderskudd er så stort at gjelda vil fortsette å vokse, en bailout til tross.

Skal krisa noen gang ta slutt, må gjeld destrueres og både långivere og låntakere må få lov å gå konk.

Dessverre vil dette føre til synkende aktivapriser - herunder aksjer og boliger - men det er ingen vei utenom.

Så enkelt - og likevel så vanskelig.

De fleste observatørene er livredde for det de anser som eneste alternativ til bailout: at grekerne trekker seg ut av euro-samarbeidet og defaulter.

Den beste løsningen er nok en akkord i ordnede former; obligasjonseierne får en skikkelig haircut basert på hva grekerne faktisk kan tilbakebetale.

Noen storbanker vil da gå konk, og det er her hunden ligger begravet. Kanskje øker faren for en ny finanskrise, men den faren er enda større ved de andre alternativene. Regjeringene bør deretter gjøre det de burde ha gjort ved forrige skillevei: nasjonalisere bankene i stedet for å overrisle dem med milliarder som belønning for total udugelighet og uansvarlighet.

En akkordløsning vil nok også gi sparetiltakene som likevel må gjennomføres større legitimitet blant den menige greker. De slipper da å dra hele børa selv, samtidig som de ser at også investorene får svi.

Uansett utfall blir vi nødt til å leve med et høyere rentenivå, men dette er bra: investorene trenger en påminnelse om at det følger risiko ved enhver investering - også til nasjonalstater.

Det er heller ikke dumt at folk lærer å sette tæring etter næring og at banksparing får en renessanse. Lavrentepolitikken har tvunget både enker faderløse til å spekulere i alt mellom himmel og jord for å slippe å oppleve at verdien av sparepengene reduseres.

Fordi politikerne ikke har turt å ta fatt på problemene med finansieringen av velferdsstaten.

Men egen pensjon - ja det er noe helt annet!

God grøt

Buffett

Omsorg for de unge!

2010-03-03T21:06:00.007+01:00

I dag presenterte Finanstilsynet sine nye retningslinjer for boliglån.

Ikke et øyeblikk for tidlig.

Finansnæringens Fellesorganisasjon er - ikke akkurat overraskende - misfornøyd. Adm. dir. Hyttnes stilte sin til imponerende inkompetanse til offentlig skue i beundringsverdig grad. Infantilitet på dette nivået kan man kanskje forvente i DnBNOR EiendomsMarkedet - eller i hvert fall i Dine Penger:

Finanstilsynets krav rammer de unge
Førstegangssøkende er taperen i Finanstilsynets nye krav til bankene ifølge Finansnæringens Fellesorganisasjon.

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er ikke bekymret for de nye retningslinjene til Finanstilsynet når det gjelder utlånsprakisen , men er urolig for at de særlig rammer dem som skal låne til bolig for første gang.

- Vi tror bankene nokså greit skal kunne leve med tilsynets anbefalinger. På den annen side vil anbefalingene blant annet ramme unge i etableringsfasen som skal inn på boligmarkedet, skriver administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon i en pressemelding.

Dr. Shtokman: Å, jasså? Førstegangskjøpere med begynnerlønn og uten foreldre i ryggen har ingen som helst mulighet til å kjøpe bolig i dagens marked. I hvert fall ikke til å beholde boligen særlig lenge hvis rentene stiger!

Hadde Hyttnes hatt økonomisk kompetanse utover søndagsskolen hadde han nok ant at billige lån til Gud og hvermann - er det som har drevet boligprisene i mange år.

Hyttnes "omsorg" har allerede gjort boligene for dyre for førstegangskjøperne!

Omsorg for de unge er nok det siste han har i tankene. I den grad han har slike følelser, er det nok mer for egne penger, og egen boligformue.

De gamle forslitte frasene om "generasjonsrøveri" og "å trekke stigen opp etter seg" har vel aldri vært mer aktuelle:

La de unge være gjeldsslaver, bare JEG har det bra!

Skogstad Aamo i Finanstilsynet har heldigvis fortsatt utdannelsen etter søndagsskole/framhaldsskole:

Overrasket
Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo reagerer med overraskelse på Hyttnes' uttalelse.
- Vi har vært i samtaler med FNO under utarbeidelsen av reglementet, og dette er nye signaler fra Hyttnes i forhold til hva han har sagt før. Jeg tror ikke han har sagt dette, og jeg venter dermed med å kommentere det videre før det er dobbeltsjekket at dette virkelig er Hyttnes' kommentarer, sier direktøren på pressekonferansen.
- Når det er sagt så vil reglene medføre at flere unge er avhengige av hjelp hjemmefra for å kunne stille med nok egenkapital til boligkjøp, sier Aamo til E24.

Ikke høye lån
Hyttnes reagerer også på at Finanstilsynets uttalelser om norske bankers lån med høy belåningsgrad.
- Det er ikke holdepunkter for eller støtte i Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for at andelen boliglån med høy belåningsgrad er et problem i Norge. De bankene som evt har en relativt sett stor andel av slike eksponeringer bør møtes med høyere kapitalkrav og ikke generelle krav som gjøres gjeldende for alle banker, sier Hyttnes.
Hyttnes viser til at i følge boliglånsundersøkelsen hadde 38,5 prosent av boliglånene i undersøkelsen en belåningsgrad høyere enn 80 prosent.

Dr. Shtokman: For oss som behersker prosentregning av aller enkleste sort, er disse tallene urovekkende. For å si det mildt. Problemet med Hyttnes, er at han tar det for gitt at Staten vil redde bankene også neste gang de kommer i problemer. Dermed kan de ufortrødent låne ut i bøtter og spann til fulle sjømenn i alle verdens havner; fra Timbuktu til Baltikum, Hellas og Norge. De kan fortsette som før: finansiere langsiktige boliglån med kortsiktig finansiering.

Løsningen er enkelt og ubyråkratisk: en SMS til Stoltenberg, og saken er biff. Naturligvis helt uten betingelser fra Statsministeren.

En nisse i fåreklær

Mens haien er dømt til evig bevegelse i sin søken etter oksygen, er bankene avhengig av stadig fler førstegangskjøpere som de kan skvise til siste cent.

Dette kaller de "omsorg".

mvh
Dr. Shtokman

It´s the weather, Stupid!

2010-03-01T20:57:00.014+01:00

De siste ukene har snakkehoder av alle fasonger og farver skyldt på været: Økende ledighet, synkende boligbygging og -salg.

Snøen har skylda!

Stadig dårligere steming blant forbrukerne.

Helvetes vinter!

Før hadde man i det minste Bush og/eller fanatiske muslimer å skylde på.

Her hjemme har også enkelte blitt bitt av værbasillen, og hva er vel da naturligere enn at også Orions Myrseth forbanner værgudene. Han regner dog med at snøen kun skjuler de grønne skuddene for en stakket stund, og ser på dette som en

Flott kjøpsanledning
Hvor stor er faren for en ”double dip”? Den siste tidens skuffende økonomiske rapporter fra USA og Europa gir grunn til bekymring, men skyldes mest sannsynlig midlertidige faktorer som dårlig vær. Enn så lenge heller vi derfor mot at konjunkturoppsvinget er intakt og at den globale ekspansjonen vil fortsette. I så fall er den rådende svakheten på børsen en flott kjøpsanledning, avslutter Myrseth.

Da er saken klar, Børsene SKAL ned! - Langt ned!

Jeg glemmer i hvert fall ikke med hans herostratiske haussing av KOA på et tidspunkt da selv drosjesjåfører og skopussere hadde forlatt skuta - fordi vi var på vei inn i en langvarig resesjon. Ei heller hans klokkertro på Bernankes rentesenkninger seinsommeren 2007.

Nå viser det seg imidlertid at været ikke har vært like ille hele vinteren. I januar opplevde USA en formidabel forbruksvekst:

Shoppehopp i USA
Amerikanere handler nå like mye som for to år siden.
Forbruksveksten var på 0,3 prosent i januar, og steg med det til det høyeste nivået siden mai 2008. Det er nok et bevis på at en moderat oppgang nå er igang, ifølge det amerikanske handelsdepartementet.
Den amerikanske økonomien er omtrent to tredjedel forbruksdrevet.
Samtidig steg inntektene med 0,1 prosent i januar, og med et forbruk som vokser raskere enn inntektene falt den private spareraten til 3,3 prosent fra 4,2 prosent i desember.
Det er den laveste spareraten siden oktober 2008.

Oj, oj!

Her trosser shopperne tyngdekraften: De handler som fulle sjømenn - til tross for massearbeidsledighet, tvangsauksjoner og null kredittverdighet.

Til tross for at myndighetene får inn stadig mindre skatt og "moms"!

Mish har mye bra grafikk i dag. Her kan vi formelig se forbrukerne sikle etter mer og mer shopping og at økonomien går så det griner....

State Income Tax Receipts

State Income Tax Receipts Percent Change From Year Ago

Total Loans and Leases Percent Change From Year Ago

Total Loans and Leases

Total Revolving Credit

Total Revolving Credit Percent Change From Year Ago

Housing Starts

Mindre påaktet, men minst like spennende er utviklingen i vekstmaskinen Midtens Rike. Her har man pøst på med stimuli i den grad at selv de mest hardbarkede keynesianere, ja til og med Terra-Jan, må tørke en tåre i øyenkroken:

Sales of new homes halve in February
NEW home sales halved in Shanghai in February during the holiday season while the average price remained almost unchanged despite a record low transaction volume.
Sales of new homes, excluding those designated for relocated residents under urban redevelopment, plunged 54 percent from January to 320,000 square meters, the lowest monthly volume registered by Shanghai Uwin Real Estate Information Services Co since it began to track the local market in 2005.
The February drop was the second retreat of more than 50 percent this year. In January, about 700,000 square meters of new homes were sold across the city, a dive of 51 percent from December 2009.

Dæven her er resesjonen over for lengst.

Kenneth Rogoff snakker om at kollapsen kommer i løpet av neste ti år.

Her tar han sørgelig feil.

Den kommer nok ganske snart.

Mvh
Sr. Shtokman

Spot on fra Spetalen!

2010-02-15T21:16:00.008+01:00

DN presenterte oss i dag for en bekymret Spetalen som ”Venter på den store smellen” og derfor velger å plassere formuen i bank.

Ikke nok med det. Han spår også at Vesten vil miste sitt økonomiske hegemoni og at velferdsmodellen i disse landene står for fall. Hvilket naturligvis lokker fram de underligste kommentarer i nettavisene. En del (høyst sannsynlig ”invistorer”) regner med at dette bare er nok et triks fra Spetalen for å lure til seg aksjer til bunnkurser. En god del av innleggene flommer for øvrig over av misunnelse over Spetalens økonomiske situasjon. Det er antakelig bare flaks at mannen har 1,7 milliarder i banken.

Det er det ikke.

Dessuten - han har antakelig rett!

I hvert fall i sine spådommer om den økonomiske utviklingen.

Ikke dermed sagt at det vil være lurt å ha pengene i banken under enhver omstendighet.

Får deflasjonen spille ut – og det bør den – etter vår mening, gjelder regelen Cash is King.

Dessverre driver sentralbankene i de store vestlige landene QE i omfattende skala, samtidig som landene tar på seg en etter hvert uhåndterlig statsgjeld.
Hvis ikke alle har forstått det: statsgjeld er intet annet enn en utsatt skatt.

I USA tilsvarer den offisielle statsgjelda ca 6-7 års skatteinngang. Sagt på en annen måte: Hver skattyter skylder skatt for 6-7 år...
Men i virkeligheten er det langt verre: pga av andre forpliktelser man ikke har satt av penger til – som eks. pensjoner, medicare og medicaid - skylder hver enkelt skattyter skatt for 50-60 år!

Vedvarende gigantunderskudd på statsbudsjettet gjør ikke saken bedre.
Ei heller det faktum at rentenivået bare kan gå en vei: oppover. Du verden som det går med betjeningsevnen da!

Et annet land som er i samme situasjon er Japan. Landet har riktignok den fordel at innbyggerne er særdeles flittige sparere, og at statsgjelden for en stor del er finansiert innenlands. Dette har man greid til tross for et rentenivå nær 0 i mange år. Dessverre er befolkningen aldrende. Med den følge at pensjonsfondene etter hvert blir nettoselgere av obligasjoner.

Hvordan skal staten da finansiere ytterligere statsgjeld – og hvilken rente må de betale til utenlandske investorer?

Demografi er i det hele tatt et nøkkelord: Den vestlige verden har jevnt over en aldrende befolkning, og produktiviteten for samfunnet under ett er dømt til å falle. I tillegg har man allverdens dyre velferdsordninger – uten at man har funnet det nødvendig å spare på forhånd.

Norge er som alltid anderledeslandet: hele det politiske etablissementet klapper hverandre på ryggen og forteller hverandre hvor flinke de har vært som sparer gjennom oljefondet, og hvor nøysomme de er som ”holder seg til” handlingsregelen. Som Spetalen korrekt hevder: faller DOW med 50%, forsvinner også det meste av fondet.
Handlingsregelen står for øvrig også for fall: aldri i livet om man greier å samle seg til en eneste innstramming! Se bare hvordan det gikk med AFP og de offentlige pensjonene!

For ikke å snakke om diskusjonen rundt sykelønnsordninga. Inkluderende arbeidsliv, ekspertutvalg og en statsminister som ber folket om råd – resultatet er gitt: enda mer sykmelding/uføretrygding og enda mer ressurser til et hurtigere enn lyset ekspanderende NAV.

Det finnes bare en løsning – men ingen har ryggrad nok til å komme med den, enda mindre forslå noe slikt: karensdager og redusert sykelønn!
Dessuten er handlingsregelen utgått fra analyser som aldri vil holde vann: Oljefondet vil aldri i verden kunne gi 4% avkastning over lengre tid. Det beste man kan håpe på – tror vi – er 0 – og da må Oljefondet organiseres på et helt annet vis...

Det mest betryggende med sentralbankenes finansalkymi – som for en stor del består i å kjøpe opp råtten gjeld til full pris, samt å kjøpe opp mesteparten av egne statsobligasjoner, er at de styres av de samme som forårsaket krisen, med samme idelogisk forvirrede fundament og med de samme metoder.
Dette kan jo bare gå bra!

Børsene kan jo doble seg – som vår venn Terra-Jan spådde rett før de var redusert til en drøy tredjedel...

Muligheten er faktisk til stede; DOW kan nå både 20, 30 og 40.000 poeng, men da snakker vi om inflasjon. ”Invistorene” føler da muligens at de har tjent en haug med penger, selv om matvarer og bensinpriser er 8-doblet i samme periode...

Sentralbankenes desperate kamp for å reflatere aktiva kan gi frukter, men vi kan heller ikke se bort fra at alkymien fører til hyperinflasjon.

Uansett deflasjon eller inflasjon: veksten kommer til å bli svak i mange, mange år framover!

Årsak?
Gjeld, gjeld og atter gjeld.
Landene i den vestlige verden har ikke bare skyhøy statsgjeld å forholde seg til. Selv om bankene er bailet ut, er innbyggerne like gjeldstyngede som de var, hvilket ikke føles bedre etter hvert som arbeidsledigheten øker og flere og flere må jobbe på McDonalds i stedet for som systemprogrammerer.

Hva skjer når OptionARM slår til for full kraft - i et USA hvor boligmarkedet allerede ligger med brukket rygg - og arbeidsledigheten (U6) er på 17,3%?

Her bør legges til at Ola Dunk er langt mer forgjeldet enn sine amerikanske slektninger; lurt opp i stry av troen på den stadig ekspanderende velferdsstaten og Terra-Jans hellige evangelium: De inn i evigheten og stratosfæren økende boligpriser.

Ola har heller ikke skjønt verdien av produksjon; utover at man henter fisk i havet og olje under. Foruten strøm i landets fossefall. Troen på at vi alle kan klippe håret på hverandre – eller aller helst jobbe som sosionomer står støere i folkesjela enn selve Dovre.

-Oljeproduksjonen i Norge er snart halvert i forhold til toppen-
-Gassen vår vil på langt nær oppnå de prisene byråkratene i Finansdepartementet har kalkulert med.
-De største handelspartnerne våre har skyhøy statsgjeld, og får antakelig lav vekst i åra som kommer.
-Industrien vil bli utkonkurrert; dels pga rotteracet hvor de vestlige landene ”konkurrerer” om hurtigst mulig devaluering av valutaene sine.

Men hovedsakelig fordi arbeidslønningene i Norge er for høye.
Her må det sies at myndighetene i sin uendelige visdom har sett problemet; for å senke lønningene har man gått til det skritt å importere nye innbyggere i et halsbrekkende tempo.

En annen årsak til arbeidsinnvandringen er nok velferdsstatens pyramidable struktur; uten tilstrekkelig oppsparing er den avhengig av en stadig tilstrømming av nye skattytere.
Og oppnår i stedet myriader av nye klienter.

Norge ER i en særstilling. Med vår ufattelige kapital kunne vi valgt annerledes; men gjør det ikke.
Vi kunne valgt produksjon framfor forbruk.
Vi kunne valgt litt smerte i dag i stedet for mye i morra.
Men gjør det ikke.

Dr. Shtokman

Det Danske Boligmarked - Del V

2010-01-11T19:34:00.008+01:00

Tidlig på høsten i 2007 stiftet Krakk!leserne bekjentskap med Thomas Borgsmidt. Dengang ga han oss sine dystre prognoser for det danske boligmarkedet. Prognoser som ser ut til å ha blitt oppfylt - og vel så det. Nedenunder vil Thomas fortelle oss om ståa pr. idag. De tidligere artiklene i serien finner du her:

Det danske boligmarkedet - Boligkrakkets anatomi 301007
Det danske boligmarkedet - del IV 051007
Det danske boligmarkedet del III 260907
Det danske boligmarkedet - del II 120907
Det danske boligmarkedet - del I 110907

Det Danske Boligmarked - Del V

For mere end 2 år siden spåede jeg et sammenbrud på det Danske boligmarked – det tør siges, at jeg fik ret – desværre.

Hvordan er det så gået?
Lad os se på priser og handler.
Priserne i Hovedstaden er faldet med noget, der ligner 20 % siden da.
Handlerne er tilsvarende drønet ned hvor 2008/09 er de værste 12 måneder i statistikkens historie.

Figur 1 - priser

Figur 2 - handler

Der har været en del skriverier om at ”Finanskrisen” kom til landet ganske uvarslet og overraskende. Det er jo rent vrøvl.
Ser man på grafen over renten, så var renten allerede begyndt at stige inden! Faktisk nåede den et toppunkt, da jeg berettede jer om det.

Figur 3 - renten

Som sådan var prisniveauet ganske uholdbart: Renten var steget så meget, at rente gange pris var kommet udenfor rækkevidde – medmindre man havde en spekulationsgevinst i ryggen. Dvs. der var ikke nogen, der havde råd til at købe første ejendom på selv en god indtægt.

Det forhold knækkede Roskilde Bank A/S. Banken havde ukritisk udlånt penge til spekulanter, der dels byggede alt for dyrt på steder folk ikke havde lyst til at bo.
Dels havde man belånt ejendomme blandt spekulanter, der åbentlyst byttede ejendomme til stadig højere priser: ”Hvis du vil købe mit skur for 20 mio. kr., så køber jeg dit skur for 20 mio. kr. – så låner vi pengene i banken.”
Nu er der så det ubehagelige ved sådanne lån – de skulle jo gerne betales tilbage. Det kunne man naturligvis ikke, bla. fordi aktierne begyndte så småt at falde i kurs – hvad havde man lånt pengene til ellers ? Da renten så også steg, tja, så kunne man ikke betale renten.
Det forårsagede Bankpakke 1, hvor staten gik ind og garanterede indlånernes penge – og de andre banker måtte så betale tabet. Det affødte en stor surhed hos bankerne – Direktør Peter Straarup (Danske Bank) var ude og belære Roskilde Bank om, at de havde været meget dårlige bankfolk. Komikken blev ustyrlig, da det mindre end en måned senere viste sig, at Stein Bagger med sit IT-factory havde franarret Danske Bank ca. 1/3 mia. kr. Det var slemt nok endda; men så gik Lehmann Brothers ned med deres subprimeobligationer – hvor tabet var så stort at forsikringen ikke kunne dække – ja, ikke før den amerikanske stat garanterede.
Med de beløb Danske Bank havde i klemme i subprime – og i en elendig irsk bank, som var købt mere end alt for dyrt – så var der – ikke overraskende – ikke andre banker, der havde den store lyst til at låne Danske Bank penge. Nu måtte Straarup – askegrå i ansigtet - tigge Staten om hjælp. Det blev så Bankpakke 2.

Konsekvensen for boligmarkedet var, at nu kunne man lige pludselig IKKE låne penge til at finansiere et huskøb.

Dernæst raslede aktiekurserne ned, så mange af de lån, der var givet med sikkerhed i aktier, de var ikke særlig sikre mere. Det var så situationen i efteråret 2008 – den blev så heller ikke bedre af, at udlandet begyndte i stor stil at sælge Danske realkreditobligationer tilbage – alene på én dag i oktober 2008 måtte Nationalbanken købe for 15 mia. kr – uden, at der skete det fjerneste med valutakursen. Nu blev Nationalbankdirektøren også grå i ansigtet (det er sådan en nobel farve).

For at gøre situationen værre skulle alle de variable obligationer refinansieres inden årets udgang. Nu var gode dyr rådne!
Man måtte lave en Pensionspakke: Pensionskasserne tabte dagligen massivt på deres aktier, og hvis de skulle have penge til at købe realkreditobligationer, så kunne de ikke sælge ud af deres beholdning af fast forrentede obligationer – de ville nemlig give yderligere tab, hvis man skulle sælge for 100 mia. kr. af dem i løbet af en uge. De tyske statsobligationer man havde blev solgt. Der blev skaffet likviditet ved, at Statsministeren fløj over og snakkede med sin gode ven George – om man dog ikke kunne låne – bare en 15 mia. dollars, bare til efter jul! Stakkels Statsminister! Hans bukseknæ var godt slidt.

Bankerne kunne så låne billige penge i Nationalbanken til at købe realkreditobligationer for – realkredit institutterne lå ved årsskiftet 2008/09 med op til 1/3 af deres udstedte obligationer i egenbeholdningen – formentlig belånt af Nationalbanken.
Alt dette finansierede Nationalbanken med en massiv udstedelse af statsobligationer – kun den omstændighed, at andre staters obligationer var endnu ringere (og at Danmark ikke har nogen udlandsgæld af betydning) gjorde, at man kunne finde købere.

Det er den væsentlige internationale situation: Før ”Finanskrisen” optog bankerne selv lån i udlandet, nu er det staten, der optager lån – og låner videre til bankerne.

For boligmarkedet betød det, at da renten var høj, havde ingen råd til at købe huse og ejerlejligheder – da renten blev presset ned, så kunne folk ikke låne.
Det betød jo naturligvis, at priserne raslede ned.

Dette prissammenbrud betød at sælgerne ikke kan sælge!
Har man købt til 3 mio.kr. – og selvfølgeligt har lånt alle pengene (og taget et lille let forbrugslån oveni) – så betaler man dels ikke afdrag; men kun en rente på 2% eller 40.000 kr/år efter skat. Sælger man igen, får man kun 2 mio. kr. for ejerlejligheden.
Det betyder, at man nu skylder 1 mio. kr. væk – og har ikke noget sted at bo.
Ikke nok med, at man skylder 1 mio. kr.; men renten er nu 8% - eller 50.000 kr/år efter skat, altså mere end hvis man var blevet boende og ikke havde solgt! Men det bliver værre endnu; sådan et lån skal afdrages over 10 år! Det vil sige: 100.000 kr/år ekstra – efter skat, fordi afdrag skal betales med rigtige beskattede penge. Altså det er i almindelighed 2-3 gange dyrere at sælge (med tab) end det er at blive boende.
Et salg i dag vil totalt ruinere en boligejer, der har købt efter 2004.

Dette er den såkaldte Kærlund-effekt, som rammer insolvente.
Der udbydes så at sige ikke ejerlejligheder i København på mellem 60 og 75 kvm i dag.

Det har nu ikke betydet det store for tilflytterne: Der er et rimeligt velfungerende almen nyttigt boligbyggeri (der også har bygget alt for meget) og de lejligheder, som spekulanterne ikke kan sælge, bliver lejet ud.
Det er derimod alvorligt for de insolvente ejere! Befolkningstilvæksten i København består udelukkende af nyfødte! Forældrene kan ikke flytte ud til forstæderne, som ellers er mønstret. Børneinstitutionerne i omegnen bliver nedlagt og de Københavnske er overfyldte.

Nu får vi se om handlerne kommer i gang med en rente på 1,8% - jeg tvivler!

a)Forskellen mellem den lange og den korte rente er på 3½%. Det betyder, at alle regner med en renteforhøjelse. Det tænker køberne ikke over; men bankerne – og kreditforeningerne – kunne i dag ikke finde på at låne penge ud, medmindre man er mere end sikker på, at lånerne kan betale den høje rente.
b)Banker og kreditforeninger har haft massive tab på udlånet til spekulanterne! De tab skal dækkes – og der er kun lånerne til det. Specielt realkreditforeningerne har den mulighed at vælte tabene over på lånerne ved at forhøje ”administrationsbidraget”.
c)Arbejdsløsheden er hastigt stigende, så ikke alene dem, der bliver arbejdsløse kommer i knibe; men andre, der frygter for deres job, de køber altså ikke hus i den situation!

Hvordan kommer vi ud af denne uheldige situation?

Det enkle svar er: Det gør vi skam heller ikke!

Stiger renten – om det skyldes inflation eller bare at investorerne vil have lidt penge tilbage – så forvandles de insolvente lånere hurtigt til illikvide. Der er ikke nogen, der betaler af. Realkreditudlånet er forsat steget – det lidt, der bliver handlet, er købt for lånte penge (ja folk dør også i Danmark); men værre er, at de variabelt forrentede lån, der i ”gamle dage” (for 2 år siden) udgjorde 40% af udlånet, er nu oppe på 2/3. Der er folk, der tror, at de kan nå at skifte de variable lån ud med fast forrentede inden de fast forrentede også stiger! Det er lidt som at prøve, at nå en bus, der er startet.

Falder renten yderligere – om det skyldes deflation eller ej, så forbliver restgælden over prisen: Renten er faldet til inflationen! Realrenten er 0%. Kommer der deflation, så stiger arbejdsløsheden og dermed de samlede lønindkomster. En anden faktor er, at pensionskassernes formue: Den kan ikke dække de forpligtigelser, man har indgået overfor pensionssparerne, når ”værdi”papirerne ikke betaler nogen rente – for slet ikke at tale om afdrag!

Thomas Borgsmidt

Grønne skudd - i outer space

2010-01-08T19:32:00.012+01:00

Med en løsning på alle problemer...

Vi har hørt det i månedsvis: Ben Bernanke reddet verden fra den store depresjonen. At han ikke så hverken bolig- eller finanskrisen komme, og selv faktisk var med å berede grunnen for krisene - er det de færreste som er klar over, og enda færre som husker.

Kjenner man ikke årsakene, skal man ha bra flaks hvis man løser problemene!

De grønne skuddene spirer overalt; fra USA med sine 10 prosent ledighet til Kina med galopperende kredittvekst - til tross for folketomme gigantvarehus og tomme luksusbydeler. For ikke å glemme kilometervis med skip i opplag i Singapore.

Resultatet av Option ARMs vil så smått begynne å tikke inn mot slutten av året. Uten at noen lar seg bekymre av dette. I hvert fall ikke MSM.

I dag kom den månedlige sysselsettingsrapporten fra BLS, og interessen var som vanlig stor – og - omvendt proporsjonal med forståelsen av feltet. Her på Krakk! er vi så glade i statistikk fra BLS at vi har omtalt dem en rekke ganger:

Og vi som elsket Amerika 090508
2008 - A Crash Odyssey: Part One – Tallmagi til besvær 050108
De gærne har det godt 061207
Bullshit! 041107

Heldigvis har vi nettet og bloggere av Mish sin kaliber. I artikkelen
Jobs Contract 24th Straight Month; Unemployment Stays At 10,0%. viser han at alt ikke er like rosenrødt over there.

So much for ideas that the string of job losses would end this month. And with a massive revision to the Birth/Death model coming up, it might be another 2 months before we see it happen.
I would like to point out upfront what a joke the announced unemployment rate is. According to Bernanke himself, it should take 100,000 jobs a month to keep up with the birth rate and immigration. Instead the civilian labor force dropped by 661,000 and those not in the labor force dropped by a whopping 843,00 workers.
There are now a whopping 2.5 million people without a job but want one, yet are not counted as unemployed.
So yes, the "official unemployment rate" can hold its own or even drop with this kind of nonsense, but the announced unchanged unemployment rate holding steady at 10% is a brutal distortion of reality at best.
-----
Highlights
• 85,000 jobs were lost in total vs. 11,000 jobs last month.
• 53,000 construction jobs were lost vs. 27,000 last month.
• 27,000 manufacturing jobs were lost vs. 41,000 last month.
• 04,000 service providing jobs were lost vs. 58,000 added last month.
• 10,000 retail trade jobs were lost vs. 15,000 last month.
• 50,000 professional and business services jobs were added vs. 86,000 added last month.
• 35,000 education and health services jobs were added vs. 40,000 added last month.
• 25,000 leisure and hospitality jobs were lost vs. 11,000 last month.
• 21,000 government jobs were lost vs. 0 lost last month.

A total of 81,000 goods producing jobs were lost (higher paying jobs). Professional services contributed to to the plus side.
------
Birth/Death Model Revisions

After the typical in January in which the Birth/Death Model revisions bore some semblance of reality, the Birth/Death numbers remain in deep outer space.
At this point in the cycle birth death numbers should have been massively contracting for months. The BLS is going to keep adding jobs through the entire recession in a complete display of incompetence.
Please note that one cannot subtract or add birth death revisions to the reported totals and get a meaningful answer. One set of numbers is seasonally adjusted the other is not. In the black box the BLS combines the two coming out with a total. The Birth Death numbers influence the overall totals but the math is not as simple as it appears and the effect is nowhere near as big as it might logically appear at first glance.

-----
Grim Statistics

The official unemployment rate is 10.0%. However, if you start counting all the people that want a job but gave up, all the people with part-time jobs that want a full-time job, all the people who dropped off the unemployment rolls because their unemployment benefits ran out, etc., you get a closer picture of what the unemployment rate is. That number is in the last row labeled U-6.
It reflects how unemployment feels to the average Joe on the street. U-6 is 17.3%. Both U-6 and U-3 (the so called "official" unemployment number) are poised to rise further although most likely at a slower pace than earlier this year.
Looking ahead, there is no driver for jobs and states in forced cutback mode are making matters far worse.
--------

Alle tror at børsen når stratosfæriske nivåer i løpet av kort tid: aksjemarkedet ser jo framover, må vite, og selv om inntjeningen ikke er all verdens nå, vil den bli det neste år. Det de fleste glemmer er at myndighetene har oppfattet hele finanskrisen som en forventningskrise, og slett ikke ser det dypereliggende problemet.

Og hva er så det dette?

Opprinnelig var problemet gjeldskrise og overbelåning i privat sektor.

Nu går alt så meget bedre - og vi risikerer en enda større gjeldskrise i privat sektor - i hvert fall for husholdningene, men nå også for hele nasjoner.

En ting kan man i hvert fall glemme: USA som motor i verdensøkonomien de neste årene. Gjeldsgraden er så høy - og arbeidsledigheten så betydelig at det vil ta årevis å komme opp til aktivitetsnivået før krisen.

Vi får satse på Kina - at de greier å håndtere sine egne gjeldsproblemer og samtidig øke sitt interne marked.

For det er de som etterspør råvarene våre.

Hvis ikke får vi satse på etterspørsel fra små grønne menn.

Nvh
Dr. Shtokman

UNCUT: Statsministerens nyttårstale

2010-01-03T20:05:00.012+01:00

Stoltenberg med originalmanuskript og sensor

Også i år greide Krakk! scoopet med å få tak i nyttårstalen til ”Den Nye Landsfaderen” – før Schjøtt Pedersen og Flåthen fikk lagt sine klamme hender på dokumentet (fjorårets tale finner du i De udugeliges Diktatur II).

De utelatte/sensurerte avsnittene er kursivert og satt i klammer:

Kjære alle (mine undersåtter) sammen

Kornlagrene er blant de første offentlige bygninger vi kjenner fra de tidligste sivilisasjoner. De inneholdt nødhjelp for de årene avlingene slo feil. Vi husker fortellingen om Josef som rådet faraoen i Egypt til å spare på kornet fordi det etter syv fete år ville komme syv magre. Det er eldgammel lærdom at vi bør spare i gode tider for å ha til dårligere tider.
(Det er derfor vi har latt være å vedlikeholde veier, bruer, jernbane, vann- og kloakk, skoler osv i årtier. Vi har heller prioritert å ha verdens høyeste andel på trygd/offentlig sektor.)

Det siste året har verden opplevd det kraftigste økonomiske uværet siden 1930-tallet.

Den internasjonale stormen har også rammet Norge. Vi har en liten, åpen økonomi der halvparten av det vi lager, blir solgt til utlandet. Når markedet forsvinner der ute, rammes vi her hjemme. Folk som produserer bildeler, smelter aluminium eller bygger båter, har mistet jobben fordi utlendinger ikke kjøper det de lager.
Å miste jobben er først og fremst tøft for den som blir stående uten arbeid. Men arbeidsledighet går også utover fellesskapet. Når det er færre som skaper, blir det mindre å dele. Under krisen har vi brukt mye ekstra penger på å holde hjulene i gang. Vi kunne bruke mye i dårlige tider fordi vi har holdt igjen i gode tider. Slik kan vi si at vi følger det rådet Josef ga faraoen, om enn på en litt annen måte enn i det gamle Egypt. Egypterne bygget kornlagre. Vi bygget pensjonsfondet (på sandgrunn.
Fondet er riktignok ikke stort nok til å ta av for eldrebølgen, ukontrollert uføretrygding og de flotte førtidspenjonene jeg har innført for mine klienter.
Egentlig kan det ikke engang ta av for etterslepet i vedlikehold av infrastruktur og eldreboomens konsekvenser på helsevesenet fordi vi har plassert en stor andel i usikre amerikanske papirer. For ikke å snakke om de greske, men vi gjør en helhjertet innsats for å skjule sannheten ved blåse luft i boblene igjen.)

Historien inneholder mange eksempler på hvor galt det kan gå når man i gode tider glemmer at tidene alltid snur. Fra 1500-tallet (ranet) innførte Spania store mengder gull fra Amerika. (I likhet med oss var de helt prisgitt råvarer, men hadde liten produksjon av ferdigvarer.) Rikdommen ble brukt til å kjøpe luksusvarer til overklassen, til skattefritak for adelen og til å føre kriger. Arbeid ble sett ned på. (Dette er helt i tråd med vår egen politikk.)

Derimot arbeidet de hardt i land som England, der de produserte tøy og andre varer som de solgte til Spania. Dette førte til at engelskmennene snart lå langt foran spanjolene i velstand og utvikling. I Spania var det for sent da en kongelig rådgiver endelig innså misforholdet mellom den store gullbeholdningen og den lave produksjonen og oppdaget at: ”Arbeid er rikdom.” (Dette har jeg nylig lest, og kom som en gedigen overraskelse.)

I 1946 sa Norges finansminister Erik Brofoss det slik: “Vi må fri oss fra forestillingen om pengene som grunnlag for levestandard og velstand. La oss alltid ha for øye at vi lever av hverandres arbeid, og jeg understreker hverandres arbeid, ikke andres.” Her ligger også svaret på et av de spørsmålene jeg oftest blir stilt: “Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?” Svaret er at vi skal leve av hverandres arbeid. Som vi (ville ha gjort i dag, var det ikke for oljen) gjør også i dag. Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap (ville ha vært) er mange ganger større enn verdien av oljeformuen (hvis vi ikke hadde hatt 2/3-deler av befolkningen på trygd/stuet inn i offentlig sektor). For å si det enkelt: Hvis det utenkelige skulle skje at vi alle satte oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år. Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd. Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid. (Det er derfor jeg har sørget for de gunstige afp-ordningene.)

Gjennom å bygge broer tilbake til arbeidslivet for dem som er uføre, men som har et ønske om å bidra. Ved å la de mange friske og oppegående eldre kombinere arbeid og pensjon. Ved at de som er nye i landet kan lære norsk, slik at de lettere kommer i jobb. (Dette siste blir imidlertid ikke lett, da de fleste er analfabeter eller er uten noen form for relevant utdannelse og minstelønnene i landet er så høye at de fleste ufaglærte jobbene er rasjonalisert bort.) Og ikke minst ved at vi makter å få ned sykefraværet (som er høyest i verden tross verdens beste helsesystem og verdens høyeste andel uføretrygdede).

Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram, og en rettighet vi skal verne om (slik at skofterne og unnalurerne opprettholder en levestandard som er minst på høyde med de pliktoppfyllende. Dermed sørger vi for å bli gjenvalgt og jeg slipper nedverdigelsen i å stå skolerett ovenfor LO-lederen igjen). Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Først og fremst av hensyn til dem som er syke. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet. Vi vil ha et arbeidsliv med plass for alle og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte. Arbeidsgivere som bryr seg om sine medarbeidere er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær. (Det er derfor fraværet er klart høyest i kommunesektoren.) Vi vet at vi skal leve av hverandres arbeid i framtiden, men vi vet lite om hva vi skal arbeide med (rent bortsett fra at det helst bør være i offentlig sektor, ispedd noe trygd og boligsalg).

Før jul var verdens ledere samlet i København for å forhandle fram en ny og forpliktende klimaavtale. Vi kom ikke i mål. Men vi tok et viktig første skritt. (Ingen i vår delegasjon tok buss eller tog, og selv tok jeg privatfly til tross for 17 daglige avganger til København og en relativt beskjeden timeplan. På kjøretøyet skal storfolk kjennes.)

Vi ble enige om det grunnleggende målet om å hindre at temperaturen øker med mer enn to grader. Vi ble enige om at vi må videre fra Kyotoavtalen, som bare omfatter noen industriland. Nå er alle de store utslippslandene med. Vi ble enige om hvordan vi skal kontrollere at klimatiltak blir gjennomført som avtalt. Og viktigst: vi ble enige om at verdens rike land skal være med og betale for klimatiltak i utviklingsland.

(Den rødgrønne regjeringen er meget opptatt av klimaet. Det er derfor Kristin gikk ut med oppfordringen shop så det svir! for et års tid siden. Selv ga jeg uttrykk for mine innerste tanker i Aftenposten 231209):

Forgjengeren Kjell Magne Bondevik manet til moderasjon i julehandelen. Statsminister Stoltenberg gjør det ikke, selv om han nettopp er kommet tilbake fra den store klimakonferansen om klodens fremtid,
-Er ikke nordmenn noen miljøbevisste miljøsvin?
-(statsministeren) Nei, det synes jeg blir en urimelig fremstilling. Mitt inntrykk er at nordmenn er opptatt av å leve miljøvennlig.
------
-Så den enorme julehandelen er ikke noe problem?
-(statsministeren) Jeg har ikke lyst til å gi folk noen råd om hva de skal handle. Det overlater jeg til andre. Min jobb er å sørge for at vi i felleskap fører en god miljøpolitikk og at vi gjør det vi kan for at folk har trygge jobber og inntekter. Et eksempel er frakt av fisk til Kina for å få den foredlet, og frakt tilbake til Norge igjen for salg.

-Men er ikke den norske fråtsingen et klimaproblem?
-(statsministeren) I fjor gikk våre utslipp av klimagasser ned, og jeg antar at de gjør det også i 2009, Vi må bryte ut av den gamle sammenhengen mellom forbruk og utslipp. Mange i-land er i ferd med å lykkes med det (fordi industrien flyttes til Kina).

-----

Vi har en historie med engasjement og vilje til innsats som gjør at vi i noen saker har en større rolle i verden enn det størrelsen på folketallet skulle tilsi. Vi forvalter en arv – fra Nansens (og Quislings) engasjement for flyktninger til Gro Harlem Brundtlands internasjonale lederskap i miljøspørsmål. Det gir oss et ansvar, for å ta ansvar (bare jeg selv slipper å møte den gemene hop på rutefly). Derfor skal vi fortsette kampen mot fattigdom. Derfor er vi til stede med soldater og sivile for å bidra til trygghet og gjenoppbygging i Afghanistan og Tsjad ( – i hvert fall fram til mai). Og derfor skal vi anstrenge oss hver dag for å løse klimaproblemet (– riktignok uten å redusere forbruket her til lands). Dette er felles problemer vi må løse, i fellesskap, (og de fattigste må betale prisen). Vi skal løse dem med hverandres kunnskap og hverandres arbeid (men jeg vil helst ha æren selv, slik at jeg kan få en internasjonal toppstilling uten skatt, og med bedre betaling enn Jagland!)
--------------

Godt nytt år!

Dr. Shtokman

Mens vi venter på Buffett: "Krakknissens siste håp" eller "Den som ler sist, ler best"

2009-12-10T18:43:00.014+01:00

Bagdad-Bob i kjent positur

Verden går framover. Obama mottar Nobels Fredspris i Oslo og kvitterer med å sende nye titusener inn i Afganistan. Jagland tørker en tåre fra øyenkroken etter sine femten warholske minutter hvori opptatt hans sagnomsuste oppvisning i Utøya-engelsk. Her mangler dog en og annen framstående politiker, men hva gjør vel det når disse er er erstattet med næringslivstopper, med plasser tildels sponset av skattebetalerne. Sannelig ser vi ikke selveste Rune Bjerke. Vel fortjent skulle vi tro; for slike evner til å sette bankens - og dermed landets - økonomi i fare vokser ikke på trær. Dessuten er han jo så god til å sende SMS.

Da er det deilig å være norsk - i Norge.

Det er alltid enklere å velge en kortsiktig og populær løsning framfor en permanent og god. Å skyve problemene foran seg til de er nærmest uløselige - er i sannhet politikernes fremste varemerke nåtildags, hvor de lange linjene er erstattet med øyeblikkelig behovstilfredsstillelse fordi befolkningen ikke lenger har ansvaret for eget ve og vel: Staten ordner opp! En befolkning tvangsforet til dyskalkuli av lillaskjerf/fotformskokledte horder, under mantraene "nei til matte!" og "alle er like flinke!".

Da virker selv den mest elementære prosentregning som gammelgresk.

For ikke å snakke om statisikk...

Krakknissenes egen statistiker, kjent under pseudonymet "K. Nisse", ønsker, politisk korrekt nok dialog med alle grupper; og har da også utarbeidet grafer for å tilfredsstille de fleste, uansett intellektuelt nivå, mental status eller livsfilosofi.

Mvh
Dr. Shtokman

Krakknissens siste håp eller "Den som ler sist, ler best"
Krakk! åpnet for et norsk publikum 15. mai 2007. Da hadde boligprisene i USA falt men minimalt: 2.6% siden toppen tidlig i 2006 [1]. Varselstemmene var imidlertid mange: Peter Schiff, Robert Schiller, Eric Janszen, Nassim Nicholas Taleb, Nouriel Roubini. Siden da har boligprisene falt 41% fra toppen i USA. Den globale boligboblens spektakulære sprekk har kommet samtidig - og vært vesentlig bidragende til - en dyptgripende global finanskrise. Passende nok var det første bildet på Krakk! "Bagdad Bob" som sier "There will be no house price crashes!". Mange ventet en dyp, dyp resesjon med en deflasjons-dynamikk på samme måte som 30-tallets store depresjon. De smarteste hadde imidlertid forutsett at myndighetene ville gå langt for å holde gjelds- og boligboblen oppe. Med basis i Norges Banks grundige historiske arbeid[2] og en del åpne kilder [3-8], kan vi presentere boligboblens historie i forskjellige utgaver.

Først, boligprisene i utgaven beregnet på Ola Dunk:

Her er alt i sin skjønneste orden. Grunnet våre herskeres uendelige visdom og moderne finansteknologi har boligprisene gjort oss alle rike. Det har vært et minimalt tilbakeslag grunnet noe støy der borte i Amerika. Men nå har de fått en ny sjef der borte som heter Sankt Obama som kan gjøre vann til vin og boliglån til penger, vinne to uvinnelige kriger med snille virkemidler. Jens og Siv og Kristin er også satt på saken og de deler ut penger fordi alle fortjener det, men spesielt bankene, så nå er boligfesten i gang igjen.

Så boligprisene for den som har et minimum av økonomisk kunnskap

Her er det justert for konsumprisindeks. Her er ikke lenger bolig en kilde til uendelig rikdom. Men den presumptivt sofistikerte vil se at boligprisene i Norge har ligget rundt 5000 2009-kroner per kvadratmeter gjennom store deler av 18- og 19-hundre tallet, med en liten boble rett før århundreskiftet. Det sees tydeligst i Oslo (ikke vist på grafen), da man ser en boligboble av store dimensjoner med et spektakulært krakk hvor boligprisene ikke tok seg inn igjen på over 100 år - det såkalte Christiania-krakket. Så har man fått en mega-boble fra 90-tallet og ut. Tross nominell boligpris-stigning siste året, er boligprisene et godt stykke unna toppen.

En annen variant får man ved å se på lønninger og boligpriser. Her strekker statistikken seg ikke lenger enn tilbake til 1930 og er ikke nødvendigvis komplett.

Men likevel - ta en titt!

Siden tidlig 90-tall har bolig blitt dyrere, dyrere og dyrere. 2008-boligen var så dyr målt i lønn at man må tilbake 60 år for å finne et dyrere boligmarked - kun få år etter andre verdenskrig!

Så boligprisene for enten den gale marginale konspirasjonsteoretiker - eller for den som vil le sist og best:

Målt i unser gull per kvadratmeter er boligprisene på vei rett ned. Gullprisen lar seg i langt mindre grad manipulere av justeringer, finansreguleringer og andre triks fra den uhellige treenighet av finansindustri, politikere og mega-korporasjoner.

Etter enhver målestokk - både i gull, konsumprisindeks og lønn - er dagens boligboble uhørt og ikke sett på generasjoner. Boligprisen er synkende når man bruker en stabil valuta som referanse, og er nesten halvert. Jeg skal ikke påta meg å peke på den flom av bortforklaringer, unnvikelser, korrupsjon, arroganse og ignoranse som ligger bak dagens boligbobles vekst og fall. For å si det enkelt: myndighetene kan gjøre alt de vil for å nominelle boligpriser oppe. Det er meget mulig de klarer det i Norge. Men å opprettholde verdien på bolig - det blir som å kjempe mot tyngdekraften. Krakknissene vil få rett - men det kommer ikke til å være så veldig hyggelig. Bankene skal reddes på ryggen til skattebetalerne og deres barn - hvor mye kan skattebetaleren egentlig bære? Norge har synkende oljeinntekter, en aldrende befolkning med store krav og alle sine verdier i bolig, og en politisk økonomi som er vridd inn på å fortsette et ikke bærekraftig status quo. Den dagen massene oppdager det vi allerede vet håper jeg du har nok Bjørn's lagret opp. God grøt, nisser!

Kildene for beregningene er gitt under [2-8]. Dette er ikke noe vitenskapelig arbeid, så noen unøyaktigheter er det vel men det store bildet er riktig. For de som trenger en tørrere fremstilling, se Grytten i Magma nr 5, 2009: Gryttens figur 2 er den samme som gitt her med boligpriser deflatert med KPI.

K Nisse

[1] Case-Shiller index
[2] Boligpriser 1819-2003
[3] Boligpriser 1985-2009
[4] Gullpriser 1968-2009
[5] Valutakurser 1960-2009
[6] Valutakurser 1819-2008
[6] KPI 1865-2009
[7] Gullpriser i GBP og USD 1819-1968
[8] Lønn 1930-2008

Change

2009-09-15T21:45:00.016+02:00

Obamas sjarm, utseende og utvilsomme intellekt har nok fått mangt et pikehjerte til å banke fortere; mang en åreforkalket sekstiåtter til for første gang å tro på Amerika - og et samlet norsk journalistkorps til ukritisk å hylle ethvert politisk utspill fra den kanten. Bushregimet etterlot ham dog en tvilsom arv, men han viser seg dessverre som nok et gissel for storkapitalen, eller rettere: storbankene (som forøvrig var betydelige bidragsytere til presidentkampanjen hans).

I dagens Big Picture har Ritholtz snappet opp en artikkel fra Huffington Post, skrevet av Dylan Ratigan:

Ratigan finner nok ikke de helt store endringene – i hvert fall ikke på det økonomiske området, og har heller ikke den helt store tilliten til politikerne:

The American people have been taken hostage to a broken system.
It is a system that remains in place to this day.
A system where bank lobbyists have been spending
in record numbers to make sure it stays that way.
A system that corrupts the most basic principles of competition and fair play, principles upon which this country was built.
It is a system that so far has forced
the taxpayer to provide the banks with the use of $14 trillion from the Federal Reserve, much of the $7 trillion outstanding at the US Treasury and $2.3 trillion at the FDIC.
A system partially built by the very people who currently advise our President, run our Treasury Department and are charged with its reform.
And most stunningly -- it is a system that no one in our government has yet made any effort to fundamentally change.
Like health care, this is a referendum on our government's ability to function on behalf of the American people. Ask yourself how long you are willing to be held hostage? How long will you let our elected officials be the agents of those whose business it is to exploit our government and the American people at any cost?
As hostages -- was there any sum of money we wouldn't have given AIG?
Why did we pay Goldman Sachs and all the other banks 100 cents on the dollar for their contracts with AIG, using taxpayer money, while we forced GM and others to take massive payment cuts?
Why hasn't any of the bonus money paid to the CEOs that built this financial nuclear bomb been clawed back?
And more than anything else -- why does the US Congress refuse to outlaw the most anti-competitive structure known to our economy, one summed up as TOO BIG TOO FAIL?
It has become startlingly clear that we as a country, and I as a journalist, had made a grave error in affording those who built and ran those banks and insurance companies the honorable treatment of being called capitalists. When in fact the exact opposite was true, these people were more like vampires using the threat of Too Big Too Fail to hold us hostage and collect ongoing ransom from the US Government and the American taxpayer.
This was no unlucky accident. The massive spike in unemployment, the utter destruction of retirement wealth, the collapse in the value of our homes, the worst recession since the Great Depression all resulted directly from these actions.
Even with all that -- the only changes that have been made, have been made to prop up and hide the massive flaws on behalf of those who perpetuated them. Still utterly nothing has been done to disclose the flaws in this system, improve it or rebuild it.
Last fall was an awakening for me, as it was for many in our country.
And yet, our Congress has yet to open its eyes, much less do anything about it. In fact conditions have never been better for the banks or worse for the rest of us.
Why is this? Who does our Government work for? How much longer will we as Americans tolerate it? And what, if anything, can we do about it?
As we approach the anniversary of the bailouts for our banks and insurers -- and watch the multi-trillion taxpayer-funded programs at the Federal Reserve continue to support banks and subsidize their multibillion bonus pools, we must ask if our politicians represent the interests of America? Or those who would rob America of its money and its future?
As a country, we must demand that our politicians stop serving those whose business models are based on systemic theft and start serving those who seek to create value for others -- the workers, innovators and investors who have made this country great.

Her hjemme er alt naturligvis så meget bedre. Korrupsjon, korporatisme og oligarki er fullstendig ukjente begreper. Mest bemerkelsesverdige er at valget foregikk så å si uten at flere av tidens mest viktigste og mest brennbare temaer ble berørt, ypperlig regissert av en lisensfinansiert statskanal og av en ytterst servil presse som lyder det minste vink fra dens herre og mester; fordeleren av pressestøtte.

Mange norske journalister har riktignok kritisert amerikansk økonomisk politikk; men ingen har oppdaget de åpenbare paralleller til Fedrelandet; Lykkelandet der vi alle har å innrette oss etter Den Nye Landsfaderen som i sin uendelige visdom har skjenket oss de tre store inntektskildene: trygd, olje og boligsalg.

Ingen stiller de rette spørsmålene; Når finanskrisen i bunn og grunn skyldes omdefinering av bolig fra forbruksgode til spekulasjonsobjekt med dertil hørende utlånskåte banker, gallopperende boligpriser og en astronomisk gjeldsgrad - hvilke føringer får dette for norsk økonomisk politikk? Hvis en forholdsvis liten bank som Lehman Brothers utgjorde en systemfare - hva så med vår egen gigant - DnBNOR? Er det stuerent at sjefen for Norges største bank tillate seg å sende SMS til sin gode venn for å redde eget og bankens skinn? Er det riktig at Staten skal sitte med risikoen etter gullkortet, mens aksjonærene skor seg - og - ledelsen i bankene blir sittende? Hvis inflasjonsstyringen (og beregningen av inflasjonstallene for den saks skyld) var medvirkende til en verdensomspennende økonomisk krise; hvor blir så evalueringen her hjemme av? Hva gjøres med koplingen mellom Norges Bank og Oljefondet - og styringen av Oljefondet etter tidenes tap?

Statsministeren brøt med intensjonene i pensjonsforliket og oppretteholder gullpensjonene i offentlig sektor. Han delte også gladelig ut 100 milliarder i AFP - som må tas fra andre som har innbetalt pensjonsmidler og/eller framtidige skattytere - for å holde fred med LO i privat sektor; mens de som står utenfor får enda høyere pensjonsalder. På slutten av valgkampen tillot han seg å fuske med svenske ledighetstall for at de norske skal se enda bedre ut - dertil uten å fortelle at mye av forskjellen ligger i antallet på uføretrygd og andre sosiale ordninger – og at den norske staten grunnet oljepengene uhemmet kan pøse folk inn i offentlig sektor.

I tillegg har vi den tømmerhoggende næringsministeren som raust deler ut milliarder fra sin velutstyrte verktøykasse - etter å ha lest seg opp på nettsiden til det aktuelle selskapet - til ett eneste partimedlem for å tekkes fagbevegelsen - i den naive tro at han vil bidra til framtidig verdiskapning, mens sunn fornuft tilsier at rekefiskerens eneste tanke er å lempe møkka over på noen andre før det er for seint - for å sikre sin eget ostentative forbruk.

Og hvem kan vel glemme en justisminister som bruker mer energi på bløffe om kriminalstatistikk enn å løse problemene - om han i det hele tatt ser dem? Og som lager et kjemperabalder om hijab i et politi som får deler av sin legitimitet gjennom nøytral uniformering? Eller en utenriksminister som får stakkars Chamberlain til å velte seg i graven gjennom sin fanatiske dialogpolitikk? Og som dertil har sin bakgrunn fra en av våre snart 100% finansierte NGOs hvis egeninteresser manifesterer seg i den grad at de i valgkampen advarer mot enkeltpartier?

Noe Change får vi neppe her hjemme heller. Valget av “Den Nye Landsfaderen” - som tidligere lød navnet Jens Stoltenberg, og som i bunn og grunn er reaksjonens yppersteprest, setter en effektiv stopper for det. Alternativene var ikke all verdens de heller: de ble hindret av et valgtaktisk sett lobotomert Frp med en miljøpolitikk fra helvete og et Høyre mer opptatt av å være stuerent på Montebello enn å drive politikk. For ikke å glemme Sponheims mange eiendommelige krumspring.

Inntil videre lar vi sjelen finne trøst i Welhavens dikt om Sisyphos:

De lykkelige Skygger kunne vandre
i lummer Halvdag ved de tause Floder,
og kjede sig elysisk med hverandre,
og nyde om igjen de nydte Goder.

Om Sisyphos uendelige Kvaler
veed de et Sagn, som deres Ro forhøier,
mens Lundens matte Viften dem husvaler,
og Rankens Løv sig over Lethe bøier.

En Flok af Skygger hvile i det Grønne,
og andre skride døsigt over Scenen,
og høre fjernt fra Æoliden stønne,
hvergang han atter gaaer tilfjelds med Stenen.

Hvad kan han ville med sin Steen deroppe?
Vil han et Tempels Fundamenter sætte?
En Varde reise mellem Klippens Toppe
til Tegn for Fjedet paa den øde Slette? -

Den arme Sisyphos! Med Haand og Skulder
han ruller modigt Stenen i det Høie;
men ak, da styrter den med uhørt Bulder,
og just paa Toppen spotter den hans Møie.

Den arme Sisyphos! De strenge Guder
har lagt en rastløs Higen i hans Indre.
Saalænge Fjeldet over Sletten luder,
kan ingen Ro hans Jettemøie lindre.

Han har en Trøst, han kæmper ei forgjæves:
Naar Stenen styrter i den steile Bakke,
og naar den atter gjennem Uren hæves,
den knuser stedse dog en Øgles Nakke.

Dr. Shtokman

Gladmelding: Boligprisen stiger for n’te måned på rad!

2009-06-04T12:12:00.005+02:00

Fra januar og frem til nå har boligprisene vist en eventyrlig vekst. I hvert fall om man skal ta tallene fra eiendomsmeglerforbundet for god fisk. En Dreyer som gliser fra øre til øre kan fortelle om en fantastisk prisstigning. Da er boligmarkedet på vei til å bli friskemeldt. I hvert fall slik eiendomsmeglerforbundet ser det. Da prisene sank, refset den samme Dreyer bankene for å være for påholdne med pengene sine. Kravet for å få lån lå nok langt over det eiendomsmeglerne fant komfortabelt. Likevel - i diverse fora har eiendomsmeglere kommet på banen og sagt at de ikke bryr seg om prisene stiger eller synker. De er interessert i en jevn omsetning. Det siste virker som en mer fornuftig tankegang. Aner jeg et opprør i egne rekker?

Media er på linje med eiendomsmeglerforbundet. Hver gang prisene går oppover, er dette gladmeldinger, boligmarkedet blir friskmeldt og lykken brer seg igjen over det ganske land. Prisstigning er en gladmelding. Da bør vi også juble over økende matvarepriser, økende bilpriser, håpe på at alle avgifter øker, fremme krav om skatteskjerpelser og håpe på at prisene på forbrukerelektronikk snur og går opp til gamle høyder. Det hadde vært gromt om en TV hadde kostet en halv årslønn. Tenk om gladmeldingene hadde stått i kø på denne måten! Av en eller annen merkelig grunn er det ikke slik. Det er bare når boligprisene inndrar kjøpekraften dette kvalifiserer som gladmeldinger. Når det gjelder alle andre priser, jubles det når de går ned. Dette undrer meg, med tanke på at de aller fleste tjener på at prisene faller. Likevel skal det jubles. Problemet med dette er at mulighetene for å eie en bolig hele tiden flyttes opp til de som tjener mest. Det er med andre ord med på å øke forskjellen mellom fattig og rik, og jo mer prisene øker jo mer øker denne forskjellen.

Jeg ser ingen grunn til å juble over slikt.

Å eie en bolig gir mange fordeler. Du får redusert formuesverdiene dine på ligningen, du får fradrag for gjeldsrenter - og fradraget er ikke begrenset til boligen, men gjelder også hytta, bilen, den andre bilen, båten og alt det andre du har fått lån til med verdistigningen i boligen.

Har du en utleiedel på huset av en bestemt art, har du skattefrie inntekter. Dette kunne du ikke fått til med hardt arbeid, men skyldes ene og alene at du er født på rett tidspunkt. Dvs. den gang det var mulig å komme inn på markedet med vanlig inntekt. Alternativ nr. 2 er at du har lånt over evne og satset på evigvarende lave renter og ditto høye lønnsøkninger.

Resultatet av en politikk som sender boligprisene i været er altså at de som har minst, tjener minst og ikke kan kjøpe en bolig, subsidierer de som kan.
Leietakeren betaler leien til en boligeier som slipper skatt på pengene. Leietakeren kan selvsagt også betale leie til en boligeier som må betale skatt på inntekten, og hva skjer da? At leietakeren betaler en sum der skatten er innkalkulert i leien. Dermed er det sannsynlig at leien man betaler til den som leier ut skattefritt også er iberegnet skatt, siden det er de profesjonelle utleierne som setter prisleiet. Man blir med andre ord straffet for ikke å være i den inntektsgruppen som kan eie. Det er dyrt å være fattig. Har du ikke råd til å eie, skal du sannelig beskattes for dette! Deler av media er av den oppfatning at jo større forskjeller det er mellom forskjellige inntektsgrupper, jo bedre er det. "Gladmelding" heter det da. Er de sadister? En bevisst sjikanering av lavtlønnede? Eller er journalistene så korttenkte og dumme at de ikke forstår sammenhengen?

Er du blant dem som lever sparsommelig, handler på salg og ikke tar opptil flere sydenturer i året? En av dem som har nedbetalt bil og en god slump med penger på sparekonto? Ja da er du i en annen gruppe som blir straffet. Du skattelegges for inntektsrenter og formuesbeskattes for hele det innestående beløpet. Du straffes for at du skaffer bankene kapital de kan sette i omløp. Kanskje du burde sette pengene dine i eiendom isteden. For hver mill som står i eiendom så verdsettes den til ca 200.000,- på ligningen. Du frarøver bankene muligheten for at sparekapitalen din kan settes i omløp og dette bør etter myndighetenes synspunkt belønnes, rikelig. Du skaffer deg leieinntekter på boligen, venter på prisstigningen, leier ut din andre bolig flytter inn i den nye et års tid og selger med skattefri fortjeneste. Det er det minste du bør ha etter alt det harde arbeidet du har lagt til grunn med å bli favorisert skattemessig. Du er tross alt rik, og dette bør andre straffes for. I hvert fall de som ligger i lavtinntektssjiktet. Du håper boligprisene aldri slutter å stige så du kan fortsette å sko deg på de som har minst. For deg er økning i boligprisene en gladmelding.

Media og de rødgrønne håper for din skyld at færre og færre kan gå deg i næringen slik at det blir flere og flere som du og noen få andre kan berike dere på. Noe annet ville være et sykdomstegn, en krise i boligmarkedet. Det er godt dere har Dreyer og media til å refse bankene for ikke å låne ut nok til de ubemidlede. Jeg forventer å se en glisende Dreyer fortelle at boligprisene har steget fra mai til juni, slik at inntektskravet for å kjøpe bolig økes ytterligere. Jeg forventer at E24 og andre medier presenterer dette som en gladmelding.

Hva gleder vel hjertet mer enn å høre om barnefamilier med lav inntekt, høy husleie og liten plass? Hva gleder vel mer enn å høre at flere og flere barn lever i fattigdom? Dette er resultatet av skyhøye boligpriser - og vel verd en haug "glameldinger".

En tupp i ræva til de som fortjener det
fra
Orakel

THE BEST WAY TO ROB A BANK IS TO OWN ONE

2009-04-06T21:41:00.015+02:00

Det siste halvannet året har vi vært vitne til en nærmest uendelig rekke av såkalte redningspakker; for en stor del rene bailouts av udugelige finansakrobater. At regninga har stort sett havner hos mannen i gata, har ikke forhindret pressens nesten unisone hyllest.

Bailout er bra for økonomien, og det som er bra for økonomien, er bra for landet - og dermed for deg!

Gjennomgangsmelodien er at man skal betale ut pakkene så å si uten spørsmål, og for all del beholde nåværende ledelse. Eventuelle innstramminger i reguleringen får man ta i ettertid. Om noensinne....

Det spørs om dette er så lurt. Så lenge skadevolderne sitter trygt i sine posisjoner; det være seg i sentralbanker, finansforetak og regjeringer, vil det neppe skje substansielle endringer. Udugelige, evt. korrupte/bedragerske ledere som blir sittende, vil fjerne alle spor, og kunnskapen som kunne vært benyttet til å skape effektiv regulering, blir borte for alltid.

Mens skadevolderne beriker seg på fellesskapets bekostning...

Nok en gang...

Det er knapt 20 år siden forrige bankkrise her til lands, men lenge nok til at den stort sett er gått i glemmeboka. USA hadde dengang sin egen krise, den såkalte Savings & Loan Crisis der hundrevis av ”sparebanker” gikk dukken.
Mannen som ble satt til å rydde opp, het William K. Black. Basert på egne erfaringer, har han gitt ut boka The Best Way to Rob a Bank is to Own One: How Corporate Executives and Politicians Looted the S&L Industry.

Nedenunder blir han intervjuet av ikke ukjente Bill Moyers. Intervjuet fant sted 3. april i år, og er et rystende vitnesbyrd om svindel, udugelighet og korrupsjon.

Black hevder at storbankene drev bevisst svindel fra dag en, og hva er vel da bedre enn å ”eie” de viktigste folkevalgte? En annen sak er at storbankene har hatt en fri flyt av ledere mellom Regjering og bankeliten, og at sistnevnte derfor i praksis har avgjort sine egne bailouts - hvilket hindrer enhver framtidig etterforskning.

Om noen skulle være i tvil: Under Obama fortsetter uvesenet med uforminsket styrke...

BILL MOYERS: Welcome to the Journal.
For months now, revelations of the wholesale greed and blatant transgressions of Wall Street have reminded us that "The Best Way to Rob a Bank Is to Own One." In fact, the man you're about to meet wrote a book with just that title. It was based upon his experience as a tough regulator during one of the darkest chapters in our financial history: the savings and loan scandal in the late 1980s.
WILLIAM K. BLACK: These numbers as large as they are, vastly understate the problem of fraud.
BILL MOYERS: Bill Black was in New York this week for a conference at the John Jay College of Criminal Justice where scholars and journalists gathered to ask the question, "How do they get away with it?" Well, no one has asked that question more often than Bill Black.
The former Director of the Institute for Fraud Prevention now teaches Economics and Law at the University of Missouri, Kansas City. During the savings and loan crisis, it was Black who accused then-house speaker Jim Wright and five US Senators, including John Glenn and John McCain, of doing favors for the S&L's in exchange for contributions and other perks. The senators got off with a slap on the wrist, but so enraged was one of those bankers, Charles Keating — after whom the senate's so-called "Keating Five" were named — he sent a memo that read, in part, "get Black — kill him dead." Metaphorically, of course. Of course.
Now Black is focused on an even greater scandal, and he spares no one — not even the President he worked hard to elect, Barack Obama. But his main targets are the Wall Street barons, heirs of an earlier generation whose scandalous rip-offs of wealth back in the 1930s earned them comparison to Al Capone and the mob, and the nickname "banksters."
Bill Black, welcome to the Journal.
WILLIAM K. BLACK: Thank you.
BILL MOYERS: I was taken with your candor at the conference here in New York to hear you say that this crisis we're going through, this economic and financial meltdown is driven by fraud. What's your definition of fraud?
WILLIAM K. BLACK: Fraud is deceit. And the essence of fraud is, "I create trust in you, and then I betray that trust, and get you to give me something of value." And as a result, there's no more effective acid against trust than fraud, especially fraud by top elites, and that's what we have.
BILL MOYERS: In your book, you make it clear that calculated dishonesty by people in charge is at the heart of most large corporate failures and scandals, including, of course, the S&L, but is that true? Is that what you're saying here, that it was in the boardrooms and the CEO offices where this fraud began?
WILLIAM K. BLACK: Absolutely.
BILL MOYERS: How did they do it? What do you mean?
WILLIAM K. BLACK: Well, the way that you do it is to make really bad loans, because they pay better. Then you grow extremely rapidly, in other words, you're a Ponzi-like scheme. And the third thing you do is we call it leverage. That just means borrowing a lot of money, and the combination creates a situation where you have guaranteed record profits in the early years. That makes you rich, through the bonuses that modern executive compensation has produced. It also makes it inevitable that there's going to be a disaster down the road.
BILL MOYERS: So you're suggesting, saying that CEOs of some of these banks and mortgage firms in order to increase their own personal income, deliberately set out to make bad loans?
WILLIAM K. BLACK: Yes.
BILL MOYERS: How do they get away with it? I mean, what about their own checks and balances in the company? What about their accounting divisions?
WILLIAM K. BLACK: All of those checks and balances report to the CEO, so if the CEO goes bad, all of the checks and balances are easily overcome. And the art form is not simply to defeat those internal controls, but to suborn them, to turn them into your greatest allies. And the bonus programs are exactly how you do that.
BILL MOYERS: If I wanted to go looking for the parties to this, with a good bird dog, where would you send me?
WILLIAM K. BLACK: Well, that's exactly what hasn't happened. We haven't looked, all right? The Bush Administration essentially got rid of regulation, so if nobody was looking, you were able to do this with impunity and that's exactly what happened. Where would you look? You'd look at the specialty lenders. The lenders that did almost all of their work in the sub-prime and what's called Alt-A, liars' loans.
BILL MOYERS: Yeah. Liars' loans--
WILLIAM K. BLACK: Liars' loans.
BILL MOYERS: Why did they call them liars' loans?
WILLIAM K. BLACK: Because they were liars' loans.
BILL MOYERS: And they knew it?
WILLIAM K. BLACK: They knew it. They knew that they were frauds.
WILLIAM K. BLACK: Liars' loans mean that we don't check. You tell us what your income is. You tell us what your job is. You tell us what your assets are, and we agree to believe you. We won't check on any of those things. And by the way, you get a better deal if you inflate your income and your job history and your assets.
BILL MOYERS: You think they really said that to borrowers?
WILLIAM K. BLACK: We know that they said that to borrowers. In fact, they were also called, in the trade, ninja loans.
BILL MOYERS: Ninja?
WILLIAM K. BLACK: Yeah, because no income verification, no job verification, no asset verification.
BILL MOYERS: You're talking about significant American companies.
WILLIAM K. BLACK: Huge! One company produced as many losses as the entire Savings and Loan debacle.
BILL MOYERS: Which company?
WILLIAM K. BLACK: IndyMac specialized in making liars' loans. In 2006 alone, it sold $80 billion dollars of liars' loans to other companies. $80 billion.
BILL MOYERS: And was this happening exclusively in this sub-prime mortgage business?
WILLIAM K. BLACK: No, and that's a big part of the story as well. Even prime loans began to have non-verification. Even Ronald Reagan, you know, said, "Trust, but verify." They just gutted the verification process. We know that will produce enormous fraud, under economic theory, criminology theory, and two thousand years of life experience.
BILL MOYERS: Is it possible that these complex instruments were deliberately created so swindlers could exploit them?
WILLIAM K. BLACK: Oh, absolutely. This stuff, the exotic stuff that you're talking about was created out of things like liars' loans, that were known to be extraordinarily bad. And now it was getting triple-A ratings. Now a triple-A rating is supposed to mean there is zero credit risk. So you take something that not only has significant, it has crushing risk. That's why it's toxic. And you create this fiction that it has zero risk. That itself, of course, is a fraudulent exercise. And again, there was nobody looking, during the Bush years. So finally, only a year ago, we started to have a Congressional investigation of some of these rating agencies, and it's scandalous what came out. What we know now is that the rating agencies never looked at a single loan file. When they finally did look, after the markets had completely collapsed, they found, and I'm quoting Fitch, the smallest of the rating agencies, "the results were disconcerting, in that there was the appearance of fraud in nearly every file we examined."
BILL MOYERS: So if your assumption is correct, your evidence is sound, the bank, the lending company, created a fraud. And the ratings agency that is supposed to test the value of these assets knowingly entered into the fraud. Both parties are committing fraud by intention.
WILLIAM K. BLACK: Right, and the investment banker that — we call it pooling — puts together these bad mortgages, these liars' loans, and creates the toxic waste of these derivatives. All of them do that. And then they sell it to the world and the world just thinks because it has a triple-A rating it must actually be safe. Well, instead, there are 60 and 80 percent losses on these things, because of course they, in reality, are toxic waste.
BILL MOYERS: You're describing what Bernie Madoff did to a limited number of people. But you're saying it's systemic, a systemic Ponzi scheme.
WILLIAM K. BLACK: Oh, Bernie was a piker. He doesn't even get into the front ranks of a Ponzi scheme...
BILL MOYERS: But you're saying our system became a Ponzi scheme.
WILLIAM K. BLACK: Our system...
BILL MOYERS: Our financial system...
WILLIAM K. BLACK: Became a Ponzi scheme. Everybody was buying a pig in the poke. But they were buying a pig in the poke with a pretty pink ribbon, and the pink ribbon said, "Triple-A."
BILL MOYERS: Is there a law against liars' loans?
WILLIAM K. BLACK: Not directly, but there, of course, many laws against fraud, and liars' loans are fraudulent.
BILL MOYERS: Because...
WILLIAM K. BLACK: Because they're not going to be repaid and because they had false representations. They involve deceit, which is the essence of fraud.
BILL MOYERS: Why is it so hard to prosecute? Why hasn't anyone been brought to justice over this?
WILLIAM K. BLACK: Because they didn't even begin to investigate the major lenders until the market had actually collapsed, which is completely contrary to what we did successfully in the Savings and Loan crisis, right? Even while the institutions were reporting they were the most profitable savings and loan in America, we knew they were frauds. And we were moving to close them down. Here, the Justice Department, even though it very appropriately warned, in 2004, that there was an epidemic...
BILL MOYERS: Who did?
WILLIAM K. BLACK: The FBI publicly warned, in September 2004 that there was an epidemic of mortgage fraud, that if it was allowed to continue it would produce a crisis at least as large as the Savings and Loan debacle. And that they were going to make sure that they didn't let that happen. So what goes wrong? After 9/11, the attacks, the Justice Department transfers 500 white-collar specialists in the FBI to national terrorism. Well, we can all understand that. But then, the Bush administration refused to replace the missing 500 agents. So even today, again, as you say, this crisis is 1000 times worse, perhaps, certainly 100 times worse, than the Savings and Loan crisis. There are one-fifth as many FBI agents as worked the Savings and Loan crisis.
BILL MOYERS: You talk about the Bush administration. Of course, there's that famous photograph of some of the regulators in 2003, who come to a press conference with a chainsaw suggesting that they're going to slash, cut business loose from regulation, right?
WILLIAM K. BLACK: Well, they succeeded. And in that picture, by the way, the other — three of the other guys with pruning shears are the...
BILL MOYERS: That's right.
WILLIAM K. BLACK: They're the trade representatives. They're the lobbyists for the bankers. And everybody's grinning. The government's working together with the industry to destroy regulation. Well, we now know what happens when you destroy regulation. You get the biggest financial calamity of anybody under the age of 80.
BILL MOYERS: But I can point you to statements by Larry Summers, who was then Bill Clinton's Secretary of the Treasury, or the other Clinton Secretary of the Treasury, Rubin. I can point you to suspects in both parties, right?
WILLIAM K. BLACK: There were two really big things, under the Clinton administration. One, they got rid of the law that came out of the real-world disasters of the Great Depression. We learned a lot of things in the Great Depression. And one is we had to separate what's called commercial banking from investment banking. That's the Glass-Steagall law. But we thought we were much smarter, supposedly. So we got rid of that law, and that was bipartisan. And the other thing is we passed a law, because there was a very good regulator, Brooksley Born, that everybody should know about and probably doesn't. She tried to do the right thing to regulate one of these exotic derivatives that you're talking about. We call them C.D.F.S. And Summers, Rubin, and Phil Gramm came together to say not only will we block this particular regulation. We will pass a law that says you can't regulate. And it's this type of derivative that is most involved in the AIG scandal. AIG all by itself, cost the same as the entire Savings and Loan debacle.
BILL MOYERS: What did AIG contribute? What did they do wrong?
WILLIAM K. BLACK: They made bad loans. Their type of loan was to sell a guarantee, right? And they charged a lot of fees up front. So, they booked a lot of income. Paid enormous bonuses. The bonuses we're thinking about now, they're much smaller than these bonuses that were also the product of accounting fraud. And they got very, very rich. But, of course, then they had guaranteed this toxic waste. These liars' loans. Well, we've just gone through why those toxic waste, those liars' loans, are going to have enormous losses. And so, you have to pay the guarantee on those enormous losses. And you go bankrupt. Except that you don't in the modern world, because you've come to the United States, and the taxpayers play the fool. Under Secretary Geithner and under Secretary Paulson before him... we took $5 billion dollars, for example, in U.S. taxpayer money. And sent it to a huge Swiss Bank called UBS. At the same time that that bank was defrauding the taxpayers of America. And we were bringing a criminal case against them. We eventually get them to pay a $780 million fine, but wait, we gave them $5 billion. So, the taxpayers of America paid the fine of a Swiss Bank. And why are we bailing out somebody who that is defrauding us?
BILL MOYERS: And why...
WILLIAM K. BLACK: How mad is this?
BILL MOYERS: What is your explanation for why the bankers who created this mess are still calling the shots?
WILLIAM K. BLACK: Well, that, especially after what's just happened at G.M., that's... it's scandalous.
BILL MOYERS: Why are they firing the president of G.M. and not firing the head of all these banks that are involved?
WILLIAM K. BLACK: There are two reasons. One, they're much closer to the bankers. These are people from the banking industry. And they have a lot more sympathy. In fact, they're outright hostile to autoworkers, as you can see. They want to bash all of their contracts. But when they get to banking, they say, â€˜contracts, sacred.' But the other element of your question is we don't want to change the bankers, because if we do, if we put honest people in, who didn't cause the problem, their first job would be to find the scope of the problem. And that would destroy the cover up.
BILL MOYERS: The cover up?
WILLIAM K. BLACK: Sure. The cover up.
BILL MOYERS: That's a serious charge.
WILLIAM K. BLACK: Of course.
BILL MOYERS: Who's covering up?
WILLIAM K. BLACK: Geithner is charging, is covering up. Just like Paulson did before him. Geithner is publicly saying that it's going to take $2 trillion — a trillion is a thousand billion — $2 trillion taxpayer dollars to deal with this problem. But they're allowing all the banks to report that they're not only solvent, but fully capitalized. Both statements can't be true. It can't be that they need $2 trillion, because they have masses losses, and that they're fine.
These are all people who have failed. Paulson failed, Geithner failed. They were all promoted because they failed, not because...
BILL MOYERS: What do you mean?
WILLIAM K. BLACK: Well, Geithner has, was one of our nation's top regulators, during the entire subprime scandal, that I just described. He took absolutely no effective action. He gave no warning. He did nothing in response to the FBI warning that there was an epidemic of fraud. All this pig in the poke stuff happened under him. So, in his phrase about legacy assets. Well he's a failed legacy regulator.
BILL MOYERS: But he denies that he was a regulator. Let me show you some of his testimony before Congress. Take a look at this.
TIMOTHY GEITHNER:I've never been a regulator, for better or worse. And I think you're right to say that we have to be very skeptical that regulation can solve all of these problems. We have parts of our system that are overwhelmed by regulation.
Overwhelmed by regulation! It wasn't the absence of regulation that was the problem, it was despite the presence of regulation you've got huge risks that build up.
WILLIAM K. BLACK: Well, he may be right that he never regulated, but his job was to regulate. That was his mission statement.
BILL MOYERS: As?
WILLIAM K. BLACK: As president of the Federal Reserve Bank of New York, which is responsible for regulating most of the largest bank holding companies in America. And he's completely wrong that we had too much regulation in some of these areas. I mean, he gives no details, obviously. But that's just plain wrong.
BILL MOYERS: How is this happening? I mean why is it happening?
WILLIAM K. BLACK: Until you get the facts, it's harder to blow all this up. And, of course, the entire strategy is to keep people from getting the facts.
BILL MOYERS: What facts?
WILLIAM K. BLACK: The facts about how bad the condition of the banks is. So, as long as I keep the old CEO who caused the problems, is he going to go vigorously around finding the problems? Finding the frauds?
BILL MOYERS: You--
WILLIAM K. BLACK: Taking away people's bonuses?
BILL MOYERS: To hear you say this is unusual because you supported Barack Obama, during the campaign. But you're seeming disillusioned now.
WILLIAM K. BLACK: Well, certainly in the financial sphere, I am. I think, first, the policies are substantively bad. Second, I think they completely lack integrity. Third, they violate the rule of law. This is being done just like Secretary Paulson did it. In violation of the law. We adopted a law after the Savings and Loan crisis, called the Prompt Corrective Action Law. And it requires them to close these institutions. And they're refusing to obey the law.
BILL MOYERS: In other words, they could have closed these banks without nationalizing them?
WILLIAM K. BLACK: Well, you do a receivership. No one -- Ronald Reagan did receiverships. Nobody called it nationalization.
BILL MOYERS: And that's a law?
WILLIAM K. BLACK: That's the law.
BILL MOYERS: So, Paulson could have done this? Geithner could do this?
WILLIAM K. BLACK: Not could. Was mandated--
BILL MOYERS: By the law.
WILLIAM K. BLACK: By the law.
BILL MOYERS: This law, you're talking about.
WILLIAM K. BLACK: Yes.
BILL MOYERS: What the reason they give for not doing it?
WILLIAM K. BLACK: They ignore it. And nobody calls them on it.
BILL MOYERS: Well, where's Congress? Where's the press? Where--
WILLIAM K. BLACK: Well, where's the Pecora investigation?
BILL MOYERS: The what?
WILLIAM K. BLACK: The Pecora investigation. The Great Depression, we said, "Hey, we have to learn the facts. What caused this disaster, so that we can take steps, like pass the Glass-Steagall law, that will prevent future disasters?" Where's our investigation?
What would happen if after a plane crashes, we said, "Oh, we don't want to look in the past. We want to be forward looking. Many people might have been, you know, we don't want to pass blame. No. We have a nonpartisan, skilled inquiry. We spend lots of money on, get really bright people. And we find out, to the best of our ability, what caused every single major plane crash in America. And because of that, aviation has an extraordinarily good safety record. We ought to follow the same policies in the financial sphere. We have to find out what caused the disasters, or we will keep reliving them. And here, we've got a double tragedy. It isn't just that we are failing to learn from the mistakes of the past. We're failing to learn from the successes of the past.
BILL MOYERS: What do you mean?
WILLIAM K. BLACK: In the Savings and Loan debacle, we developed excellent ways for dealing with the frauds, and for dealing with the failed institutions. And for 15 years after the Savings and Loan crisis, didn't matter which party was in power, the U.S. Treasury Secretary would fly over to Tokyo and tell the Japanese, "You ought to do things the way we did in the Savings and Loan crisis, because it worked really well. Instead you're covering up the bank losses, because you know, you say you need confidence. And so, we have to lie to the people to create confidence. And it doesn't work. You will cause your recession to continue and continue." And the Japanese call it the lost decade. That was the result. So, now we get in trouble, and what do we do? We adopt the Japanese approach of lying about the assets. And you know what? It's working just as well as it did in Japan.
BILL MOYERS: Yeah. Are you saying that Timothy Geithner, the Secretary of the Treasury, and others in the administration, with the banks, are engaged in a cover up to keep us from knowing what went wrong?
WILLIAM K. BLACK: Absolutely.
BILL MOYERS: You are.
WILLIAM K. BLACK: Absolutely, because they are scared to death. All right? They're scared to death of a collapse. They're afraid that if they admit the truth, that many of the large banks are insolvent. They think Americans are a bunch of cowards, and that we'll run screaming to the exits. And we won't rely on deposit insurance. And, by the way, you can rely on deposit insurance. And it's foolishness. All right? Now, it may be worse than that. You can impute more cynical motives. But I think they are sincerely just panicked about, "We just can't let the big banks fail." That's wrong.
BILL MOYERS: But what might happen, at this point, if in fact they keep from us the true health of the banks?
WILLIAM K. BLACK: Well, then the banks will, as they did in Japan, either stay enormously weak, or Treasury will be forced to increasingly absurd giveaways of taxpayer money. We've seen how horrific AIG -- and remember, they kept secrets from everyone.
BILL MOYERS: A.I.G. did?
WILLIAM K. BLACK: What we're doing with -- no, Treasury and both administrations. The Bush administration and now the Obama administration kept secret from us what was being done with AIG. AIG was being used secretly to bail out favored banks like UBS and like Goldman Sachs. Secretary Paulson's firm, that he had come from being CEO. It got the largest amount of money. $12.9 billion. And they didn't want us to know that. And it was only Congressional pressure, and not Congressional pressure, by the way, on Geithner, but Congressional pressure on AIG.
Where Congress said, "We will not give you a single penny more unless we know who received the money." And, you know, when he was Treasury Secretary, Paulson created a recommendation group to tell Treasury what they ought to do with AIG. And he put Goldman Sachs on it.
BILL MOYERS: Even though Goldman Sachs had a big vested stake.
WILLIAM K. BLACK: Massive stake. And even though he had just been CEO of Goldman Sachs before becoming Treasury Secretary. Now, in most stages in American history, that would be a scandal of such proportions that he wouldn't be allowed in civilized society.
BILL MOYERS: Yeah, like a conflict of interest, it seems.
WILLIAM K. BLACK: Massive conflict of interests.
BILL MOYERS: So, how did he get away with it?
WILLIAM K. BLACK: I don't know whether we've lost our capability of outrage. Or whether the cover up has been so successful that people just don't have the facts to react to it.
BILL MOYERS: Who's going to get the facts?
WILLIAM K. BLACK: We need some chairmen or chairwomen--
BILL MOYERS: In Congress.
WILLIAM K. BLACK: --in Congress, to hold the necessary hearings. And we can blast this out. But if you leave the failed CEOs in place, it isn't just that they're terrible business people, though they are. It isn't just that they lack integrity, though they do. Because they were engaged in these frauds. But they're not going to disclose the truth about the assets.
BILL MOYERS: And we have to know that, in order to know what?
WILLIAM K. BLACK: To know everything. To know who committed the frauds. Whose bonuses we should recover. How much the assets are worth. How much they should be sold for. Is the bank insolvent, such that we should resolve it in this way? It's the predicate, right? You need to know the facts to make intelligent decisions. And they're deliberately leaving in place the people that caused the problem, because they don't want the facts. And this is not new. The Reagan Administration's central priority, at all times, during the Savings and Loan crisis, was covering up the losses.
BILL MOYERS: So, you're saying that people in power, political power, and financial power, act in concert when their own behinds are in the ringer, right?
WILLIAM K. BLACK: That's right. And it's particularly a crisis that brings this out, because then the class of the banker says, "You've got to keep the information away from the public or everything will collapse. If they understand how bad it is, they'll run for the exits."
BILL MOYERS: Yeah, and this week in New York, at this conference, you described this as more than a financial crisis. You called it a moral crisis.
WILLIAM K. BLACK: Yes.
BILL MOYERS: Why?
WILLIAM K. BLACK: Because it is a fundamental lack of integrity. But also because, if you look back at crises, an economist who is also a presidential appointee, as a regulator in the Savings and Loan industry, right here in New York, Larry White, wrote a book about the Savings and Loan crisis. And he said, you know, one of the most interesting questions is why so few people engaged in fraud? Because objectively, you could have gotten away with it. But only about ten percent of the CEOs, engaged in fraud. So, 90 percent of them were restrained by ethics and integrity. So, far more than law or by F.B.I. agents, it's our integrity that often prevents the greatest abuses. And what we had in this crisis, instead of the Savings and Loan, is the most elite institutions in America engaging or facilitating fraud.
BILL MOYERS: This wound that you say has been inflicted on American life. The loss of worker's income. And security and pensions and future happened, because of the misconduct of a relatively few, very well-heeled people, in very well-decorated corporate suites, right?
WILLIAM K. BLACK: Right.
BILL MOYERS: It was relatively a handful of people.
WILLIAM K. BLACK: And their ideologies, which swept away regulation. So, in the example, regulation means that cheaters don't prosper. So, instead of being bad for capitalism, it's what saves capitalism. "Honest purveyors prosper" is what we want. And you need regulation and law enforcement to be able to do this. The tragedy of this crisis is it didn't need to happen at all.
BILL MOYERS: When you wake in the middle of the night, thinking about your work, what do you make of that? What do you tell yourself?
WILLIAM K. BLACK: There's a saying that we took great comfort in. It's actually by the Dutch, who were fighting this impossible war for independence against what was then the most powerful nation in the world, Spain. And their motto was, "It is not necessary to hope in order to persevere."
Now, going forward, get rid of the people that have caused the problems. That's a pretty straightforward thing, as well. Why would we keep CEOs and CFOs and other senior officers, that caused the problems? That's facially nuts. That's our current system.
So stop that current system. We're hiding the losses, instead of trying to find out the real losses. Stop that, because you need good information to make good decisions, right? Follow what works instead of what's failed. Start appointing people who have records of success, instead of records of failure. That would be another nice place to start. There are lots of things we can do. Even today, as late as it is. Even though they've had a terrible start to the administration. They could change, and they could change within weeks. And by the way, the folks who are the better regulators, they paid their taxes. So, you can get them through the vetting process a lot quicker.
BILL MOYERS: William Black, thank you very much for being with me on the Journal.
WILLIAM K. BLACK: Thank you so much.

Vi sier takk til Moyers og Black.

Her hjemme må vi foreløpig nøye oss med Kjell Inge Røkke. Når levestandarden hans trues, er han aldri mer enn telefon unna nye milliarder fra skattebetalerne. Noen fordeler må man jo ha av å være oligark - og AP-medlem med bekjentskaper til topps i parti og faagforening. Dessuten har mannen en genial personalpolitikk som sikrer avdankede, men ikke altfor skarpe politikere fete jobber og styreverv innen konsernet.

Vi tillater oss å betvile at man noen gang kommer til bunns i denne saken, like lite som man finner ut hva som egentlig foregikk mellom Statsministeren og DnB NOR-Bjerke i oktober.

Det er dette vi kaller demokrati.

Mvh
Buffett

Resultatet av pollen Bør Oljefondet granskes?
endte med 87 % (381 stemmer) for og 12% (53 stemmer) mot gransking.

I skyggen av G20...

2009-04-02T20:29:00.007+02:00

Mens Gordon og Barack blir enige om å tilføre IMF ytterligere 3.400 milliarder i såkalte nye penger, skjer det litt av hvert i USA:

- The Financial Accounting Standards Board, pressured by U.S. lawmakers and financial companies, voted to relax fair-value rules that Citigroup Inc. and Wells Fargo & Co. say don’t work when markets are inactive.
The changes to so-called mark-to-market accounting allow companies to use “significant” judgment when gauging the price of some investments on their books, including mortgage-backed securities. Analysts say the measure may reduce banks’ writedowns and boost their first-quarter net income by 20 percent or more. FASB voted 3-2 to approve the rules at a meeting today in Norwalk, Connecticut.
“Congress clearly indicated that some easing was probably appropriate in this instance,” House Democratic Leader Steny Hoyer of Maryland said today in a Bloomberg Television interview.
House Financial Services Committee members pressed FASB Chairman Robert Herz at a March 12 hearing to revise fair-value, which requires banks to mark assets each quarter to reflect market prices, saying the rule unfairly punished financial companies. FASB’s proposals, made four days later, spurred criticism from investor advocates and accounting-industry groups, which say fair-value forces companies to disclose their true financial health.
Financial shares rose after the FASB move. Citigroup rose 4 percent to $2.79 at 11:46 a.m. in New York Stock Exchange composite trading. Bank of America Corp. added 5.5 percent to $7.44. JPMorgan Chase & Co. rose 1 percent to $28.36.
Seeking Suspension
Blackstone Group LP Chairman Stephen Schwarzman, the American Bankers Association and 65 lawmakers in the House of Representatives last September urged that fair-value accounting, mandated by FASB, be suspended. William Isaac, chairman of the Federal Deposit Insurance Corp. from 1981 to 1985, has called fair value “extremely and needlessly destructive” and “a major cause” of the credit crisis. Robert Rubin, the former Citigroup senior counselor and Treasury secretary, said Jan. 27 the rule has done “a great deal of damage.”
“Good decision,” Citigroup Chairman Richard Parsons said of FASB’s move. The market for mortgages and other assets was not working, so something had to change, Parsons said in a New York interview today.
Banks rely on competitors’ asset sales to help determine the fair-market value of similar securities they hold on their own books. FASB’s staff conceded their March 17 proposal led to a “presumption” that all security sales are “distressed” unless evidence proves otherwise. Such an interpretation may have allowed financial companies to ignore transactions in valuing their assets.
‘Orderly’ Transactions
FASB staff said banks should only disregard transactions that aren’t “orderly,” including situations in which the “seller is near bankruptcy” or needed to sell the asset to comply with regulatory requirements. Responding to criticism from investor and accounting groups, the staff said in a report today it was not FASB’s intent “to change the objective of a fair-value measurement.”
Fair-value “provides the kind of transparency essential to restoring public confidence in U.S. markets,” former Securities and Exchange Commission Chairman Arthur Levitt said in an interview yesterday.
Levitt is co-chairman, along with former SEC head William Donaldson, of the Investors’ Working Group, a non-partisan panel formed to recommend improvements to regulation of U.S. financial markets. Other members of the group, which met in New York yesterday, include Brooksley Born, former chairman of the Commodity Futures Trading Commission, and Bill Miller, chief investment officer of Legg Mason Capital Management Inc.
‘Deeply Concerned’
“The group is deeply concerned about the apparent FASB succumbing to political pressures, which prevent U.S. investors from understanding the true obligations of U.S. financial institutions,” Levitt said. Levitt is a senior adviser at buyout firm Carlyle Group and a board member at Bloomberg LP, the parent of Bloomberg News.
Fair-value requires companies to set values on most securities each quarter based on market prices. Wells Fargo and other banks argue the rule doesn’t make sense when trading has dried up because it forces companies to write down assets to fire-sale prices.
By letting banks use internal models instead of market prices and allowing them to take into account the cash flow of securities, FASB’s changes could raise bank industry earnings by 20 percent, according to Robert Willens, a former managing director at Lehman Brothers Holdings Inc. who runs his own tax and accounting advisory firm in New York.
Companies weighed down by mortgage-backed securities, such as New York-based Citigroup, could cut their losses by 50 percent to 70 percent, said Richard Dietrich, an accounting professor at Ohio State University in Columbus.
-------------------

Mark to Fantasy er nok mer betegnende enn Fair Value. Dette er godt nytt for oss alle: Fra nå av burde kjøpmannen på hjørnet bokføre lagre av råtne tomater og epler til full pris. Eller hva med fjorårets mobiltelefoner og spillkonsoller?

Rallyet vi har hatt den siste måneden, ble sparket i gang av rykter om ”god inntjening” i BOA og Citigroup. Det som ikke kom så tydelig fram, var at denne ”inntjeningen” var resultatet av - og en av hovedårsakene til - myndighetenes AIG-bailout.

Om PPT virkelig eksisterer, er de arbeidsledige for tida. Obama-administrasjonen gjør alt mellom himmel og jord for å pynte på grisen. Så har de da også all verdens ekspertise: Klovnene Summers og Geithner var i fremste rekke da grunnlaget for dagens ragnarok ble lagt. Dessverre uten å ha lært noe som helst.

Brent barn.... lukter ille!

God grøt!

Buffett

Har kan du lese Dagbladets og VGs dyptpløyende reportasjer fra G20 møtet.

Ron Paul - What if...

2009-04-02T19:26:00.003+02:00

Ærlighet og integritet er kanskje ikke det man forbinder med amerikanske politikere. Heldigvis finnes det ett unntak: Ron Paul. Vi sier ikke mer....

Ad Stoltenbergs gamle lærebøker og andre rare ting

2009-03-31T20:16:00.021+02:00

Vi blir alltid beroliget når Finans- eller Statsministeren uttaler seg om økonomi; da går det virkelig opp for oss at vi er i trygge hender. I går slo Statsministeren opp i sine gamle lærebøker:

Stoltenbergs gamle lærebøker
Jeg leste om noen rare greier som jeg ikke trodde ville skje. Nå skjer det, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Når statsminister Jens Stoltenberg tenker tilbake på studietiden blir han overrasket over hvor mye av det han lærte som senere har vist seg å være sant.

Buffett: Hadde Statsministeren forstått pensum, ville han nok vært bedre forberedt på krisen.

Krisen har inspirert statsministeren og samfunnsøkonomen til å ta frem igjen teoriene fra gamle lærebøker. Teorier han trodde var utdatert etter den "nye" økonomiens fremmarsj.

Buffett: ”Den nye økonomien” har vært ”invistorenes” favorittmantra. For ikke å snakke om ”fordelene ved inflasjonsstyring” og ”frakopling”.

- Jeg blir litt overrasket hvor mye av det vi lærte som er sant, sier Stoltenberg på Finansnæringens hovedorganisasjons årskonferanse i Oslo tirsdag.
Han trekker først frem den britiske økonomen John Maynard Keynes' teori om likviditetsfellen.
Kort sagt går teorien ut på at man setter rentene så lavt at lavere renter ikke lenger biter.

Buffett: Og dette går vi inn i med åpne øyne!

Dermed må man ta i bruk andre virkemidler som for eksempel kvantitative lettelser, som i klartekst betyr å trykke nye penger.
- Jeg leste om noen rare greier som jeg ikke trodde ville skje. Nå skjer det (Buffetts uthevn.), konstaterer statsministeren.
Han viser til at USA og Storbritannia har satt rentene sine så lavt at nasjonene nå bruker de såkalte kvantitative lettelsene for å få ned rentene.

Buffett: Japan forsøkte også kvantitative lettelser etter boblene på slutten av 80-tallet. Uten nevneverdige resultater.
Det USA og Storbritannia burde gjøre var å la tingene gå sin gang. La aktivaprisene falle til sitt naturlige nivå, og nasjonalisere bankene etter hvert som de konker. Det de gjør nå, er å selge arbeidskraften til barnebarna og oldebarna sine for at oligarkene skal få tilbake pengene sine - endog bli enda rikere...

Spareparadokset
- Tilsvarende er det med spareparadokset. Det går ut på at dersom alle vil spare vil den samlede sparingen gå ned, forklarer Stoltenberg.
Selv om folks sparetilbøyelighet går opp, vil økt sparing føre til at produksjonen går ned. Dermed vil den samlede sparingen bli mindre.
- Det er en gammel lærdom fra 30-tallet som dukker opp igjen nå, konstaterer Stoltenberg.

Buffett: ”Spareparadokset” er ikke det minste merkelig. Det virkelige spareparadokset er atskillig vanskeligere å forklare: Tross fantastisk ”reallønnsøkning” i Norge under Stoltenberg, er spareraten 0!!

Motkonjunkturpolitikk
Han peker på at en annen lærdom av krisen er at markedet ikke regulerer seg selv.
Han mener krisen har vist at markedet må reguleres og stabiliseres.

Buffett: Stoltenberg har vært en stor forkjemper for regulering i regjeringsposisjon:

Giganten DnB NOR hadde neppe vært mulig uten hans bidrag...
Banken utgjør dermed en systemisk trusel.

Kredittilsynet har gjort en kjempejobb med å forhindre for høye boliglån...
Vi har dermed tidenes høyeste gjeldsgrad.

Leverage? Hva i huleste er det?

Å drive motkonjunkturpolitikk er plutselig blitt allemannseie igjen.
- Å drive motkonjunkturpolitikk var på 1970-, 80- og 90-tallet litt spesielt for litt foreldede sosialdemokrater. Nå er alle enige om at det er nødvendig, slår Stoltenberg fast.

Buffett: Dessverre har Stoltenberg drevet motkonjunktur-, eller skal vi heller si medkonjunkturpolitikk under hele oppgangsperioden. Vi er spent på hvor mye mer daukjøtt det er mulig å putte inn i offentlig sektor, hvor mange flere som må på trygd, og hvor mange nye bruer til nowhere det er mulig å bygge.

Skal vi drive motkonjunkturpolitikk må vi ha samfunnsøkonomisk nytte av tiltaket - utover det kortsiktige å skaffe folk jobb!

Vi tør ikke engang nevne hvem som innførte den geniale inflasjonsstyringen som sikret lave renter selv i oppgangstider (og som er mye av roten til problemet world wide)...

Vi husker med gru hvordan Stoltenbergs aner og brødre i ånden fylte hver ledige fjord med skip i opplag på 70-tallet. Hvem glemmer vel Kleppepakker finansiert med oljepenger vi enda ikke hadde og påfølgende skyhøye inflasjon!

Gamle Keynes fablet om at man kunne ansette folk bare for å grave hull, for så å fylle dem igjen.

Vi er redd det er nettopp dette Stoltenberg har i tankene...

Buffetts tese om utagerende keynesiamisme:

Blir hullet for dypt, kommer vi ikke opp igjen!

Motkonjunkturfantastene har en del huller i sin skolelærdom. Hadde Stoltenberg virkelig lært noe på Universitetet, ville han skjønt at boligpriser som har tatt fullstendig farvel med lønningene ikke er bærekraftig. Han ville forstått at prisoppgangen skyldes for lave renter, for sløv regulering og banker som gikk amok. Han ville forstått at boligprisveksten er et pyramidesespill. Dog langt mer alvorlig enn WGI og T5PC.

Dette er ”Den Nye Økonomien” i et nøtteskall!

Stoltenbergs løsninger på finanskrisen er mer forutsigbart enn enn snø og is i Antarktis og sand i Sahara. Mennesket trenger korrektiver, men det er ikke det du får mest i AP-miljøene i SSB og på Utøya. Enda lavere renter og bankenes gullkort fører bare til at befolkningen blir ytterligere forgjeldet, og vi vil ikke kunne få noen bærekraftig vekst etter at krisen er tilbakelagt.

Vi har et par gode råd med på veien; råd Statsministeren definitivt ikke vil få fra Jan Davidsen, Valla og Halvorsen:

Se krisen som en mulighet!

La usunne virksomheter gå dukken selv om det dreier seg om banker og hjørnesteinsbedrifter! Foreta nødvendig omorganisering og effektivisering av offentlig sektor! Ikke ansett flere, men utnytt ressursene bedre. Et sted å begynne er fjerningen av fylkeskommunen samt sammenslåing av kommuner a la Danmark. Endre pensjons-, trygde- og sosiale ordninger slik at det lønner seg å jobbe!

Oljeinntektene og Oljefondet kan - på kort sikt - kompensere for en fullstendig skakkjørt økonomisk politikk. Men vi ville ikke gamblet på det. Slyngstads record tilsier at fondet kan forsvinne i svarte hull i amerikansk økonomi før vi aner.

Gjedrems stadige devalueringer er som å pisse i buksa. En dag kommer regninga på bordet for en eksportnæring med alt høyt lønnsnivå - og for lav produktivitet.

Dette blir bra.

I en totalglobalisert verden.

God grøt!

Buffett

Vi har ikke hatt tid til å sette oss inn i NEF-statistikken for mars, men har fått med oss at dette er Råeste boligfest på mange år (NA24 i dag).

Midt i finanskrisen blomstrer boligmarkedet
------------
Fersk statistikk viser at boligprisene steg med 0,1 prosent i mars, men at de sesongjustert falt med 0,2 prosent.

Buffett: Dette var helt rått. Det hadde vært interessant å se på modellen for sesongjustering, all den stund prisene normalt øker langt mer i mars. Noe som ikke blir sesongjustert, er derimot salgstallene:

Antallet solgte boliger i mars var 5.049, noe som er en oppgang på 6,8 prosent fra samme periode i fjor.

Buffett: En helt rå oppgang. Spesielt siden påsken i fjor var i mars!

Ellers blir vi bombardert av gla´meldinger fra det alt er rosenrødt i det amerikanske boligmarkedet:

STØRRE PRISFALL ENN VENTET:
Boligprisene ned 19 % i USA
Boligprisene i USA har falt hver måned siden januar i 2007, og fallet virker langt i fra å være over.
Ny prisstatistikk fra S&P/Case-Shiller viser at prisene for eneboliger annualisert hadde falt 19 prosent ved utgangen av januar.
- Aksellererer ikke
- Det positive her er at fallet ikke aksellererer så mye lenger – men på den andre siden er det fortsatt et stort overheng av boliger til salgs, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea til E24.
- Men egentlig var dette omtrent som ventet, og ingen stor overraskelse, sier Juel.
Indeksen måler utviklingen i 20 amerikanske storbyer. I løpet av januar falt boligprisene med 2,8 prosent, mens økonomene i forkant hadde ventet et fall på 2 prosent.
- Boligprisene som toppet ut i midten av 2006, fortsatte nedgangen ved inngangen til 2009, sier styreleder David M. Blitzer i indekskomiteen i S&P i en uttalelse, ifølge Reuters.
Prisfallet er det kraftigste som er registrert siden indeksen begynte å måle utviklingen i 2001.
- Å stoppe prisfallet for boliger er avgjørende for å få en slutt på resesjonen, sier sjeføkonom John Silvia i Wachovia til Bloomberg.
Fall overalt
Alle de 20 byene i indeksen har hatt boligprisfall det seneste året. Den verste utviklingen er i Phoenix og Las Vegas hvor boligprisene har falt henholdsvis 35 og 32,5 prosent på et år.
- Det er veldig få lyspunkter man kan se i statistikken. I mesteparten av landet ser det ut til at den nedadgående trenden fortsetter, sier Blitzer.
Tvangssalg er en viktig grunn til at boligprisene faller, og i februar var tvangssalgene 30 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

Først en ballong, så en bank

2009-03-29T17:54:00.008+02:00

Den norske givergleden er viden kjent. I hvert fall innen Rikets grenser. Vi liker å være snille, og ser på oss selv Guds gave til menneskeheten. Sult, nød og krig - vi er straks på pletten. Først i form av stats- og spilleautomatfinansierte NGOer, deretter Staten selv - enkelte ganger anført av dypt empatiske ministre som aldri har hatt en karriere i internasjonale organisasjoner i tankene.

Det er typisk norsk å være god - og snill.

På fredag tok Finansministeren på seg spanderbuksene:

KRISTIN HALVORSEN ØSER AV OLJEMILLIARDENE:
Gir milliardlån
Vi har sett at finansiell støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) er viktig også for land i vår nærhet, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Finansminister Kristin Halvorsen sendte fredag et brev til administrerende direktør i det internasjonale pengefondet (IMF) med tilbud om å stille ekstra lånemidler til disposisjon for fondet.
- Støtte til land som er særlig hardt rammet av økonomisk krise, er en kjerneoppgave for IMF. Vi har sett at finansiell støtte fra IMF er viktig også for land i vår nærhet, som for eksempel Island og Latvia, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Hun synes Norge har god nok økonomi til å hjelpe det internasjonale samfunnet.
- I den dype internasjonale krisen vi nå befinner oss i, er det viktig å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet. Det er naturlig at Norge, som har betydelige internasjonale reserver, bidrar til dette, sier Halvorsen.
30 milliarder kroner
Finansministeren trenger støtte fra Stortinget for å gjennomføre planene.
- Fra norsk side tenker vi oss en ramme på opp til 30 milliarder kroner gitt at Stortinget samtykker, sier finansministeren.
Brevet fra finansministeren til det internasjonale pengefondet orienterer også om norske G20-posisjoner.
Ressurssituasjonen i de internasjonale finansieringsinstitusjonene er blant hovedtemaene for møtet som stats- og regjeringssjefene i G20-landene skal ha i London 2. april.
- Særlig oppmerksomhet er det om behovet for å sikre utlånskapasiteten til IMF, sier Halvorsen.

Om Kristin er for - eller mot IMF svever litt i det blå. Akkurat som spørsmålet om kontinuerlig økende forbruksvekst kontra miljøvern.

Vi gleder oss til valgkampen. Da blir det nok andre boller...

Folk tenker vel som så at interessen for Østersjølandenes ve og vel skyldes medmenneskelighet. Uten reflektere over at Staten har 1/3 av aksjene i DnB NOR. Og uten å reflektere over at banken er sterkt eksponert i Baltikum (riktignok under dekknavnet DnB NORD). Hvis de overhodet vet det...

Bank DnB NORD: a joint venture for future growth.
Bank DnB NORD is a joint venture between Norwegian DnB NOR and German NORD/LB Norddeutsche Landesbank, which started operations in January 2006. The bank, with subsidiaries and branches in Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania and Poland, profits from the two parent banks' expertise and strengths. Bank DnB NORD offers a comprehensive range of quality financial products and services to households as well as businesses. The headquarters of Bank DnB NORD are situated in Copenhagen. With over 3,300 employees, 178 offices, more than 860,000 customers and assets totalling EUR 11.2 billion, DnB NORD is a significant player in North-Eastern Europe.

Dessverre ser det ut til noen har stukket hull på Bjerkes storslåtte visjoner (NA24, 120209):

--------------
I dag kom det frem at banken han ledet også har betydelige problemer. I DnB NORs konsernregnskap belaster tapene i DnB NORD regnskapet med 1.053 millioner kroner i utlånstap.
Bank-ballong
DnB NORD ble etablert i 2005 som et samarbeid mellom norske DnB NOR og tyske NORD/LB.
Banken har vokst raskt ut fra hovedkvarteret i København, og i dag den tredje største banken i Lithauen, den fjerde største i Latvia og nummer fem i Estland.

Firmasymbolet er en rød ballong, eller som det heter i bankens eget reklamemateriell:

"Først en ballong, så en bank"

Nå har utlånsballongen sprukket med et smell og resultatet er enorme tap over hele linja.
Tap på danske eiendommer
Det største tapet kommer fra lån til næringseien- dommer i Danmark. Nesten 600 millioner kroner av tapene stammer fra misligholdte danske eiendomslån. Totalt er tapene i DnB NORD fem ganger høyere enn tapene generelt i DnB NOR-konsernet.

Den danske datterbanken har klart å tape penger flere kvartaler på rad, til tross for at overskuddet før tap har økt.
------------------
DnB NORD (millioner kr.)

Danmark Utlån: 12 865 bokf. tap 832

Latvia Utlån: 26 430 bokf. tap 218

Lithauen Utlån: 34 056 bokf. tap 241

Polen Utlån: 11 622 bokf. tap 54

Estland Utlån: 3 728 bokf. tap 41

Finland Utlån: 9 821 bokf. tap 2

Totalt Utlån: 98 522 bokf. tap 1 388
---------------

Tabellen indikerer at banken så langt har avskrevet småbløp i Baltikum.
554 millioner av totalt nærmere 76.000 millioner i utlån. Altså godt under prosenten. Gad vite hva som skjer ved et tap på 10-20%, eller hva med 30%??

På toppen av tidenes høykonjunktur, har den usedvanlig kompetente - og i utlandet sterkt etterspurte ledelsen - gardert seg med 137,8 milliarder i shippinglån. Hvorav 20 milliarder til tørrbulk.....

I fjerde kvartal tok DnB Nor tre millioner kroner i tapsavsetninger på shippingporteføljen. I tillegg tok banken en gruppeavsetning på 60 millioner kroner

Vi blir uhyre overrasket dersom banken er fullastet med giftige lån til næringseiendom her hjemme....

Fra DnB NORs innerste sirkler:

Pressen gjorde et stort nummer ut av Bjerkes SMS til Bulke-Jens på høsten i fjor. Personlige bekjentskaper er vel vanskelig å unngå her på berget; spørsmålene som burde vært stilt er langt mer alvorlige:

-Hvordan kan en bank få lov å vokse til den utgjør en systemisk trusel?
-Har storfinansen innflytelse på bekostning av demokratiske avgjørelser?
-Utgjør statlig eierskap noen som helst garanti for edruelig styring av selskap?
-Styrer Staten DnB NOR - eller er det omvendt?

Vi gir oss der; en dåre kan spørre....

Skulle ulykken være ute, er det godt å vite hvem som må rydde opp. Det er deg og meg - mens ledelsen kan meske seg med bonus, etterlønn og pensjon.

Der har de betydelig spisskompetanse...

God grøt

Buffett

Her i Krakk! har vi ofte harselert med offisielle tall. Vi mener bestemt at byråer i fordums DDR og Sovjet kunne hatt mye å lære av vestlig statistikk. Barrons ser ut til å være enig:

In Dante's Footsteps
IT'S A COMFORT IN THIS wildly spinning world to find some things remain the same. We had feared that with the change in administrations, we'd have to revise our long-standing mistrust of government statistics. But, though it is still early days, the initial evidence gives us reason for hope. The numbers flowing out of Washington seem as dubious as ever, and so are the inferences being extracted from them by more than a smattering of investment strategists, money managers and, it pains us to say, even journalists.
The misleading figures cut across a wide swath of the economy, encompassing housing, manufacturing, employment -- you name it. The leading agent of deception, unintentional or otherwise, has been that old sly villain, seasonal adjustment. As it turns out, the seasons don't need adjustment as much as the adjustors need seasoning.
As Merrill Lynch's David Rosenberg (who, incidentally, is planning to do a bit of adjusting himself and moving back to his native Canada; our loss, Canada's gain) points out in a recent commentary, the official keepers of the books have been unusually aggressive in constructing seasonal adjustments for February's economic data.
To illustrate, the seasonal adjustment for new-home sales was the strongest since 1982; for durable-goods orders, the strongest since they were first released in 1992; the retail-sales figures for February were flat (or, as David says, flattering) after such adjustment, but unadjusted fell 3%, the biggest drop on record. He also notes dryly that the 40,000 raw non-seasonally adjusted housing-start total for February "all of a sudden becomes a headline-adjusted annual rate figure of 583,000."
Which makes David think that come the inevitably sharp downward revisions of such distorted data, first-quarter real GDP is likely to suffer a 7.2% drop. Which, together with the 6.3% skid in the fourth quarter of 2008, would be the worst back-to-back contraction in the economy in 50 years.

Mish følger som alltid ledighetstallene med argusøyne:

Grim Statistics
The official unemployment rate is 8.1%. However, if you start counting all the people that want a job but gave up, all the people with part-time jobs that want a full-time job, all the people who dropped off the unemployment rolls because their unemployment benefits ran out, etc., you get a closer picture of what the unemployment rate is. That number is in the last row labeled U-6.
The government is reporting 8.1% but a far better approximation is 14.8%. Many economists expect the "official" number to hit 10%. If and when that happens where will U-6 be?

U-6 minus U-3

The pattern is pretty unmistakable. In one year the official unemployment rate rose from 4.8 to 8.1 (3.3) while U6 rose from 9.0 to 14.8 (5.8).
Assuming U3 hits 10%, U6 is likely to be approaching 20%. How bad Michigan, California, Nevada, North Carolina, Oregon, South Carolina, and Rhode Island are by then is anyone's guess.

These are depression level statistics.

Highway to Hell!

2009-03-24T22:03:00.014+01:00

I siste nummer av "Invistornytt" var vi innom Geithners briljante plan for å fjerne bad assets fra bankenes balanse. Nå som før, er vi motstandere av moral hazard; av å flytte risikoen fra de udugelige og over på de uskyldige - dvs. skattebetalerne.

Atskillig verre for økonomien, er at denne finansalkymien vil føre til enda mer feilallokering av ressurser: Hvem i hule er så tett i nøtta at han investerer i noe produktivt, når risikoen er atskillig mindre og oppsiden langt større i den Geithnerske pyramiden?

Når hjemlandets presse oversvømmes av svada av typen: - Ti prosent årlig økning - er bloggosfæren god å ha.

Også Mish tok opp Geithners "plan" i går. Her anfører han hvilke misforståelser som ligger til grunn for planen om å fjerne bad assets fra bankenes balanse:

Five Misconceptions
The trouble with the economy is that the banks aren't lending. The reality: The economy is in trouble because American consumers and businesses took on way too much debt and are now collapsing under the weight of it.
The banks aren't lending because their balance sheets are loaded with "bad assets" that the market has temporarily mispriced. The reality: The banks aren't lending (much) because they have decided to stop making loans to people and companies who can't pay them back.
Bad assets are "bad" because the market doesn't understand how much they are really worth. The reality: The bad assets are bad because they are worth less than the banks say they are.
Once we get the "bad assets" off bank balance sheets, the banks will start lending again. The reality: The banks will remain cautious about lending, because the housing market and economy are still deteriorating. So they'll sit there and say they are lending while waiting for the economy to bottom.
Once the banks start lending, the economy will recover. The reality: American consumers still have debt coming out of their ears, and they'll be working it off for years.

Så lenge man ikke klarer å identifisere problemene, vil løsningene være i det blå.

Artikkelen er ledsaget av en graf som sier litt om gjeldsbelastningen i dag sammenliknet med den store depresjonen:

Total Credit Market Debt vs. GDP

For ordens skyld: makrofolket her hjemme lider av de samme misoppfatningene - noe som dessverre ikke borger så bra for framtida.

Dagens post tar for seg FEDs ørkesløse forsøk på å vekke økonomien til live gjennom quantitative easing:

Krugman´s 200 Billion Lunch
Paul Krugman frequently proposes solutions straight out of the "free lunch" handbook. However, in one recent case, Krugman actually managed to put a price tag on the lunch. That price is $200 billion.
Please consider Fiscal aspects of quantitative easing (wonkish).
The big policy news [last] week has been the Fed’s decision to buy $1 trillion of long-term bonds, going beyond the normal policy of buying only short-term debt. Good move — but it’s probably worth pointing out that yes, this does expose the Fed, and indirectly the taxpayer, to some risks. And in so doing, it blurs the line between fiscal and monetary policy.
Now, the Fed isn’t taking on any serious default risk.
The Fed is, however, creating a new liability: the monetary base it creates to buy these bonds. In effect, it’s printing $1 trillion of money, and using those funds to buy bonds. Is this inflationary? We hope so! The whole reason for quantitative easing is that normal monetary expansion, printing money to buy short-term debt, has no traction thanks to near-zero rates. Gaining some traction — in effect, having some inflationary effect — is what the policy is all about.

But here’s the rub: if and when the economy recovers, it’s likely that long-term interest rates will rise, especially if the Fed’s current policy is successful in bringing them down. And this also means that selling the bonds at market prices won’t be enough to withdraw all the money now being created.
My back of the envelope calculation looks like this: if the Fed buys $1 trillion of 10-year bonds at 2.5%, and has to sell those bonds in an environment where the market demands a yield to maturity of more than 5%, it will take around a $200 billion loss.
I’m not complaining; I think quantitative easing (it’s really qualitative easing, but I give up on trying to fix the terminology) is the right way to go. But we should go into it with our eyes open.
Fatally Flawed Thinking

I commend Krugman for attempting to put a price tag on his lunch. However, his analysis of the costs and the benefits of that lunch is fatally flawed.

For starters the Fed cannot force long term interest rates down without committing an unlimited amount of purchases, and perhaps not even then. Simply put, the Fed cannot change the primary trend. If long-term interest rates are headed higher there is little the Fed can do about it.
Japan proved that currency manipulation does not work, and I see little reason for open intervention in the treasury market to work either.

Yes, there was a huge treasury rally on the announcement. Was this because of the news or was the market ready to rally anyway? I think the latter. The long bond rallied as did the 10-year treasury, the latter right at a 50% retrace of the move down from mid-October. It was an oversized move but treasuries have sold off three consecutive days since the announcement.

Prices Set At The Margin
Barring short term manipulative disruptions, yields are going to go where they were going to go in the absence of intervention.

Prices of commodities, treasuries, currencies, etc. are set at the margin. And as soon as the massive marginal buyer (the Fed) stops buying, rates will go back to where they were going without the intervention. So committing $1 trillion will not do a damn thing as soon as the money is used up.

Moreover, as long as the Fed is willing to buy assets at inflated prices, there will be an endless supply of sellers (den såkalte Vollvikmetoden, Buffetts anm.). Given enough time and enough dollar commitment, eventually no one would own treasuries but the Fed. Imagine the complications unwinding that.

Fed Can Exaggerate, Not Change The Trend
While the Fed cannot change the trend, it can exaggerate it. Thus if interest rates are not ready to go down on their own accord, attempts to force them down will fail, but unwinding them might cause a bigger problem than Krugman thinks.

Does Quantitative Easing Even Work?
For the sake of argument let's assume by some miracle the Fed can force down rates to where they would not go on their own accord. Would that stimulate anything?

To answer that question let's turn to Japanese Lessons.
“The [Japanese] central bank's implementation of quantitative easing at a time of zero interest rates was similar to a shopkeeper who, unable to sell more than 100 apples a day at Y100 each, tries stocking his shelves with 1,000 apples, and when that has no effect, adds another 1,000. As long as the price remains the same, there is no reason consumer behaviour should change – sales will remain stuck about 100 even if the shopkeeper puts 3,000 apples on display. This is essentially the story of quantitative easing, which not only failed to bring about economic recovery, but also failed to stop asset prices from falling well into 2003.”

- Richard Koo, "The Holy Grail of Macro Economics: Lessons from Japan's Great Recession" (John Wiley 2008).

Richard Koo is particularly good at pointing out that the monetarist Emperor has no clothes. Cutting interest rates to zero in post-bubble Japan had little impact because in a balance sheet recession, when companies are determined to pay down debt to stay alive, they will not borrow at any price.

In Koo‟s words, “Quantitative easing was the twenty-first century's greatest monetary non-event.”

When your investment case essentially rests on nothing more substantial than "greater fool theory" and a somewhat magical process whereby the Treasury issues debt which is immediately bought back by the central bank, it is probably time to look to a less heavily manipulated market.

On the likely impact of quantitative easing in the UK, Richard Koo again:
“At the risk of belabouring the obvious, imagine a patient in the hospital who takes a drug prescribed by her doctor, but does not react as the doctor expected and, more importantly, does not get better. When she reports back to the doctor, he tells her to double the dosage. But this does not help either. So he orders her to take four times, eight times, and finally a hundred times the original dosage. All to no avail. Under these circumstances, any normal human being would come to the conclusion that the doctor's original diagnosis was wrong, and that the patient suffered from a different disease. But today's macroeconomics assumes that private sector firms are maximizing profits at all times, meaning that given a low enough interest rate, they should be willing to borrow money to invest.

In reality, however, borrowers – not lenders, as argued by academic economists – were the primary bottleneck in Japan's Great Recession.”
Krugman might counter that forcing long-term rates down will lower rates on mortgages. It will do no such thing. Mortgage rates long ago disconnected from the 10-year treasury, primarily because of rising default risk. This is why the Fed has a separate facility dealing specifically with mortgage rates.

Given all the Fed and Fed-sponsored lending facilities, the Fed is pretty much the lender of only resort across the board. In this case, if you were a bank would you want to commit to holding a 30 year mortgage when the only reason rates were low was because the Fed manipulated them that low (assuming once again the Fed could do such a thing)?

In Passing the Buck economist Greg Mankiw was the one arguing for quantitative easing while challenging Krugman who argued for deficit spending. This caused a bit of a spat at the time and they have been arguing about many things ever since .

For the record, both are now wrong because quantitative easing did not accomplish a damn thing for Japan nor will it accomplish a damn thing for the US. What it will do however, is distort the economic picture while creating an expense unwinding something that should never have been wound up in the first place.
Moreover, Krugman is doubly wrong because of his Keynesian "hangover theories" as noted in Krugman Still Wrong After All These Years.

At least we have a price tag for this lunch proposal. It's a start. Now all we need is for Krugman to come to the realization that the benefits are negative. After all, $200 billion lunches that provide no benefit are rather expensive indeed.

Krakk! har heller ingen tro på quantitative easing. For den saks skyld tror vi heller ikke på telekinese, grønne menn på mars eller tegn til intelligent liv i sentralbanker og regjeringer rundt om. Hadde så vært, ville vi aldri fått boligbobler av galaktiske proporsjoner og derivater med en sprengkraft som langt overgår allverdens kjernefysiske stridshoder.

På den annen side - når alle går i takt - mot samme mål - må det gå galt!

Keynesianere trives best i flokk...

God grøt!

Buffett

"Invistornytt": Supertall fra USA!

2009-03-23T19:43:00.008+01:00

Nettutgaven til DN er et kapittel for seg. Her er ingen sak for liten. Ingen overdrivelse for stor:

Supertall fra USA
Brukte boliger går som varmt hvetebrød igjen.
Gode nyheter fra USA er mangelvare, og en salgsvekst på 5,1 prosent av brukte boliger er virkelig sjeldent.
For i februar steg salget av brukte boliger med 4,72 millioner på årsbasis, drevet av massive priskutt, ifølge foreningen for eiendomsmeglere National Association of Realtors (NAR), melder Marketwatch.com.
Dette er den største prosentvise oppgangen siden juli 2003.
Det seneste året har salget falt med 4,6 prosent.
På forhånd var det ventet et fall på 0,9 prosent.
-----------------------

Når eiendomsmeglerne selv sier det - og det attpå til står i DN må vi jo tro det!
Riktignok er ikke Shakeb Syed i Handelsbanken helt overbevist (litt lenger nede i "artikkelen"), men overskriften har nok alt gjort sitt...

Barry Ritholtz i Big Picture er som vanlig raskt på pletten med en noe mer nyansert versjon:

Existing Home Sales Fall 4.6%
Home prices dropped 15% from the same period one year ago; Despite the price drop, sales fell 4.6%. How anyone can try to spin this as a positive is beyond my mathematical comprehension.
Even the NAR reported that “overall sales activity remains relatively soft,” as existing-home sales increased in February (month over month).
This was another weak housing report. Do not be fooled by the monthly gains, as we have been saying for 4 years now, as they are meaningless (see chart at bottom):

-Single-family home sales rose 4.4% to a seasonally adjusted annual rate of 4.23 million in February. They fell 4.6% from the 4.95 million-unit level of February 2008;-Distressed properties accounted for 45% of all sales;
-Home foreclosures were up 30% in February from a year earlier;
-The national median existing-home price for all housing types was $165,400 in February, down 15.5 percent from a year ago.
-The median existing single-family home price was $164,600 in February, down 15% from a year ago
-Total housing inventory at the end of February rose 5.2% to 3.80 million existing homes available for sale, a 9.7-month supply at the current sales pace.
-The absolute number of homes for sale rose to 3.8 million from 3.6 million
-The West continued to see the biggest drops in prices due to foreclosures.
While there was a healthy increase in sales from January, a look at the non-seasonal data might be instructive: As expected, the gins are primarily seasonal in nature, with January the worst sales month of the year, and February the start of modest seasonal improvements.

Aha - Lageret økte - og bare 45% av salgene gjaldt tvangssalg. Dette har jo ingen som helst betydning for statistikken. Vi takker nok en gang DN for grundig journalistisk arbeide.

Nå som før gjelder det å lure en bigger fool inn i markedet. Hva er da bedre enn en fengende, men feilaktig overskrift, og en artikkel blottet for substans?

Ellers har Geithner endelig offentliggjort detaljene i sin fantastiske plan for å redde bankv... ææh økonomien:

Sammen med private investorer skal amerikanske myndigheter kjøpe opp mot 1000 milliarder dollar i råtne lån.
Det amerikanske finansdepartementet planlegger i samarbeid med private investorer å kjøpe opp så mye som 1000 milliarder dollar (6350 milliarder kroner, eller 3 Oljefond) i råtne lån.
Finansdepartementet og finansminister Timothy Geithner skal bruke opp til 100 milliarder dollar selv, og med like mye penger fra private investorer, kan det sørge for kjøp av gjeld med 1 billion dollar i pålydende verdi, ifølge finansdepartementets egne berenginer som blir presentert mandag.
Pengene til planene som kalles The Public-Private Investment Program, hentes fra det såkalte TARP-programmet. TARP var den første krisepakken til amerikanske banker, og den ble vedtatt i fjor høst og var på 700 milliarder dollar.
Deler risiko og gevinst
Planen til Geithner er at myndighetene og de private skal bidra med like mye egenkapital hver når de råtne lånene blir kjøpt. Kjøpene kan selv finansieres med 1 del egenkapital og 6 deler gjeld, ifølge retningslinjene. På den måten sitter myndighetene og de private investorene i samme båt.
- Denne løsningen er bedre enn alternativene som enten er å håpe at bankene gradvis vil kvitte seg med disse eiendelene fra sine balanser eller at myndighetene kjøper eiendelene direkte, heter det i en uttalelse fra det amerikanske finansdepartementet.
Finansdepartementet advarer om at det kan bli japanske tilstander hvis man ikke rydder skikkelig opp i bankene.
Det amerikanske banksikringsfondet, FDIC, skal garantere for utstedt gjeld som brukes til å kjøpe opp disse råtne lånene.
Da Geithner første gang presenterte sine foreløpig for hvordan finanssystemet skulle reddes, falt børsene i etterkant. Dagens mer detaljerte plan blir tatt bedre i mot, og det amerikanske aksjemarkedet stiger godt over 2 prosent.
Auksjon
- Å håpe at bankene skal kvitte seg med gjelden over tid kan føre til at finanskrisen forlenges, slik Japan opplevde. Men hvis myndighetene opptrer alene med å kjøpe lånene, kommer skattebetalerne til å ha all risikoen - sammen med tilleggsrisikoen for at skattebetalerne kommer til å betale for mye hvis myndighetene alene setter prisen, skriver det amerikanske finansdepartementet.
Prissettingen av de råtne lånene har vært et av de store problemene. For å løse det vil private aktører bli tilbudt å delta i auksjonsrunder der de byr på bankenes råtne gjeld. På den måten skal prisen blie mest mulig korrekt.

Buffett: Hvis verdipapirene ved auksjonene blir verdsatt til under bokført verdi, vil bankene bli fra seg av begeistring. Da vil egenkapitalen minke ytterligere, og dermed også evnen til å yte lån.... Da kan det kanskje være mer fristende for dem å fortsette sin zombietilværelse - støtte får de uansett!

Hvis auksjonsprisen blir høyere, sitter skattebetalerne igjen med risikoen.

Altså: Goldman låner penger av FED til negativ realrente; får oppsiden hvis verdipapirene kaster bra av seg. Skattebetalerne tar seg av nedsiden...

Karl Denninger i Market Ticker har naturligvis allerede funnet smutthullet som sikrer bankene oppsiden - og skattebetalerne nedsiden. Uansett!

Let's say that I am a bank ("financial institution") with $100 billion in "toxic assets". I have them on my balance sheet at 80 cents on the dollar. The market has them marked at 30 cents. We do not know what the held-to-maturity performance will be, since that requires knowing the future, although for the moment let's assume that they are cash-flowing at the present time.

What I (the bank) do know, however, is that if I sell them at 30 cents I take a monstrous loss - perhaps enough to force me under Tier Capital limits and thus render me subject to an FDIC enforcement action. I therefore will not sell for 30 cents so long as I have any belief whatsoever that the cash flow - or any government subsidy - will exceed that value.

If I, as a "financial institution" can participate as a bidder in these auctions I can foist off my loss onto the taxpayer. Here is how I can rig the game so as to avoid an otherwise-inevitable loss:

I become a "bidder" and "bid" on my own assets at 75 cents.
I am providing 5 or 10% of the money. The rest is covered by Treasury, The Fed and the FDIC via guaranteed bond issuance.
The loan, ex my contribution, is non-recourse. That is, I can lose 5 or 10% of the total portfolio purchased, but nothing more.
Now the "assets" (a passel of CDOs?) turn out to be worthless. I lose 5% of $75 billion, or $3.75 billion that I put up, plus the other nickel on the original mark, but that's all.

The taxpayer gets hosed for the remaining $71.25 billion dollars.

This can and will be done if the "sellers" of these assets are allowed to bid either directly or indirectly as it provides a means for banks to intentionally dump bad assets at a certain loss that is much smaller than their expected realized loss over time, shifting the rest of the loss to the taxpayer.

This program has the potential to shift literally $500 billion or more in losses onto the taxpayer, not through the operation of "bad luck" but rather through what amounts to a bid rigging operation.

Så vet vi det.

Syed i Handelsbanken synes derimot at myndighetene (les: skattebetalerne) bør betale overpris:

Prisen ikke det viktigste
Amerikanske myndigheter må være villige til å betale overpris for bankenes giftige eiendeler, mener makroøkonom Shakeb Syed.
------------
“Man får heller betale overpris og i verste fall tape på det. Makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets
- Må ta støyten
Makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken Capital Markets mener imidlertid ikke at prisen er det viktigste. Han tror amerikanske myndigheter må belage seg på å ta støyten.
- Og er det noen som kan betale en overpris og ta støyten, så er det staten, sier Syed til DN.no.
- Det viktigste er ikke prisen, men å få papirene ut av balansen, sier seniorøkonomen.
Risiko
Han mener dette er en risiko som amerikanske myndigheter er nødt til å ta for å redde bankene ut av hengemyren de befinner seg i.
- Og da får man heller betale overpris og i verste fall tape på det, sier Syed.
--------------------------

Her er Syed helt sikkert på linje med skattebetalerne, for ikke å snakke om millioner av arbeidstakere som har mistet levebrødet pga finansalkymistenes skruppeløse spill; de har jo nesten ingen låneforpliktelser fra før. Fortsetter det slik, kan oldebarna deres ta sikte på en gjeldfri tilværelse.

Hvis ikke Bernanke letter trykket ved å sende dollaren helt ned i kjelleren.

Da er det godt å vite at Oljefondet har gått til et bra formål.

God grøt!

Geithner ser ut til å ha hentet inspirasjon hos kollega Madoff:

Boligprisene har nådd bunnen…

2009-03-19T09:30:00.006+01:00

...mener det norske folk ifølge db.no:

Flertall tror boligbunnen er nådd
Forventningene til boligprisen har snudd kraftig
Forventningene til boligprisutviklingen har snudd kraftig de siste månedene. Nå tror de fleste at bunnen er nådd. 7 av 10 tror at boligprisene skal ligge flatt eller stige de neste 12 månedene. For et halvt år siden trodde bare en tredel av de spurte at prisene skulle flate ut eller gå oppover igjen, skriver Aftenposten.
Bare 4 prosent av de spurte tror boligprisene vil gå «betydelig ned» i løpet av det kommende året, mens 22 prosent regner med en liten prisnedgang. Det kommer fram i en undersøkelse foretatt av Fokus Bank.
Den stigende troen på boligprisene kommer etter seks måneder med full finanskrise og stadig flere negative nyheter om verdensøkonomien. Samtidig er styringsrenten kuttet fra 5,75 prosent i oktober til 2,5 prosent i dag. Og ekspertene regner med ytterligere rentekutt når Norges Bank avholder sitt neste rentemøte onsdag til uken.
Undersøkelsen viser for øvrig samme mønster som andre rundspørringer i Norge. Folk flest ser langt lysere på den nære økonomiske fremtiden enn mange økonomieksperter mener de har grunn til.
- Det har vært en korreksjon i boligmarkedet, og det har vært stopp i omsetningen. Siden i fjor har det også vært full stopp i nybyggingen. Det gjør at presset i boligmarkedet blir større, spesielt i de store byene. Det har også vært vanskelig å få mellomfinansiering og lån, men nå ser folk at det løsner igjen. Renten er også gått kraftig ned og de fleste sitter godt i det, sier Fokus Banks forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske til Aftenposten.

Det er godt vi har andre til å tenke for oss: Regjering, banker, meglere og media – alle vil de vårt beste og tar naturligvis aldri feil. I løpet av noen dager er investeringene i Oljefondet mer verd enn noensinne og tidenes verste finanskrise er en saga blott.

Norge er fullstendig frakoplet verdensøkonomien. Renter og inflasjon vil aldri gå opp igjen. Ingen blir arbeidsledige, ingen har for høye lån, ingen går konk og alle lever lykkelig i landet til sine dagers ende.

Takk Gjedrem, Kristin og Jens – som lar oss alle få del i lykkelandet – og skulle noen tvile på deres visdom, har vi alltids PST til å ordne opp!

God grøt!

Buffett

En ministers bekjennelser

2009-03-18T20:01:00.017+01:00

Hei!
Jeg heter Kristin og er ei gla´jente som setter stor på rødvin og ost i selskap med gode venner. Jeg har en tendens til å glemme lommeboka mi når regninga skal betales, men dette er sjelden noe problem. Venner har jeg mange av – og arbeidsgiveren min er ganske grei sånn.

Da jeg var ung studerte jeg litt kriminologi. Først og fremst fordi jeg ikke hadde så godt lag med tall. Dessuten var dette var det eneste åpne studiet - så alle kom inn - uansett tidligere meritter. Det faglige nivået var derfor behagelig lavt. Disse erfaringene har vi dratt store veksler på under utviklingen av enhetsskolen her i landet. Etter hvert fant jeg ut at de kriminelle i virkeligheten var ofre for klassesamfunnet - og at de stort sett var i sin fulle rett hvis de stjal fra kapitalistene eller banket dem opp for å lette litt på trykket. Siden har jeg funnet ut at det finnes mange andre slags ofre; gjelds-, rente-, manns- og Terraofre. Summen av dette er at vi alle er ofre i større eller mindre grad. Alle som en kan vi skylde på samfunnet. Dette er bra - for da har ingen ansvaret for noe som helst!

Selv var jeg ganske fattig i studietida, og pappa måtte mang en gang spe på studielånet for at jeg skulle kunne delta i det sosiale liv nattestid ved Universitetet eller SU. Jeg oppdaget fort at det var noen som jobbet ved siden av studiene, eller rett og slett var så gjerrige at de alltid hadde penger. Mens jeg var blakk... Slikt gjorde meg eitrande forbanna! Noen av dem greide til og med å fullføre en grad.

Jævla kappitalister!

I dag er situasjonen en ganske annen og jeg kan handle så mye klær og sko jeg bare vil. Skulle bare ønske jeg hadde mer tid... Klær og sko er nødvendighetsgoder og jeg vil oppfordre alle mine medsøstre – og kanskje også brødre - til å gjøre det samme: Shop så det svir!

Uansett om dere har penger eller ei! Aller morsomst er det jo å handle for andres penger.

Miljøvern er også gøy – især over en skikkelig mugge med vin, men handling bør unngås, og det holder lenge med noen taler i lokallaget og rundt 17. mai.

Jeg fikk solid arbeidserfaring gjennom noen måneder som advokatsekretær, men forsto raskt at jeg var offer for arbeidsgivers utbytting: Alt for lav lønn - og alt for høyt tempo! Ikke engang betalt spisepause - enda jeg likte pausene best! En kopp kaffe, og litt skravling var tingen. Slik fant jeg ut at jeg var eslet for noe stort - jeg skulle bli politiker.

I SV var jeg særdeles heldig med timingen, her skulle man kvotere for kvoteringens skyld, og jeg gjorde lynrask karriere.

Manglende regneferdigheter brakte meg raskt inn i finanskomiteen hvoretter jeg ble headhuntet av Jens til finansministerposten. Planen hans var at partiet mitt skulle passiviseres og ufarliggjøres. Greit for meg, som har higet etter makt hele mitt liv. Det fine med makt er at man si hva man vil uten å måtte stå til ansvar for det. Jeg tenkte aldri tanken om å trekke meg hvis vi ikke oppnådde full barnehagedekning.

Jeg trives godt som Finansminister, faktisk så godt at jeg aldri blir lei.

Noen skjær i sjøen er det likevel. Banktoppene tjener mer enn meg! Dette visste jeg ikke før nå, selv om Staten eier en drøy tredel av DnB NOR:

Kristin Halvorsen er mektig provosert over at banktopper og meglere fortsatt får store bonuser. Nå vil hun at bankene offentliggjør lønningen til meglerne.
Konsernsjef Rune Bjerke i DnB Nor (DNBNOR) ga ti millioner i bonus til konsernledelsen for 2008. Nå er finansminister Kristin Halvorsen lut lei av lønningene og bonusene i finansbransjen.
- Jeg er forskrekket og overrasket over at det er selskaper i Norge som fortsatt betaler så store bonuser til ansatte. Det bankfolk og meglere tjener i Norge er helt hinsides og jeg skal gjøre det jeg kan for så stoppe dette. Det har vært mange bobler den siste tiden, men den største boblen av dem alle er lønningene til folkene i denne bransjen, sier Halvorsen til E24.
Nå vil hun tvinge bankene og meglerhusene til å offentliggjøre hva de betaler sine ansatte i lønninger og bonus.
- Jeg vil jobbe hardt for, og om mulig tvinge gjennom, at bransjen må offentliggjøre sine lønninger og godtgjørelser, sier Halvorsen.
- Lønn på hjemmesiden
- Er ikke dette allerede offentliggjort gjennom skattelistene og selskapenes årsrapporter?
- Jo, til en viss grad, men jeg vil gjøre det mer tilgjengelig. Jeg vil at de skal skrive det på hjemmesidene sine, og at kundene til enhver tid og på en enkel måte kan sjekke hva deres bankansatte og meglere tjener, sier Halvorsen.
- Hvordan vil du gjennomføre dette i praksis?
- Det er for tidlig å si, men jeg skal sette meg ned med mine folk og gå gjennom hva vi kan gjøre. Det er på høy tid at forbrukerne har mulighet til å orientere seg om dette, og jeg vil gjøre det jeg kan for at bransjens lønninger senkes kraftig.
- Lever i en boble
- Du er ikke redd for at også dyktige sjefer er opptatt av å lønnes godt og at de skarpeste hodene nå vil forlate bransjen og landet?
- Det er helt sant at kompetanse er viktig, og det er et dilemma, men disse folkene er lønnet for høyt og lever i en boble. Leder Yngve Slyngstad i oljefondet har gått ned fra 6 til 3 millioner i lønn og alle bør følge hans eksempel, sier Halvorsen.
Bankene er nå utsatt for stort press og folk i bransjen hevder det er spesielt viktig at den tiltrekker seg dyktige folk som også må jobbe ekstremt hardt for å bringe bankene og deres kunder gjennom krisen.
- Lav lønn skal bli konkurransefortrinn
- Er det i krisetider at dyktige ledere bør lønnes godt, har du valgt feil tidspunkt for å senke lønninger?
- Nei, jeg vil at lave lønninger skal bli et konkurransefortrinn. At kundene skal kunne velge banker etter hvordan de ansatte lønnes. Dette er tidspunktet for å vise sosial intelligens, og bankene må bevise at hvis de er opptatt av kostnadseffektivitet bør det gå på lønningene deres også, sier Halvorsen til E24.

Jeg har heller aldri hørt et mukk om pensjonsordningene i DnB NOR:

Får 132 millioner kroner i pensjon
2008 fikk ledelsen i den delvis statseide banken DnB Nor utbetalt hele 46,9 millioner kroner, fordelt på 11 ansatte. To av disse sluttet i løpet av året.
Den største potten stod, ikke uventet, Ottar Ertzeid for. Sjefen for DnB Nor Markets kunne cashe inn knappe 10 millioner kroner, inkludert bonuser for 2007.
Høye pensjoner
Pensjonsverdiene er imidlertid langt større. Til sammen kan konsernledelsen i Norges største bank lene seg tilbake på pensjonsavtaler som er verdt 132 millioner kroner.
Ertzeid fikk inn knappe 10 millioner kroner, inkludert bonuser for 2007.
Det fremkommer av bankens årsrapport, som ble offentliggjort tirsdag.
Syv av direktørene har pensjonsavtaler som innebærer pensjon på 70 prosent av fastlønnen fra de fyller 62 år, mens adm. dir. Rune Bjerke og Åsmund Skår, leder for personmarkedet, og Tom Grøndahl som kan pensjonere seg og få 70 prosent av lønnen fra de er 60 år.
Trekker opp
Ifølge årsrapporten er det spesielt pensjonsavtalen til den avgåtte visekonsernsjefen Grøndahl som trekker opp. Grøndahl skal fortsette med prosjekter og styrearbeid frem til juni i år, og har en pensjonsavtale som ifølge DnB Nor selv er verdt 31,2 millioner kroner.
Deretter følger avtalen til Leif Teksum, konserndirektør for bedriftsmarked og betalingstjenester, som i følge årsrapporten har en verdi på 30,4 millioner kroner.
Også avtalen til Skår er med på å dra opp kraftig. Konserndirektøren, som i fjor fikk utbetalt 4,4 millioner i lønn, har en pensjonsavtale som er verdt 20,6 millioner kroner.
I tillegg har den tidligere styrelederen Olav Hytta en pensjonsavtale som sikret ham en utbetaling på litt under 1,9 millioner kroner. Pensjonsavtalen til den avgåtte styrelederen hadde i 2007 en verdi på 18,4 millioner kroner.

På den annen side, skulle DnB NOR mangle penger igjen, regner jeg at de sender meg en SMS i stedet for Jens. Ellers ser det stygt ut for b..a - æh - familiejuvelene til Bjerke!

Vi i SV jobber for et åpnere samfunn, men det får da være måte på frekkhet. Enkelte stiller spørsmål ved at vi gir mindre og mindre informasjon rundt utviklingen av Oljefondet, og hevder sågar at vi investerer i spillselskaper. Dette har de rett og slett ikke noe med! Dessuten har jo Trond Giske sammenliknet nettspill med narkotikaomsetning! Alle rødgrønne investeringer er pr. definisjon grønne - også investeringer i oljeselskap og kinesiske skandaleselskap!

Oljefondet med nettpoker
Oljefondet har kjøpt seg inn i spillselskaper som Unibet, Betsson og Ladbrokes.
NA24 - din næringslivsavis
Oljefondet har investert over 440 millioner kroner i utenlandske spillselskaper som Unibet, Betsson og Ladbrokes, spillselskaper som tilbyr nettpoker og gambling til norske spillere.
Selskapene driver en virksomhet som er forbudt i Norge. Ladbrokes kjemper mot det norske spillmonopolet til Norsk Tipping, og har stevnet den norske stat. Selskapet tapte første runde, men anket saken. Under rettssaken i fjor sammenlignet kulturminister Trond Giske (Ap) selskapets virksomhet med narkotikatrafikk, skriver Dagens Næringsliv.
Meld deg på NA24s nyhetsbrev her
Giske har ikke villet kommentere saken overfor avisen, eller at staten eier 1,27 prosent av Ladbrokes.
- Vi tapte første runde i retten, men vi kommer til å kjøre denne saken så langt vi klarer. Vi er et åpent og transparent selskap, og driver en helt legal virksomhet. Men det er jo et paradoks staten er en såpass stor eier i Ladbrokes. Dette er klart dobbeltmoralsk, sier Per Scavenius i Ladbrokes til DN.

Du Jens. Kunne vi ikke ventet til etter valget med å fortelle om Oljefondet?
For syns skyld, reiser jeg rundt og hilser på undersåttene mine. I fjor høst måtte jeg tilmed delta på et møte i Litteraturhuset om finanskrisen. Her var det et fjols som mente at DnB NOR hadde mer reell makt enn meg. Etter møtet, ble jeg nærmest overfalt av en såkalt en såkalt krakknisse - som fullstendig blottla mine manglende kunnskaper om DnB NOR - og om Kredittilsynet:

Nisse: Hei, har du to minutter på tampen av kvelden?
Kristin: Ja, det går bra
Nisse: Du innledet kveldens debatt med å fortelle hvor godt norsk finansnæring er styrt og regulert. Du har også tidligere sagt at det du frykter mest er at boligmarkedet skal gå kraftig ned i Norge.
Jeg har lest en rapport fra Kredittilsynet fra november 2007 der de undersøkte Norges 8 største banker og konkluderte med tre ting:
- Noen banker låner ut inntil 5x inntekt. Det spekuleres i at det er DnB NOR. Det er også snodig at rapporten ikke nevner bankene ved navn!
- Noen låner ut helt uten krav til en eneste nedbetaling i hele løpetida
- De låner ut rekordhøyt ift boligens verdi

5x inntekt har aldri gått bra og vil aldri gå bra!! Dette også i en tid med rekordlav rente. En økning til normalnivå vil være uhåndterbart for de som har lånt mest.
Hvorfor tillater vi det, spurte nissen forsiktig?

Kristin: Øh... veldig godt spørsmål. Du har helt rett. Dette skal vi se nærmere på
Nisse: Hvorfor trenger vi se nærmere på dette?? Kredittilsynet har eksistert lenge og rapporten har vært tilgjengelig et år!! Så vidt jeg har skjønt er det gjort svært lite her!! (måtte avbryte henne i et eller annet motargument for å komme med denne setningen)
Kristin: Øh.... Nei dette er ikke bra...
Nisse: Nei, det er ikke bra. Jeg er bekymra for boligprisutviklingen. Bolig er jo nordmenns desidert største sparegris. Vi er mye tyngre belånt enn USA, England og de aller fleste!!
Kristin: Men renta er jo heldigvis på vei ned nå....
Nisse: Ja, nå ja. Men realøkonomien har jo nettopp begynt nedturen. Ikke lett å si hva som skjer videre....
Kristin: Nei, det er ikke det......
Nisse: Hva vil du tippe blir bunnpunktet for boligprisene i Norge før det snur?
Kristin: Nei, det tør jeg ikke tippe.....
Nisse: Takk skal du ha! (og blir skjøvet høflig bort av en arrangør pga en journalist som skal ha sitt på slutten av kvelden)

Rapporten fra Kredittilsynet finner du her og TV- opptaket fra selve møtet finner du her (buffett).

F... fyr! Komme her og fortelle meg at Kredittilsynet ikke gjør jobben sin, og at DnB NOR låner ut i hytt og pine. Hvordan skulle nå jeg vite det?

Og forresten - jeg er drittlei alle de som påstår at Oljefondet har tapt penger. Vi har ikke tapt før vi har solgt! En dag skal vi selge aksjene i de selskapene som gikk konk - med solid fortjeneste!

Inntil da, gjør jeg det jeg er best på - å skru opp skattene.

Det er fortsatt rom for skatteøkninger her til lands...

Update 190309: Følg mine dyptpløyende utlegninger om finanskrisen og markedsfundamentalismens fallitt her!

Del godene -

med meg!

Kristin

Enhver likhet med virkeligheten er tilfeldig og fullstendig utilsiktet!

Buffett

Selvransakelse i Hattfjelldal? Langt i fra!
Terra-ordfører vil ha større politisk debatt om Oljefondets investeringer.
– Det manglet ikke på karakteristikker som at vi var senile og idioter, mens pensjonsfondsforvalterne framstilles som de skarpeste på området, sier ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal til Dagsavisen.
Hattfjelldal var en av kommunene som plasserte et tresifret millionbeløp i det amerikanske kredittmarkedet gjennom Terra Securities.
Etterlyser
Nå mener han Oljefondets milliardtap har fått mye mindre oppmerksomhet i mediene enn det Terra-skandalen fikk. Han etterlyser en politisk debatt rundt fondets investeringer.
– Det er ingen politisk diskusjon om Pensjonsfondet skal legge om sin politikk. Når det blir nedgangstider, er det en fare for at pengene kan være tapt. De liker å framstille det som at de ikke har tapt noe, fordi tapet ikke er realisert, men de har ingen garanti for at kursen går opp igjen. Det kan hende en del selskap de har investert i går konkurs og da er jo pengene tapt for alltid, sier han.
Almås mener man bør vurdere om en del av pengene heller burde vært investert i infrastruktur innenlands.
Gigantisk tap
Statens Pensjonsfond – Utland gikk på et tap på hele 633 milliarder kroner i fjor. Fondets investeringer stupte i verdi da kredittkrisen bredte om seg.

Sannhetens øyeblikk?

2009-03-17T19:31:00.010+01:00

Da vi er grenseløst naive og blåøyde av natur, har vi ofte lurt på hvordan pensjonsregningene skal betales i framtida. Vi har ingen tro på at innvandring og produktivitetsforbedringer ordner dette alene.

No problem – vi har jo Oljefondet!

Med all sin ekspertise, fabelaktige modeller og dertil hørende resultater skulle ikke det være noe problem. Den politiske styringen er jo også framifrå!

At man kanskje kunne la en større del av olja ligge der den ligger, bygge landet og dele opp fondet, skal vi la ligge for denne gangen.

Det er nok av andre skjær i sjøen. PK Foss skriver om "Den skjulte ledigheten" i DN i går (papirutgaven):

Selv i de gode årene vi har bak oss, med høy vekst og stor mangel på arbeidskraft, har vi ikke klart å snu strømmen fra arbeids til trygd. I løpet av snart fire år har regjeringen Stoltenberg ikke gjennomført noen større reform som kan redusere sykefravær eller avgangen fra arbeidsliv til trygd.

Godt observert!

Foss kommer med flere forslag til løsning, blant annet at det knyttes aktivitetsplikt til mottak av sosialhjelp samt flere tiltaksplasser for yrkedshemmede. Han mener også at NAV kan avlastes vha private bemanningsselskap slik at etaten kan konsentrere seg om den tyngste gruppa av yrkedshemmede og langtidsledige.

I samme avis, berører Karen Ulltveit-Moe noen av de samme temaene, og gir oss litt mer kjøtt på beina når det gjelder dimensjonene:

Problemet er imidlertid at vi ikke får folk ut i jobb igjen. I dag står omtrent 600.000 personer, det vil si omtrent 20 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, utenfor arbeidsstyrken. Dette er mottagere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføreytelser. De arbeidsledige er med andre ord holdt utenfor regnestykket. Dette er et skremmende høyt tall.
Det er dobbelt så mange som det er ansatt innen industrien, og nesten like mange som totalt jobber innen undervisning, helse og omsorg. I 2007 brukte vi over 100 milliarder kroner på denne gruppen av befolkningen. Kanskje unødvendig å minne om - men dette er nesten like mye som fem krisepakker tilsammen. Men like bekymringsfullt som tallet 600.000, er utviklingen som ligger bak. De siste ti årene har antallet personer utenfor arbeidsstyrken økt med 50 prosent. Dagens krise gjør at vi bør bekymre oss ytterligere.
-----------------
En vellykket Nav-reform betyr adskillig mer for norsk økonomis utvikling enn krisemilliarder til bygg og anlegg og økte avskrivningssatser. (uth.ved Buffett)
----------------

Klokt og forstandig av både Foss og Ulltveit-Moe, men de glemmer det mest vesentlige:

For mange mennesker er det rasjonelt å velge en karriere på sofaen framfor en drittjobb på REMA – all den stund sofaen gir omtrent like mye, i mange tilfeller mer, gryn i lomma!

Løsningen er like enkel som den er genial: Det må alltid lønne seg å arbeide framfor å gå på trygd!

Dette er dessverre like utopisk som en norsk 100-meterseier i OL - eller besøk av grønne menn fra mars for den saks skyld.

Stoltenbergregjeringen har dessuten andre og mer presserende problemer:

Milliardsmell for stat og kommune
Ansatte i stat og kommune får 66 prosent av lønnen i pensjon, også når folketrygden utbetaler mindre. Ingen vet hvem som skal dekke mellomlegget.
Arbeidsgiverne i stat og kommune kan få en ekstra pensjonsregning på 100 milliarder kroner når pensjonsreformen trer i kraft. Kommunene vil sende regningen til Stortinget.
Når pensjonsreformen trer i kraft fra 2011, innføres såkalt levealdersjustering av folketrygden. Det innebærer at pensjonene justeres i takt med økende levealder. Jo flere leveår det skal betales pensjon for, dess mindre blir det i potten til hver enkelt. Alle må derfor regne med å stå lenger i arbeid for å oppnå like god pensjon i fremtiden.
Beholder 66 prosent. Unntaket er offentlig sektor, som har en tjenestepensjon som sikrer ansatte 66 prosent av tidligere lønn, uansett hvordan folketrygden endrer seg.
Tjenestepensjonen i offentlig sektor skal i løpet av vårens lønnsoppgjør reforhandles, og forsøksvis tilpasses det nye prinsippet om levealdersjustering.
Problemet for arbeidsgiverne er at allerede opptjente rettigheter knapt kan røres. En utredning fra lovavdelingen i Justisdepartementet fastslår at man i prinsippet ikke kan røre opptjente rettigheter.
Tjenestepensjon som er opptjent frem til pensjonsreformen trer i kraft i 2011, må derfor betales ut etter det gamle prinsippet.
Dekke gapet.
Det betyr at arbeidsgiverne i stat og kommune må dekke deler av «gapet» som oppstår mellom ny og gammel folketrygd i mange år fremover: Når folketrygden yter mindre, må tjenestepensjonen yte mer for at summen skal bli 66 prosent av lønnen.
Fagorganisasjonen Unio har anslått regningen til 100 millioner kroner over 30 år. Først da er alle opptjente rettigheter betalt ut.Kastes inn i lønnsoppgjøret.
Ingen har tatt høyde for denne regningen. Det partssammensatte tjenestepensjonsutvalget som nylig la frem sin utredning, berører problemet, men har ikke laget et eneste regnestykke på disse kostnadene.
Denne regningen kan dermed bli lønnsoppgjørets tøffeste utfordring.
–Dette er en ekstraregning som staten og kommunene får når folketrygden svekkes fra 2011. Det er et stort, uløst problem, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio. Orskaug har beregnet regningen til 50-60 milliarder kroner for kommunesektoren, inkludert lærerne, et tall han publiserer i et Unio-notat om få dager. Tar man med de statsansatte, passerer regningen ifølge Orskaug 100 milliarder.Har advart tidlig.
Unio tok opp problemstillingen første gang i sin høringsuttalelse til pensjonskommisjonen for flere år siden, og mener arbeidsgiver i kommunene, KS, har «sovet i timen» når det gjelder dette problemet.
Orskaug sier arbeidsgiverne i stat og kommune må forholde seg til denne ekstraregningen i årets lønnsoppgjør, og mener løsningen ligger i at Stortinget bevilger ekstra midler som gjør kommunene og staten i stand til å dekke dette.

–Jeg legger til grunn at Regjeringen må avklare dette spørsmålet i løpet av forhandlingene eller meglingen i offentlig sektor. Statsministeren må sende et brev til partene som sier at Regjeringen vil dekke kommunenes og helseforetakenes ekstra pensjonskostnader som skyldes grunnlovsvernet av offentlig tjenestepensjon, sier Orskaug.

Erkjenner problemet.
–KS vært klar over problemstillingen noen måneder. Vi erkjenner at dette er et problem som må løses i årets lønnsoppgjør. Dette er vanskelig å regne på, men det er snakk om flere milliarder kroner, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS.
Også Sundnes mener det er staten som må ta regningen.
–Når Stortinget har vedtatt folketrygd som skal gi besparelser og samtidig at tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor ikke skal svekkes, behøver man ikke være aktuar for å skjønne at dette blir dyrt, sier Sundnes.
Avdelingsdirektør Berhard Caspari i Fornyings- og administrasjonsdepartementet bekrefter at opptjente pensjonsrettigheter blir en stor og vanskelig sak i årets lønnsoppgjør, men vil foreløpig ikke forholde seg til en tallfesting av regningen.

At KS ikke har vært klar over problemstillingen før nylig, sier en del om kompetansen der i gården, men er langt fra overraskende. Her i Krakk! har vi intet i mot at offentlig ansatte får reduserte ytelser selv om dette gjelder såkalte "opptjente rettigheter". Da pensjonsreformen gikk igjennom, var det jo ingen som brydde seg om denne fikk tilbakevirkende kraft.

Ved en skjebnens ironi, gikk skillet ved 1953 - mellom 68-erne og alle de andre....

Resultatet er gitt, siden Stoltenberg aldri har hatt ryggrad til å ta kampen opp mot offentlig ansatte, og sjansen for at han gjør nettopp dette i et valgår er mikroskopisk.

Statsministeren i kjent positur
Finanskrisen gjør at andre og enda mer påtrengende problemer kommer til overflaten.

Bloggen Financial Armageddon – som høyst overraskende (!) – meldte krakket år og dag i forveien kommenterer ståa i USA:

Municipal Pension Time Bomb Set to Go Off
Think back to when property prices were going through the roof, personal spending was being turbocharged by ultra-cheap and seemingly limitless credit, and few could resist the siren song of consumerism.
Under the circumstances, you would have thought that municipal authorities would have had more than enough to gorge on in their quest to squander taxpayer funds.
Yet even with all the revenues that were flowing in from real estate, income, and sales taxes, it was not enough. Short-sighted and corrupt politicians also decided that it would be a great idea to make all sorts of open-ended commitments to a key constituency: state and local government employees.
Now, however, like all of the other extravagances of the past few decades, those poor choices are coming home to roost. In "Pension Bills to Surge Nationwide," the Wall Street Journal reports on another financial time bomb that is set to go off.

Many States and Cities Face Hard Choices Because of Market Declines
Many state and city governments reeling from financial woes are about to get whacked again, this time by an unforeseen increase in their pension bill thanks to market declines.
In an effort to stave off tax increases, New Jersey lawmakers on Monday will consider a bill that would allow municipalities to defer payment of half their annual pension bill, due April 1, for one year. Those towns, counties and schools that opt to defer would face a higher pension bill for years to come.
Other states and municipalities are facing similarly difficult choices. In Pennsylvania, the state employees and public teachers pension funds both have warned that employer contribution rates could surge seven-fold from about 4% of payroll to 28%, starting in 2012. The Detroit police and fire pension plan might have to double employer contribution rates to 50% of payroll by 2011, according to the fund's outside actuary.
Two of the nation's biggest public pension funds, New York State Common Retirement Fund and the California Public Employees' Retirement System, also have warned state employers to brace for future rate increases.
"It's going to be huge showdown" between taxpayers and public employees, said Susan Mangiero, president of Pension Governance Inc., a consulting and research firm in Trumbull, Conn. "The anger is more acute today when people are feeling economic hardship."
The specter of higher pension bills comes as many states and cities are struggling to balance their budgets or, in some cases, avoid drastic measures, such as filing for bankruptcy protection, amid falling tax revenue, foreclosures and rising unemployment costs.
In most states, retirement benefits for public employees are guaranteed by law, so governments have little choice but to pay them in full. During bull markets, that wasn't a problem. But with the median rate of return for a public plan of negative 25% in 2008, according to Wilshire Associates, many plans now may be unable to meet their obligations without further injections unless markets rebound significantly, analysts said.
The Detroit police and fire pension plan, where employees are ineligible for Social Security so the benefit plan is more generous and costly, employer contribution rates could double to 50% over the next three years unless the markets turn around, said Norman Jones of Gabriel, Roeder & Smith in Southfield, Mich., the fund's outside actuary.
For future New York City police and firefighters, Gov. David Paterson and Mayor Michael Bloomberg have proposed a minimum retirement age of 50, where no minimum currently exists. They also want to raise to 25 from 20 the number of years these employees must serve before they can collect full benefits.
Proposals pending elsewhere would move new public employees to a 401(k) plan. Some state lawmakers believe they would save money with a 401(k), which requires employees to pay a higher percentage of the contribution rate than they do under defined-benefit plans, said Alicia Munnell, director of the Center for Retirement Research at Boston College.
Municipal unions said they would oppose such a shift, and note that such efforts have failed in the past, including four years ago in California. "It's not a program that is attractive to state employees," said Richard Ferlauto, director of corporate governance at the American Federation of State, County and Municipal Employees. "It's doesn't work because you wouldn't be able to hire people."
But soaring pension costs are emboldening critics of public plans. They said local governments cannot afford to pay what are often perceived as generous benefits to government employees when the 401(k) plans held by others have shrunk, and as taxpayers already are looking at higher taxes and fewer services.
The pain is about to start in Wisconsin. The state has an unusual policy of adjusting the amount of benefits paid based on the pension fund's performance. Now, for the first time in 25 years, the majority of retirees will receive a benefit reduction.
This month, Wisconsin officials said that beginning in May nearly 150,000 retirees will face at least a 2.1% decrease in benefits, after the pension fund had a 26% negative return in 2008.
About 35,000 of retirees who held a portion of their retirement savings in an optional fund that invests entirely in stocks will be hit harder. Depending on how much of their savings they earmarked for the all-stock fund, their overall retirement income could be cut by up to 40%, according to a spokeswoman for the State of Wisconsin Investment Board.
Jim George, a 64-year-old retired elementary-school teacher in Milwaukee, estimates that his $3,700-a-month benefit check will be slashed by about $600. He is talking with his wife about where they will have to cut back: their annual January vacation to Florida, eating dinner out, maybe their high-speed Internet connection. "It's going to make things tight," he said.
His brother John George, a retired teacher in Madison, Wis., faces the 2.1% benefit reduction. But with the markets reeling this year, he is worried about what future cuts might look like. "The stock market and my pension fund are a daily worry," he said.
Optimism, in part, contributed to this quandary: Legislatures from Pennsylvania to California boosted employee benefits after the stock market boom years of the 1990s, which has added to their burden now.
Most pension funds also took the step of enacting smoothing policies, in which the benefit determination is based on average returns over five years. This was intended to dilute the impact of a particularly bad year. For the most part, this policy has worked to limit sudden or severe rate increases at most pensions.
"But these polices weren't meant to accommodate losses as big as pension funds suffered last year," said Ms. Munnell of Boston College. The college's Center for Retirement Research estimates that the average public plan's liabilities, if based on year-end 2008 market prices, now exceed its assets by 35%. For public funds in worse financial shape, including funds in Connecticut, West Virginia and Indiana, due to stock-market declines liabilities exceed assets by 50% or higher, according to the center.
Some states may decide it is easier to cut public employee benefits than it is to raise taxes, especially during hard economic times. In the Virginia General Assembly, a bill would freeze the current pension plan starting in July and replace it with a 401(k) plan for all future hires.
A state senator in Pennsylvania introduced a similar bill in 2007, and it went nowhere. But this year it is attracting attention.
If employer contribution rates in Pennsylvania jump as high as 28%, "the pension system is just not manageable," said Pat Browne, the Republican state senator who sponsored the bill. He said he expects it to be voted on this year. "We need to get it passed quickly if we are to phase out the existing plan in time to make an impact."

Oj, oj!
Men dette kan jo ikke skje i Norge? Å jo, da!
Pensjonskassene verden over er avhengige av kontinuerlig økonomisk vekst – eller skal vi si økende aksje- og obligasjonskurser!
Det blir spennende å se hvordan regningene skal betales – i en verden av stigende ledighet, økende sosiale utgifter og lavere skatteinntekter.

Noen som nevnte ponzi scheme?

The Ponzi scheme usually offers abnormally high short-term returns in order to entice new investors. The perpetuation of the high returns that a Ponzi scheme advertises and pays requires an ever-increasing flow of money from investors in order to keep the scheme going.
The system is destined to collapse because the earnings, if any, are less than the payments.

God grøt!
Buffett

Dagens (dvs. gårsdagens) rose går til Dagsavisen, for lederen
Statlige spekulanter:

Sentralbanksjef Svein Gjedrem, oljefond-direktør Yngve Slyngstad og finansminister Kristin Halvorsen har sluppet altfor lett fra gigantspekulasjonen i aksjemarkedet med landets oljeformue. Da det ble kjent at Statens Pensjonsfond Utland, oljefondet, hadde tapt 633 milliarder kroner i fjor, eller nesten like mye som et helt statsbudsjett, trøstet finansministeren folket med at vi ville få pengene tilbake når tidene ble bedre. Det holder ikke. Når bedrifter går konkurs, er verdien av aksjene tapt for alltid. Bare brøkdeler av det landet tapte i fjor, kan vi vente å få tilbake.
Til tross for at det hele smaker av en gedigen skandale sitter Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, musestille. Utenfor Stortinget er det bare Øystein Stray Spetalen som har sagt kraftig fra om den elendige jobben til forvalterne i Norges Bank. Som stor aksjespekulant og kapitalist vet Spetalen antakelig hva han snakker om.
Terra-ordførerne ble hengt ut til spott og spe fordi de hadde spekulert bort fellesskapets midler på aksjemarkedet. Når Norges Bank og Finansdepartementet gjør det samme med våre pensjonspenger, bortforklares det hele med at aksjemarkedet går både opp og ned. Det har vært et faktum til alle tider. Men saken er at samfunnet må sørge for av verken ordførere eller folk i oljefondet får lov til å spille hasard med samfunnets sparepenger.
Da Stortinget i 1998 vedtok at 40 prosent av oljefondets midler kunne plasseres i aksjer, stemte SV og Sp mot at oljefondet skulle eie aksjer overhode. Som regjeringspartier gikk SV og Sp i 2007 inn for å øke andelen aksjer til 60 prosent. Hadde SV og Sp stått på sitt opprinnelig standpunkt, ville landet ha unngått å tape flere hundre milliarder på statlig aksjespekulasjon.

For å bringe litt balanse i regnskapet, har vi denne gangen knepet en Frepper in flagranti:

Survival of the fattest!

2009-03-15T15:15:00.012+01:00

Sosialisme for de rike!
Dagbladet slår i dag stort opp at ledelsen i AIG utbetaler 165 millioner USD i bonus.

Til alt overmål utbetales dette til ingeniørene bak uføret - de som sto bak alle veddemålene innen kredittforsikring (credit default swaps), og som har loppet de amerikanske skattebetalerne for over 1 billion kroner så langt. Og det stopper ikke der...:

Gretchen Morgenson joins us in looking at the bailout of AIG as a bailout of their counterparties:
“A.I.G. nearly barreled off the cliff last September, when it couldn’t meet its obligations to customers who had bought a version of derivatives called credit default swaps. Such swaps are like insurance policies; bondholders buy them to protect themselves from default on various forms of debt. When A.I.G. couldn’t meet the wave of obligations it owed on the swaps last fall as Wall Street went into a tailspin, the Federal Reserve stepped in with an $85 billion loan to keep the hobbled insurer from going bankrupt; over all, the government has pledged a total of $160 billion to A.I.G. to help it meet its obligations and restructure operations…
Some $440 billion in credit default swaps sat on the company’s books before it collapsed. Its biggest customers, European banks and United States investment banks, bought the swaps to insure against defaults on a variety of debt holdings, including pools of mortgages and corporate loans. Because of the way A.I.G. wrote its swaps, and because the company had a double-A credit rating at the time, it did not have to put up collateral to assure its customers that it would be able to pay on the insurance if necessary. Collateral would be required only if A.I.G.’s credit rating were cut or if the debt underlying the swaps declined.
Both of these “unthinkable” events occurred in 2008. Suddenly, A.I.G. had to cough up collateral it didn’t have.
So, you see, the rescue of A.I.G. also involved a bailout of its many customers, none of whom the insurer or the government is willing to identify.” (emphasis added)

Som vi ser, blir AIG reddet for også å redde en rekke andre aktører innen storfinans. Dette er da også Ben Bernankes hovedtese: Storbankene må reddes for en hver pris. Ellers får vi en reprise av den Store Depresjonen.

Dette stiller oss ovenfor et etisk dilemma: skal storkapitalen reddes ved hjelp av skattebetalernes penger? En annen sak er at økonomisk sett kan dette være uklokt - og kanskje umulig. Omfanget av derivater er så kolossalt at man risikerer å hive pengene i et svart hull - i stedet for å la dem gå til produktive investeringer.

Under Bush var det ingen tvil om at banklobbyen hadde fritt spill. Dessverre ser det ut til at også Obama biter på agnet, og forsøker å blåse nytt liv i bolig- og kredittboblene. Japanerne har benyttet samme oppskriften, men har fortsatt i dag - 20 år etterpå - ikke greid å rekapitalisere bankene og å bringe nytt liv til økonomien.

Det dette egentlig dreier seg om, er kampen for å opprettholde den eksisterende orden. De rike må forbli rike, mens de fattigere blir enda fattigere.

Da er det godt at Stoltenberg & Co kjører den samme politikken her hjemme, med massiv støtte til bankvesenet! Mens skattelette til de fattigste er helt uaktuelt!

Jim Rogers er en av de største kritikerne til gjentagne bailouts av de mest elendig drevne institusjoner:

Legende vil slå kjempe konkurs
Investor Jim Rogers mener AIG bør få gå overende, før USA
- American International Group (AIG) bør få gå konkurs, fordi at man ved å holde det selskapet og andre vaklende finanskonsern i live med statlige midler, risikerer å ødelegge USAs økonomi fullstendig.
Det sier investor Jim Rogers til nyhetskanalen CNBC.
Nye milliarder til AIG
Mandag ble det kjent at de amerikanske myndighetene tar nye grep for å redde det skadeskutte forsikringsselskapet .
Totalt stilles en livline på 30 milliarder dollar tilgjengelig som selskapet skal få trekke på ved behov. Dette gjøres for å unngå at AIG igjen skal komme i et desperat behov for kapital. Finanskrisen har rammet AIG tungt, og virksomheten som omfatter forsikringer på obligasjonslån har bidratt til milliardtap.
Fra før har myndighetene bidratt med 150 milliarder dollar, uten at det ser ut til å ha hjulpet. Forsikringskonsernet fikk et negativt resultat på 61,66 milliarder dollar, eller 22,95 dollar per aksje i fjerde kvartal. I samme periode året før hadde selskapet et negativt resultat på 5,29 milliarder dollar.
AIG tapte over 61 milliarder dollar i fjerde kvartal.
- De ødelegger økonomien
- Dersom vi antar at AIG går konkurs, er det bedre at AIG går konkurs og vi får to eller tre horrible år, enn at hele USA går konkurs. AIG har flere tusen milliarder dollar i obligasjoner, la de gå dukken og få domstolene til å rydde opp. Hvis ikke kommer vi aldri i gang igjen, sier Rogers.
Rogers mener alle redningsaksjonene for bankene til slutt vil ende med å ødelegge USAs økonomi fullstendig.
- Det er helt utrolig, de ødelegger den amerikanske økonomien, de ruinerer myndighetene, de ruinerer den amerikanske sentralbanken og de ruinerer den amerikanske dollaren, tordner Rogers.
- De er gærne
Investoren mener systemrisikoen kommer til å være den samme om 10 måneder, 5 år eller 10 år dersom de fundamentale forholdene ikke blir løst.
- Tankegangen er at man ved å ha for mye gjeld, for mye lån og for mye forbruk skal løse dette problemet med mer gjeld, mer forbruk og mer utlån. Disse folkene er gærne, sier Rogers.

Rogers fortjener vår fulle applaus. Han treffer spiker´n på hodet:

Hvorfor skal man baile ut de dårligst drevne virksomhetene? Dette vil skje i konkurranse med - og på bekostning av - de veldrevne.

og

Hvorfor skal man baile ut privatpersoner fordi de gjør elendige prioriteringer? På bekostning av dem som setter tæring etter næring

Stadige bailouts uvegerlig føre til enda større (om mulig!) feilallokeringer i økonomien, og uoverkommelige problemer på sikt.

Å løse et problem som skyldes for mye gjeld - med enda mer av det samme - er finansielt harakiri.

- og en etisk fallitt!

God grøt!

Buffett

Update 160309: Obama i harnisk mot AIG-bonuser: - Jeg kveles av sinne

Pecunia non olet!

2009-03-13T21:57:00.013+01:00

Vespasian (9-79 e.Kr.) brakte ro og stabilitet til Romerriket. Han påbegynte bl.a. byggingen av Colosseum, men er kanskje mer kjent for å ha avgiftsbelagt pissoirene i Roma og skal ha forsvart dette med "Pecunia non olet" ("penger lukter ikke").

Miljø&finansKristin er hjertens enig. Så lenge Oljefondet holder seg unna porno, kan det godt investere i kinesiske skandaleselskap:

Satser milliarder på andres svarteliste
Oljefondet kaster milliarder etter selskaper andre fond ikke vil røre
Onsdag ble det kjent at oljefondet økte investeringen i det kinesiske skandaleselskapet China Mengniu, et selskap som ble kastet ut av KLP etter at det var involvert i melkepulverskandalen i Kina i fjor høst.
Som NA24 kunne avdekke hadde oljefondet sågar kjøpt seg opp i det kinesiske selskapet etter at skandalen inntraff.
Nå forsvarer Finansdepartementet beslutningen om å satse våre millioner på et selskap som står bak en skandale som rammet over 300.000 små barn.

De skyldige er straffet
- Våre etiske retningslinjer er fremadskuende, og sikrer at vi trekker oss ut dersom vi ser at forhold vedvarer. I dette tilfellet er det snakk om et forhold som er avdekket, og hvor de skyldige i tillegg er straffet svært hardt. Det er grunn til å tro at en slik skandale ikke skjer igjen, sier statssekretær Roger Schjerva til NA24.
Da regjeringen bestemte at oljefondet skulle kjøpe flere aksjer, var det nettopp det etiske aspektet som ble vektlagt av finansminister Kristin Halvorsen og resten av regjeringen.
- Det vi også oppnår gjennom å øke aksjeandelen fra 40 prosent til 60 prosent etter hvert som vi kjøper oss opp, er at vi, med utgangspunkt i dagens formue på Pensjonsfondet, får 400 milliarder kr til som vi kan investere og bruke etiske retningslinjer for, når vi bedriver vår etiske eierskapsutøvelse. Vi bruker vår makt som eier i en globalisert, internasjonalisert økonomi, der kapitalen flyter fritt, slik at våre sparepenger skal være med på å gjøre verden litt bedre, sa Halvorsen til Stortinget.
Investerer i svartelistede selskaper
En gjennomgang NA24 har gjort viser imidlertid at oljefondet har investert i nesten halvparten av selskapene som står på svartelisten til KLP. Denne svartelisten består av 52 selskaper, og oljefondet har investert til sammen 42 milliarder kroner i 25 av selskapene.

Oljefondets avkastning vaskes før grønne investeringer i hjemlandet

Interessant nok; både SV og SP snudde i synet på aksjeinvesteringer for å gjøre verden litt bedre:

Når Kristin Halvorsen blir positiv til aksjemarkedet er det kanskje på tide å selge, sier finanspolitiker Gjermund Hagesæter (Frp) til NA24.
For SV og SP ville i 2003 vurdere å gå ned i aksjeeksponeringen til oljefondet. Fem år etter ville de gå kraftig opp.
Sommeren 2007 diskuterte Stortinget om man skulle tillate at aksjeandelen i oljefondet skulle opp fra 40 prosent til 60 prosent. Forslaget ble vedtatt, med noe debatt, av et bredt flertall.
Men både Senterpartiet og SV hadde vært svært skeptiske fem år tidligere.
«Disse medlemmer mener at det er bedre over tid med en tryggere og lavere avkastning, enn å være sterkt eksponert i aksjer.» Det skrev SP og SV i sin innstilling i 2003. De ble ikke hørt. Fem år etter, og etter at børsen hadde steget 400 prosent, fikk de to samme partiene inn for å øke andelen aksjer.
-----------------------------
Gjøre verden litt bedre
Men for Halvorsen var det også et annet argument som var viktig.
- Det vi også oppnår gjennom å øke aksjeandelen fra 40 prosent til 60 prosent etter hvert som vi kjøper oss opp, er at vi, med utgangspunkt i dagens formue på Pensjonsfondet, får 400 milliarder kr til som vi kan investere og bruke etiske retningslinjer for, når vi bedriver vår etiske eierskapsutøvelse. Vi bruker vår makt som eier i en globalisert, internasjonalisert økonomi, der kapitalen flyter fritt, slik at våre sparepenger skal være med på å gjøre verden litt bedre, sa Halvorsen til Stortinget. (uth. ved Buffett)

Det viser seg forresten at 4 av de 5 største aksjeposisjonene til Oljefondet er i oljeselskaper.

Spenstig! Som om vi ikke har nok olje fra før.
God risikospredning - og en uttalt miljøprofil!

Heldigvis har vi den navngjetne finanseksperten Heikki Holmås. Vi kan dermed trygt lene oss tilbake og le hele veien til banken i åra som kommer:

Onsdag la Oljefondet frem det dårligste resultatet noensinne i fondets historie.
Det synes ikke Holmås gir så mye grunn til bekymring og mener dette bare viser hvordan finanskrisen har slått inn, skriver Dagens Næringsliv (DN).
- Ekstremt billig
- Det var et ventet resultat. Det at vi kan sitte med aksjer i disse tidene og ikke minst kjøpe aksjer, gjør at vi kan investere ekstremt billig i denne perioden, sier han til avisen.

Politikerne forventer kolossal avkastning i åra som kommer...
Buffett: ekstremt billig, kan bli ekstremt dyrt hvis børsene halveres en gang til!

SVs finanspolitiske talsmann og representant i Stortingets finanskomite har tidligere uttalt «erfaring viser at vi kan regne med å tjene mer penger på aksjer enn på andre plasseringer også i fremtiden».

Buffett: ”Også i fremtiden” høres forlokkende ut. All den stund fondet ikke har tjent en krone siden starten...

Nå kan det se ut til at ”også i fremtiden” blir et godt stykke inn i framtida. Mange regner med at Oljefondet har tapt ytterligere et par hundre milliarder så langt i 2009.

Men det stopper ikke der. Det kan se ut som om fondet har benyttet Rana- og Hattfjelldalmetoden i verdsettelsen av obligasjonene sine:

900 usikre milliarder i oljefondet
Er fullastet med verdipapirer som knapt lar seg omsette
Oljefondet sitter med et helt statsbudsjett i verdipapirer som knapt noen vil kjøpe. Dermed blir også verdifastsettelsen høyst usikker, skriver Dagens Næringsliv.
I tillegg til tapet på 633 milliarder kroner i statens pensjonsfond – utland (oljefondet) i fjor, sitter fondet med over 900 milliarder kroner på bok som tallknuserne i Norges Bank har store problemer med å si eksakt verdi på.
Høyst usikker
Dette omfatter blant annet boliglån til amerikanske forbrukere, obligasjoner i konkurstruede bedrifter og kreative finansielle instrumenter.
Verdipapirene har en ting felles: I dagens marked finnes det ikke kjøpere. Derfor er verdien også høyst usikker, skriver DN.
-Bekymringsfullt
Førsteamanuensis Egil Matsen ved NTNU er bekymret over at rundt en tredel av oljefondets aksjer og obligasjoner er av denne typen:
– Det gir grunn til ettertanke om hva som er den reelle verdien. Det er bekymringsfullt at det er en så stor andel som det ikke finnes markedspriser på, sier han til avisen.
Kredittanalysesjef Pål Ringholm i First Securities sier at oljefondet må regne med at enkelte utstedere av obligasjoner vil gå overende fremover.
- En ting er at det ikke lenger finnes noe marked. Man må også regne med at det vil bli et betydelig antall konkurser, både på selskapsnivå og for verdipapirer, fremover, sier Ringholm til avisen.
Ikke noe svar fra Norges Bank
Etter vel seks timer og femti minutter hadde kommunikasjonsavdelingen i Norges Bank fortsatt ikke rukket å besvare fem konkrete faktaspørsmål fra DN knyttet til rutinene for verdifastsettelse av oljefondets aksjer og obligasjoner.
Spørsmålene knytter seg ifølge avisen til hvem som sitter i verdsettelseskomiteen, hvor mange ganger de møttes i løpet av 2008, hvilke uavhengige kontrollmiljøer som benyttes samt hvorvidt Norges Bank eller oljefondet har et kundeforhold til noen av dem

Mark to market eller mark to fantasy?
”Boliglån til amerikanske forbrukere, obligasjoner i konkurstruede bedrifter og kreative finansielle instrumenter” høres solid ut. La oss håpe at verdsettelseskomiteen holder et høyere faglig nivå enn traderne.

Usikkerheten rundt disse 900 milliardene kommer i tillegg til at Norge har devaluert kraftig i forhold til de viktigste valutaene. Hva skjer den dagen dollaren endelig kollapser??

Brent barn skyr ilden - som regel. Andre brente barn lukter bare ille. Uansett brenner penga nærmest hull i lommene til Slyngstad. Han er på kjøper´n igjen (takk til 12.03!):

Norway to use oil billions to buy UK commercial property
Norway's sovereign wealth fund, sitting on around £240bn of profits from its oil and gas reserves, plans to start buying commerical property in the second half of this year, with the UK at the top of its shopping list.

The country has set aside the equivalent of $20bn (£14.5bn) to invest in real estate in the coming years, and plans to enter the market in 2009, although during the first half of the year "it looks like it will pay to stay on the side lines," said Yngve Slyngstad, executive director of Norges Bank Investment Management, the division of the central bank which oversees the sovereign fund.
"The UK will be one of the first markets we will go into," Mr Slyngstad said. "We look for markets with transparency and a good legal system to protect our investment."
Norway also holds £8.5bn of UK government bonds. While Mr Slyngstad declined to comment on the British government's strategy of buying bonds with newly created money, he said Norway was likely to be a "buyer not a seller" of Britain's debt over the long term.
----------------------------

Næringseiendom i UK blir bra saker. Et land hvor innbyggerne kan konkurrere med nordmenn i gjeldsgrad og og som i tillegg må bære tidenes statsgjeld. La oss håpe barnebarna våre får igjen en liten slant!

Vi er helt på linje med Regjeringen. Verden blir langt bedre med boligbobler av episke proporsjoner, ytterligere satsing på fossilt brennstoff og forgiftet melkepulver.

I hvertfall så lenge det er Norge som investerer.

Penger lukter som kjent ikke!

God grøt!

Buffett

peel har en glitrende kommentar i e24 i dag:

Økonomene vet best

Oljefondet har tapt 633 milliarder kroner. Tilsvarende et statsbudsjett. Det samme som det det i sin tid tid kostet å bygge Bergensbanen; ett statsbudsjett.

Det hadde ikke gått i dag. Det vet økonomene best, det er de som bestemmer. Investeringer i infrastruktur er inflasjondrivende.

Nå gjelder det å ha is i magen, og la pengene bli der de er. I markedet. Det vil lønne seg på sikt. Det sier økonomene. Om fem år vil verdien av Oljefondet ha mer enn fordoblet seg. Fra 2275 milliarder til 5589 milliarder. De må bare ikke røres, da kommer inflasjonen. Kristin har fått juling, men fortsetter å være trofast. Økonomene vet best. Det er de som beveger verden.

Hadde økonomene bestemt i 1898, ville aldri Bergensbanen blitt bygget. Det hadde vi ikke hatt råd til. Avkastningen er større i verdipapirmarkedet. Alle tjener på det. Særlig økonomene som skummer fløten. Privat forbruk er dessuten ikke inflasjonsdrivende, i hvertfall så lenge kineserne kan holde lønningene nede.

Dessuten trenger vi ikke så gode veier om flere får råd til firehjulstrekkere.

Økonomene er vår tids guruer, de forteller oss om fremtiden; markedet skal opp: bunnen er nådd; dette er en orkan, den går over i en monsunsesong; dette er en V, U, eller (gud forby) L. Værmetaforen er kanskje ikke den dummeste. De eneste som med et minstmål av vitenskapelig troverdighet kan spå om framtiden er nemlig meterologene.

Guruen over alle guruer var inntil nylig Alan Greenspan, den amerikanske sentralbanksjefen. Hele verden lyttet når han steg ned fra fjellet med diagnose og kur. Etter at han gikk av har han kommet til at han egentlig ikke hadde skjønt noe som helst, og understreker kanskje med det en påstand om at guru er noe vi bruker fordi sjarlatan er for vanskelig å stave.

Hadde økonomene bestemt i 1969, da den første oljen ble funnet på Ekofisk, hadde vi sannsynligvis ikke fått råd til å utvinne den heller. Det hadde kanskje vært like greit. (uth. v. Buffett)

Norge, Mitt Norge! Et essay om Formynderstaten

2009-03-11T13:24:00.030+01:00

"Evig eies kun det tapte" (Aftenposten 110309)

I De udugeliges diktatur stilte vi spørsmålet:

Er velferdsstaten - en klassisk pyramide, det ultimate ponzi scheme? Hvor de første får igjen innsatsen og vel så det, men de siste blir stående på bar bakke?

Mye tyder på at spørsmålet kan besvares med et rungende “JA”!

I postene etterpå har vi sett hvordan myndighetene bestikker Pressen gjennom subsidier, slik at den blir selve fundamentet i “De udugeliges diktatur”.

Tross all verdens 17. Maitaler om ytringsfriheten, så vi tydelig i blasfemisaken hva Regjeringen egentlig mener og vil.

I går, sjekket vi både NRK, TV2 og Dagsavisen. Uten å finne spor av tidenes feilinvestering - på folkemunne kalt Oljefondet.

Miljø- og FinansKristin synes åpenbart at vi får for mye informasjon.

Åpenhet - det er fali det! Dessverre er dette et demokratisk problem. Hvordan styre, når vi ikke aner hva vi styrer?

Under presentasjonen av katastroferesultatet, forsvarte Svein Gjedrem seg med at "vi hadde ingen gjemmesteder" og at statens øvrige investeringer til dels hadde falt enda mer. Her er det ikke mye som vitner om å ta ansvar.

For en hver pris skal man kamuflere det faktum at fondet har tatt for høy risiko. Hva sier man for eksempel til investeringer i Washington Mutual eller Lehman Brothers? I en finanssektor så råtten at stanken bredte seg helt til Hattfjelldal - allerede året før! At sistnevnte var identifisert som en soleklar konkurskandidat allerede i 2007, spiller naturligvis ingen rolle.

Aldri tidligere i historien har et forestående krakk vært så forutsigbart; man måtte enten være lobotomert, gått på tyngre stoffer, solgt strukturerte produkter og boliger - eller vært norsk stortingspolitiker for å unngå å se faresignalene...

Hvilken ekspertise er det da vi betaler milliardbeløp for å oppnå så elendige resultater? Når indeksforvaltning kunne gjort jobben for en brøkdel av prisen, og sannsynligvis bedre resultater?
Oljefondets leder forbereder diversifisering (Krakk! 080408)

At Oljefondet ikke er befolket med duxer tør være åpenbart, men var det overhodet mulig å unngå å se faresignalene?

Koker det hele ned til et politisk spørsmål, hvor man vet at USAs finansmarkeder MÅ støttes for å unngå en total kollaps? At nåværende og framtidige norske skattebetalere MÅ betale for amerikansk overforbruk?

Freddie og Fannie - et svart hull også for NORSKE skattebetalere

For et par år sida stilte Espen Gaarder Haug spørsmål ved Oljefondets forvaltning. Til tross for at Espen er en av ytterst få med virkelig kompetanse innen finans her til lands, var finansministeren ganske nedlatende:

I DN 20. april stiller Espen Gaarder Haug spørsmål ved investeringsstrategien i Statens pensjonsfond – Utland. Han spør om ikke en storstilt bygging av landet ville være en bedre måte å forvalte pengene på, og ser paralleller til det gamle Egypt, der pyramidene står som symboler på varige verdier. Regjeringen har valgt å prioritere barnehager fremfor pyramider.

Buffett: Reduserte transportkostnader samt færre trafikkskadde/-drepte er så avgjort en uting! Mindre forurensing som følge av bedre jernbane og vei - en skandale! Likeså skolebygg uten asbest - og med ventilasjon! Man kunne jo ende opp med en sunnere og smartere befolkning, færre på NAV - og - en renere klode...

Pyramidebygging ligger nok et stykke unna våre budsjettprioriteringer, men når det er sagt, så bruker vi allerede en betydelig del av oljepengene til å bygge landet. Så langt er om lag halvparten av de store innbetalingene fra oljevirksomheten til statskassen brukt over offentlige budsjetter. I statsbudsjettet for 2007 ble det lagt opp til å bruke 71 milliarder kroner av oljeinntektene, slik at hver tolvte utgiftskrone på offentlige budsjetter er en ”oljekrone”. Bruken vil også bli gradvis trappet opp i årene framover. Disse oljekronene ønsker vi å investere i menneskelig kapital, fremfor monumenter. Vår fremtidige velstand er avhengig av at vi bygger opp et sterkt kunnskapssamfunn.

Buffett: ”Kunnskap” i denne sammenheng betyr at man stemmer AP/SV for ikke å sage over den greina man sitter på, som offentlig ansatt eller trygdemottaker...

--------------------------
Vi legger grunnlag for at det kan brukes mer oljepenger. Uavhengig av hvor mye oljepenger som brukes i det enkelte år, bør de alltid brukes mest mulig framtidsretta. Regjeringen har valgt å prioritere barnehager framfor pyramider. Barnehagebevilgningene er nominelt økt med 3,2 milliarder kroner i 2007. Det legger til rette for heltidsplass i barnehage for 19 300 barn. Sannsynligheten er høy for at disse barna om 15 år vil oppleve at beslutningen i 2007 om å øke aksjeandelen i pensjonsfondet var god.

Buffett: Onde tunger hevder at økt beslutningen om økt aksjeandel kan ha loppet oss for 1.000 milliarder. Barna blir sikket fornøyd når de oppdager at dagens Regjering sikret dem langt lavere levestandard...

Kristin valgte pyramidene! Riktignok ikke slike som kommer folket til nytte og blir stående til evig tid som monument over klokskap og forutseenhet, men aksje- og boligpyramider av hittil ukjente dimensjoner!

Dessverre har Øystein Stray Spetalen atskillig mer å fare med enn byråkrater og Regjering (Aftenposten 110309). Han er da også vant til å ta ansvaret for egne handlinger og disposisjoner:

Han levner regnearkene med historisk avkastning liten ære.
-Det er som å kikke i speilet og tenke at dersom det er firefelts motorvei bakover, er det firefelts motorvei fremover også. Det er dessverre ikke slik at bare en tidsrekke er lang nok, så stemmer den. Hadde det vært sånn, hadde det ikke vært ett menneske i den vestlige verden som hadde jobbet. Da hadde alle sprunget i banken og fått lån og investert i aksjemarkedet.
-20-30 år.
Etter at finanskrisen slo ut i fjor, er en rekke børser satt 10-12 år tilbake i verdi. Det gjelder blant annet viktige oljefondland som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Kan aksjer virkelig synke i verdi????

Det er helt umulig å si hvor lang tid det vil ta. Er man heldig får man tilbake det man har tapt om 20-30 år.
Økte aksjeandelen.
Han er opprørt over det han mener er politikernes spekulasjon med oljeformuen. Regjeringens vedtak i 2007 om å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent er en skandale, sier milliardæren.
De har tatt sparepengene våre, sprunget til Wall Street og spilt dem bort, sier han.
---------

Miljø- og FinansKristin mener likevel at strategien vil lønne seg over tid:
Halvorsen betegner resultatet som «uvanlig svakt», men sier at det er innenfor det rommet som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av investeringsstrategien.
– Vi investerer våre egne penger, ikke penger vi har lånt. Vi er ikke tvunget til å selge mens kursene er lave. Vurderingen har vært, og er, at Statens pensjonsfond – Utland er godt posisjonert til å bære slike utslag som følger med den markedsrisikoen fondet tar. Strategien er langsiktig og godt forankret, og jeg er trygg på at den vil tjene oss godt over tid, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Statistikk er den vitenskap som sier at hvis jeg har hodet i fryseboksen, og rompa på kokeplata, har jeg det i gjennomsnitt ganske skjønt.
Klokt observert av Kristin Halvorsen

Til tross for en "imponerende" faglig bakgrunn, har Kristin aldri hørt om Japan.
Situasjonen til verdens desidert mest avanserte industriland de siste 20 årene, har naturligvis vært like fraværende i Regjeringens regneark, som i aviskommentarene og på ACTAs salgsmøter på gamlehjemmet.

Aksjer - (i likhet med boligpriser...) går jo bare en vei. Mot himmelen! Dessuten skal man alltid være i markedet!! Disse feilaktige holdningene har Krakk! tatt opp til det kjedsommelige slik som her og her.

Nikkei 1988-2009 - yngleplass for smarte penger?

Redningspakker for storfinans og -banker, 0-rente og quantitative easing gir garanterte resultater...

En kan ikke annet enn å la seg forundre av Ola Storengs kommentar i Aftenposten i dag:

Finansminister Kristin Halvorsen har blant annet pekt på at etter det store aksjekrakket i 1929 tok det bare tre-fire år før aksjekursene hadde tatt seg opp igjen.

På DOW Jones tok det litt mer enn 3-4 år - det tok 25!

25 år uten avkastning!

I enkelte europeiske land, kan bildet ha vært litt annerledes. I Tyskland tok næringslivet seg opp etter 1933. Takket være opprustning og andre tradisjonelle motkonjunkturtiltak..

Nå er Oljefondet langt mer enn forvaltning av befolkningens pensjonssparing. Det er også en del av nasjonens (les: politikernes) glansbilde ovenfor utlandet:

Vi skal bli best i verden på oljeetikk, sa finansminister Kristin Halvorsen til Vårt Land sist mandag og fortsatte:
"Det betyr at vi hele veien skal sette oss som mål å videreutvikle de etiske retningslinjene. Vi har et stort mål om å være ledende i verden på å forvalte fondspengene på en etisk god måte. Gjør vi dette riktig, kan vi inspirere andre store fond i verden."

Helt riktig. Pælm Wal-Mart ut av porteføljen! Dermed kan vi framstå som etiske og et godt eksempel for andre. Å kjøpe amerikanske statsobligasjoner - for derigjennom å finansiere amerikansk krigføring er langt bedre.

Eller å kjøpe obligasjoner i Fannie & Freddie og investeringsbankene slik at fattigfolk uten betalingsevne kan lures inn i boligeventyret...

Det er typisk norsk å være god!

Noe av forklaringen på politikernes godtroenhet er at aksjer har vært en mye bedre investering enn obligasjoner de siste 50 åra. Mange har forsøkt å løse denne gåten, så langt uten hell.

Kanskje svaret er å finne hos Staten - og ikke i finansmarkedene?

Kan dette skyldes aldrende og lite produktiv befolkning i de vestlige landene, og at pensjonsfondene derfor er sterkt underfinansierte og - avhengige av økende aksjekurser?

...og at Staten derfor griper inn

direkte
-via redningspakker og stimuli ved hvert minste problem

og indirekte
-ved åpenlyst å diskriminere sparing på bekostning av spekulasjon
-gjennom statistikk som hadde gjort enhver DDR-byråkrat rødmende av forlegenhet

God grøt!

Buffett

Slyngstad: Mmmmmm. Di-ver-si-fi-sering - monolines - fast eiendom - amerikanske banker..... (Krakk 290508)

Balletak på sannheten II - den dårlige oppfølgeren!

2009-03-05T21:17:00.025+01:00

If the freedom of speech is taken away then dumb and silent we may be led, like sheep to the slaughter.
George Washington

I forrige post var vi så heldige å stifte bekjentskap med Martin Kolberg - og med Arne Strand i Dagsavisen. Man kan si hva man vil om disse karene, men underholde - det kan de! Dessuten jobber Strand i en av de avisene som tross markedets dom, fortsatt er i live.

Takket være massive subsidier.

Tross en imponerende merittliste, har Strand forsatt høye ambisjoner. Denne gangen sikter han mot medlemskap i Dusteforbundet:

Det er dårlig med gode økonomiske nyheter om dagen. Ikke minst av den grunn er det derfor gledelig at det endelig dukker opp noe som er positivt for folk flest. For første gang på lenge stiger boligprisene. Det er en svært god nyhet for alle som har boliggjeld.

Buffett:
Nyheten er ikke fullt så god for dem som står utenfor markedet, dvs. mange unge og ressurssvake.

Det betyr at de fortsatt har sikkerhet for sitt banklån.

Buffett:
Det betyr at bankene har bedre sikkerhet, tross en uansvarlig utlånspolitikk. De som har 100% belåning er uansett under water.

Årets boligsalg har startet godt. Hittil i år har prisene steget langt mer enn forventet. I gjennomsnitt tok det en uke mindre å få solgt en bolig i februar enn i januar.
Det er ikke bare meglerne og husbyggerne som skal være fornøyde med det. Direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet sa til Dagsavisen i går at dette er gledelig fordi nedgangen i boligprisene skapte risiko for mange som hadde høy gjeld.

Buffett: Skogstad Aamo og Kredittilsynet har gjort en møkkajobb. De skulle advart mot den ekstreme giringen for mange år siden.

Prisstigningen og økningen i boligomsetningen er en direkte følge av at Norges Bank dro kraftig til med en rentenedgang som virkelig monner. Renteendringer har den effekt at de virker hurtig inn på folks lommebok og på boligmarkedet.

Buffett:
Det er de lave rentene som har skapt krisen...

”Prisstigningen og økningen i boligomsetningen” skyldes nok også Norges Banks tilførsel av likviditet til bankvesenet. Rentenedsettelsene slår forresten - i motsetning til skattelettelser - lite inn i lommeboka til de fattigste, men dette har vel heller aldri vært meningen. Rentenedsettelsene er dessuten et signal om at Norges Bank vil trå til om og om igjen for å redde spekulantene.

På samme vis som FED har trådt til de siste 20 år.

At man tyr til rentenedsettelser i stedet for å la markedet ordne opp på egen hånd

-har skapt denne krisen!

At man gjentatte ganger bailer ut spekulantene

-har skapt denne krisen!

Da renta steg i fjor, sank omsetningen av boliger dramatisk. Nedgangen ble kraftig forsterket av finanskrisen. Folk ble engstelige og utsatte planlagte boligkjøp. Dermed sank boligprisene som en stein.
En bolig er mye mer enn bare et sted å bo. Det er et låne- og spareprodukt og for mange familier deres eneste formue.

Buffett: Bolig er først og fremst et sted å bo - altså en konsumvare. Sparingen skjer først og fremst gjennom nedbetaling av lån.

Den uansvarlige ideen om bolig som investering
er det ideologiske grunnlaget for krisen!

Kollaps i boligmarkedet er sammen med stor arbeidsledighet det verste som kan ramme samfunnsøkonomien. Da boligboblen sprakk på 1980-tallet, bidro det sterkt til bankkrisen noen år senere.
Faren er ikke over. Men at boligprisene er på full fart oppover, er et positivt signal om at Norge kan klare å styre unna den situasjonen norsk økonomi opplevde for 20 år siden.

Buffett: Regjeringen kan utsette, evt. minske effekten av at den nåværende bobla sprekker, men ikke uten at framtidas pensjonister og kommende generasjoner må betale regninga.

Et godt råd til folk på boligjakt med egenkapitalen i orden, er å kjøpe nå før prisene går i taket. I pressområdene kan det skje før man vet ordet av det.

Buffett: Vi kan forsikre redaktøren om at prisene ikke går i taket de neste ti åra. Skulle dette skje, er det grunnet en galopperende inflasjon som sørger for å omfordele verdiene i samfunnet - fra middelklassen - og til de virkelig rike...

Redaktøren kunne likegodt oppfordret folk til å satse på aksjer eller strukturerte produkter. Med maksimal giring.

Disse har i hvert fall en potensiell oppside!

Dessverre kan dette rådet gjøre vondt verre. Gjeldsgraden for norske husholdninger er for høy. Vi har to løsninger:
-enten må lønningene opp
eller så må
-gjelda reduseres

Da det første reduserer konkurranseevnen, står vi i igjen med at gjelda må reduseres.

Strand sin løsning innebærer at vi får en langt større andel borgere i åra som kommer som ikke kan forsørge seg selv, altså enda flere NAV-klienter. Med dette slår makthaverne to fluer i et smekk: jo flere klienter - jo flere stemmer!

Vi forstår at den norske Pressen har problemer med vanskelige begreper som rente, sammenhengen lønn-boligpris og husholdningenes gjeldsgrad. Dette er neppe pensum i Sigurd Allerns rike.

Vi ytrer et forsiktig ønske om at Pressen forsøker å sette seg inn i sakene før de oppfordrer folk til hodeløs spekulasjon.

I forrige post så vi også at Martin Kolberg ga Stoltenberg (og indirekte seg selv) æren for å ha vært den første til å bringe landet full sysselsetting i landet. Her i Krakk! har vi tidligere sett på den løse finans- og pengepolitikken Regjeringen har vært eksponent for, og deres rolle som bobleblåsere av episke proporsjoner.

Forunderlig lik de man finner i USA, Island og Latvia...

Vi har også - i post etter post - sett hvordan BLS (det amerikanske statistikkbyrået) manipulerer med data. Dette kan ikke skje her på berget!?

Ifølge OECD, er svaret et klokkeklart ja:

Norge kamuflerer arbeidsledighet
Det fremgår av en omfattende rapport som er utarbeidet av norske og europeiske eksperter i regi av OECD.
Rapporten som ble offentliggjort tirsdag gir uttrykk for meninger som står for forfatternes egen regning og reflekterer ikke nødvendigvis OECDs offisielle syn, heter det i forordet.
Ifølge rapporten er det et oppsiktsvekkende misforhold mellom den lave arbeidsledigheten og det faktum at Norge har en langt større andel av sin befolkning utenfor arbeidsstyrken på grunn av sykdom og uførhet enn tilfellet er i noe annet OECD-land.
Fra trygd til arbeid
Rapporten på mange hundre sider, gjennomgår hele det norske systemet slik det fungerer, eller skal fungere, i regi av Nav. Ekspertene konkluderer med en rekke anbefalinger som kan bidra til å effektivisere det norske arbeidsmarkedet.
Hovedkonklusjonen er at Norge må treffe mer effektive tiltak for å få folk ut av trygdesystemet og inn i arbeidslivet. Rapporten kan virke litt på siden av dagens virkelighet der politikerne overgår hverandre i å ville bruke oljeformuen til å holde arbeidsledigheten nede.
Manglende arbeidskraft
Men forfatterne har klart for seg at den forverringen i sysselsettingen som Norge nå opplever er beskjeden og forbigående. Innvandrere og langtidsledige er ifølge OECD ikke tilstrekkelig til å hindre at Norge vil få en betydelig mangel på arbeidskraft i framtida, selv om bildet i det korte perspektivet kan se litt annerledes ut.
Løsningen er derfor å få en langt større andel av dem som i dag mottar sosiale ytelser på grunn av sykdom eller uførhet tilbake i arbeidslivet og samtidig hindre at andelen syke og uføre fortsetter å stige.

Mannen bak full sysselsetting i hardt vær - for anledningen uten hijab
Pene tall
Rapporten innleder med de offisielle tall som er svært smigrende sammenlignet med tilsvarende tall fra andre OECD-land. I tillegg til de laveste ledighetstall har Norge også den sterkeste veksten i sysselsettingen.
Norge har også bedre tall enn de andre OECD-landene for eldre arbeidstakere. Rapporten anslår den reelle alder for slutten på deltakelse i arbeidslivet til 64 år for menn og 63 år for kvinner, tall som er høyere enn hva de andre OECD-land kan vise til. (Pensjonsalderen i de fleste vestlige land er lavere enn i det rike Norge, Buffetts anm.)

Full sysselsetting?

You can put lipstick on a pig but, at the end of the day, it's still a pig

Det er først når man kommer til sykefravær, uførhet og rehabilitering at de norske tallene blir dårligere enn i OECD for øvrig. Men heller ikke tallene for antall timeverk per sysselsatt er særlig oppmuntrende. Norge har lavest utnyttelse av den enkelte deltaker i arbeidslivet, noe som forklares med høy grad av deltid og generelt kort arbeidstid. .

Vi lette med lys og lykte, men uten å finne denne saken på Dagsavisens nettsider.

Litt av en overraskelse...

Derimot fant vi denne:

Stadig flere nordmenn blir uføretrygdede. Fortsetter det slik, vil halve befolkningen forlate yrkeslivet som uføre, skrev Bergens Tidende i går. Norge er allerede på verdenstoppen i uføretrygd. Dette er nå blitt den vanligste pensjoneringsformen her i landet før man blir 67 år og kan gå av med folkepensjon. Folk som har krav på trygd, skal selvfølgelig få trygden sin. Men det er en beklagelig utvikling som det er viktig å snu.
Den røde tråden i pensjonspolitikken har vært å få folk over fra trygd til arbeid og legge til rette for økt sysselsetting av eldre arbeidstakere. Det er samfunnsøkonomisk nødvendig at det skjer. Om noen år vil landet ha for mange pensjonister i forhold til antallet yrkesaktive. Dermed kommer folketrygden under et økonomisk press som den ikke tåler. Resultatet kan bli dårligere pensjonsordninger i framtida.
Økt sysselsetting er avgjørende for å sikre produksjonen og for å øke kvaliteten på tjenestene i offentlig sektor. Noe kan bøtes på ved å øke arbeidsinnvandringen. Men det er en grense for hvor mange fremmedarbeidere vi kan ta imot. Derfor er det helt nødvendig å legge til rette for at flere kan jobbe lenger enn de strengt tatt må.
Den nye pensjonsreformen har som mål å bidra til det.
-------------------------------------

Kloke ord fra Strand. Men, dessverre - “Den røde tråden i pensjonspolitikken” har vært diskutert så lenge vi kan huske. Politikerne har i grunnen hatt god tid på seg. Folketrygden av 1967, var fra første dag underfinansiert.

Det finnes alltid morsommere ting å bruke pengene på i dag - enn pensjoner langt inn i framtida. Et pissoar i Gursken, ei bru to nowhere og nytt kommunehus i Hattfjelldal er langt mer populært. Eller en ekstra milliard til helsevesenet som havner i legenes lommer, og senker produktiviteten ytterligere.

I mellomtida har antallet som har falt utenfor arbeidslivet økt dramatisk. I tillegg har vi fått ordninger som AFP slik at forholdet mellom dem som faktisk jobber, og de som blir forsørget av staten er drastisk forverret. Og enda verre blir det...

Det eiendommelige er da at politikerne har markedsført pensjonsreformen som en konsekvens av økt levealder - og bare det!

Hvis politikerne selv tror på dette, viser de at de ikke har skjønt et kvekk, og problemene vil forbli uløste.

Men innen da har 68-erne for lengst fått sitt - og mer til.

God grøt!

Buffett

For sikkerhets skyld, er pensjonsmidlene våre saltet ned i Oljefondet under Slyngstads kyndige og underbetalte hånd. Her yngler de som bare rakkern´n:

NORGE KAN HA TAPT 1043 MILLIARDER:
- Verste på 100 år
VG har gjennomgått børsfallets konsekvenser for Norges statsformue. Pengebingen rammes knallhardt: Folketrygdfondet la i går frem sine resultater fra 2008. Fondets verdi sank med nesten 30 milliarder kroner i 2008. Bare siden nyttår kan fondet i tillegg ha tapt tre milliarder kroner, basert på fondets aksjeandel og utviklingen til Oslo Børs’ hovedindeks.
Enda verre går det med Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet). I løpet av de tre første kvartalene i fjor tapte fondet 300 milliarder kroner. Så traff finanskrisen for fullt.
Den kan ha ribbet fondet for ytterligere 450 milliarder kroner, tatt i betraktning fondets aksjeandel og utviklingen i aksjeindeksen MSCI, som er et mål på børsutviklingen verden over.
Også statens direkte eierandeler på Oslo Børs har rast i verdi: Andelene falt med over 240 milliarder kroner i 2008 og har fortsatt nedturen med ytterligere 20 milliarder siden nyttår.

Enorme tap
Til sammen kan altså skyhøye 1043 milliarder kroner av statens pengebinge ha forduftet – og det i løpet av et drøyt kalenderår.
- Hvis en ser på det samlede verditapet i statens selskaper på børs, og i oljefondet og i folketrygdfondet, så dreier dette seg om svært store beløp, sier Gjedrem til VG.
Han minner om at også fallet i oljeprisen gjør kraftige innhugg i norsk økonomi.
– Tar en med fallet i oljeprisen og virkningen på verdien av petroleum på sokkelen, er det snakk om svært store kapitaltap for staten, sier Gjedrem.
Administrerende direktør Olaug Svarva i Folketrygdfondet presenterte i går det største tapet i fondets 41 år lange historie. Hun ser ingen snarlig bedring.
--------------------------

Det kan virke som om Oljefondet hadde spart noen kroner på å lese Krakk! Det gjorde de IKKE - enda det er helt gratis!!

Balletak på sannheten

2009-03-02T21:23:00.020+01:00

Foranledningen til Farvel, kinomusikanter! var at sønnen i huset - som riktignok er midt i ten-årene, men - heldigvis - fortsatt lider av ubegrenset vitebegjær, stilte spørsmålet om “hvorfor har vi statskirke i Norge?”.

Hvoretter vi svarte: “Money talks. Dette er Statens metode for å kontrollere fundamentalistene.”

Gjennom massiv pressestøtte,oppnår Staten omtrent det samme med Pressen, og sørger samtidig for at disse slipper å omstille seg.

Dette balletaket, gir Staten et balletak også på sannheten, noe som fører til en pravdaisering av media. Informasjon kan dermed forvrenges og presenteres på beste sovjetvis.

I forrige uke ble Kolberg hyllet i anledning av 60-årsdagen.

Martin Kolberg sier han vil sove godt om natta når han er ferdig som partisekretær, fordi han har greid å forvalte den arven som tidligere Arbeiderparti-generasjoner bygde.
– Nygaardsvold var strålende han, Gerhardsen også. Men sysselsettingsgraden var jo mye lavere enn den er i dag. Det er Stoltenberg som har skapt full sysselsetting. Reallønnsøkningen har aldri noen gang vært så høy.

Buffett: Her er Kolberg virkelig på sporet. Full sysselsetting får vi først når alle er på trygd!

Fattigdom er en saga blott, ingen sliter økonomisk, i hvert fall ikke med renter og avdrag på boliglån (!!).

– Er Norge nå mer sosialdemokratisk enn det noen gang har vært?
– Ja. Jeg mener denne regjeringen er en av de tydeligste sosialdemokratiske regjeringene Norge noen gang har hatt. Jens er en av de tydeligste sosialdemokratiske statsministerne vi noen gang har hatt. Han er en moderne sosialdemokrat som greier å bygge bru mellom det som var, det som er og det som kommer.

Buffett: Sosialdemokrati er den politikken det Norske Arbeiderpartiet til enhver tid fører... Et besynderlig utslag av denne formen for ”demokrati”, er partikularismen. Har man forbindelser til politbyrået, kan man prakke på Staten (dvs. skattebetalerne) eiendeler ingen andre vil ta i med ildtang – til hysterisk overpris.

Luring med svensk båtførersertifikat OG medlemskap i AP

Eller man reduserer ytelsene i Folketrygden til de som virkelig drar lasset, for så å fordele dette på et adelskap innen Fagbevegelsen og offentlig sektor. Alt under paroler som ”rettferdighet” og ”alle skal med”.

Siden redaktørstanden er redusert til en gjeng matleie 68-ere, hvis felles politiske plattform er egen lommebok, kan man påstå hva helst og på goebbelsk maner gjenta det et utall ganger - og vips, det kommer opp av dass som en nyplukket rose:

Uten en betydelig innvandring ville Norge ha stanset opp tidlig på 1990-tallet. I dag er det arbeidsledighet og vi kunne ha klart oss med færre innvandrere. Om få år vil det på ny være knapphet på arbeidskraft. Da vil vi igjen se at Norge ikke klarer seg uten innvandrere.

Ja, hvordan i hule kunne vi fylt høyfjellet med kråkeslott uten polakker. Hva skulle NAV-kontorene drevet med uten et stadig tilsig utenfra? Kanskje de tilmed hadde vært i stand til å utbetale ledighetstrygd?

Strand kunne gjort klokt i å sette seg mer inn i den faktiske situasjonen. For eksempel viser det seg at Norge er på verdenstoppen i uføretrygd.
Vi er forresten på topp også når det gjelder sykemeldinger.
Med verdens beste helsesystem.

Og ingen ser sammenhengene...

Det står ikke bedre til i gamle, gode Aftenposten. Nå for tiden er avisa mest av alt gammel, og minst av alt god. Med en politisk redaktør av Stanghelles kaliber, er avisa steindød som premissleverandør for intelligent debatt. En sak er at den er gjennomsyret av politisk korrekt svada, enda verre blir det når man ikke en gang gidder å argumentere for synspunkter og påstander som hausses opp.

Papirutgaven 250209, har en fristende ingress om saken mot Terje Bogen: ”dommen mot ham er mildt sagt meget tvilsom”. Dette gjentar Stanghelle sågar flere ganger, dog uten å komme med ett eneste argument bortsett fra - nettopp - at mannen er en elendig ”bedrager”!

Saken er imidlertid ikke så opplagt for folk med både framhaldsskole og søndagsskole, og med normalt gode kunnskaper inne jus, økonomi og regnskapslov. Man kan fristes til å tro at den godeste redaktøren ønsket at leserne kun leser overskriften, for dermed å konkludere med at vi står ovenfor en ny rettsskandale.

Solid bakgrunn for egne meninger”(!)

En av Aftenpostens største journalistiske nyskapninger de siste årene, er bilaget “Leve” - som i virkeligheten er et kamuflert annonsebilag, på lik linje med “Bolig” og det beryktede DnB EiendomsMarkedet. Det er ingen tvil om at avisa er avhengig av en (helst økende) boligboble.

Dette setter naturligvis også sitt preg på det ordinære “nyhetsstoffet”. I den uendelige kavalkaden over "boligofre", stiftet vi sist torsdag bekjentskap med den uheldige barnefaren Einar, 47. Han blir tydeligvis motarbeidet av en ond sammensvergelse av banker - som ikke vil gi mellomfinansiering på tross av statlige redningspakker, gniene kjøpere samt en amerikansk investeringsbank som på pur faen valgte å gå konk akkurat da han la boligen ut for salg:

Hele lønnen går til renter

En typisk ressurssvak selger som jobber som “Partner Developer i forsikringsselskapet If” og som overhodet ikke hadde mulighet til å forutse at det kunne bli problemer på boligmarkedet...

En landsomfattende innsamlingsaksjon hadde vært tingen. Ikke til betaling av boliggjelda, men til voksenopplæring.

Det trengs!

Da Stanghelle tiltrådte i Dagbladet i sin tid, hadde han ambisjoner om blant annet å satse på nyheter, de gode pennene, og på å utvikle kommentarjournalistikken. Vi regner med at han hadde samme briljante ideer og forsetter med seg inn i Aftenposten, og gleder oss over at avisen snart slår følge med Dagbladet mot avgrunnen...

Redaktør med grunnskole og "S" i politisk korrekthet
En ensrettet og fordummende Presse, uten vilje til å ta tak i de store spørsmålene, er ikke et spesielt norsk fenomen. Sannheten er rett og slett ikke ønsket, og myndighet- ene tyr til det orwellianske ”Newspeak”:

Why Not the Truth?
by J. R. Nyquist
Weekly Column Published: 02.20.2009

The truth will set you free. But freedom signifies responsibility, and who wants to be responsible? Ignorance, after all, is bliss – and bears no responsibility whatsoever. The most common excuse in any language is, “I didn’t know.” When they were gassing millions of Jews in Hitler’s Europe during the 1940s, how many were interested in the truth? With one voice, like the caricature of a German sergeant, we hear them cry: I know nothing! Oh, well, in that case, you can’t be held responsible. You are too stupid, by far, to take responsibility for anything. You are the perfect totalitarian drone, mindlessly goose-stepping with the Fuhrer’s legions. Millions stripped and killed by your fellow citizens? Not something you should have known about. And what of the mounds of jewelry stolen from the victims? I know nothing!
The truth is dangerous. Who will protect us from it? Our institutions will protect us: the state, the bureaucracy, the Congress, the Office of the President. The link between truth and responsibility here assumes tremendous importance. Those who evade responsibility must also evade the truth. Inevitably, they turn to the state. Let the state be responsible, they say. Let the state signify truth. This latter point they dare not make openly, for everyone would see – in a flash – the disaster they are incubating. It is the disaster of the state as savior. The flight from responsibility, as a corollary of the flight from truth, is the distilled essence of it. Is there a financial crash? Let the government prop up the market. Are people unable to pay their mortgages? The government will pay. Are banks in trouble? The government will bail them out. Why should anyone take responsibility for anything?
The mad dash to learn the truth is proclaimed on every side: at universities, on television, at major newspapers. One smells the fresh manure upon these fields. There is no desire to discover truth, but a desire for good grades and good ratings and millions sold. Who poses as a truth-teller in these settings? It is the professor who berates his country as “sexist, classist and racist.” It is the television pundit obsessed with his own celebrity. It is the newspaper editor who elegantly packages the great misconceptions of the day as news.

Then there is the language of self-deception, the language of the politically correct. In his book, 1984, George Orwell wrote about Newspeak, the official language of the totalitarian future: “The purpose of Newspeak was … to make all other modes of thought impossible.” This is accomplished by “eliminating undesirable words and stripping such words as remained of unorthodox meanings….” If people have no words to express a dangerous truth, they cannot arrive at this truth. According to Orwell, “[The] reduction of vocabulary was regarded as an end in itself, and no word that could be dispensed with was allowed to survive. Newspeak was designed not to extend but to diminish the range of thought, and this purpose was indirectly assisted by cutting the choice of words down to a minimum.”
Those who spend their lives watching the Idiot Box do not need the Newspeak Dictionary. Their vocabularies are automatically attenuated. They are ready to believe that government officials can save them. For example, they think the president can fix the country’s problems. He has the brains to accomplish miracles: to deliver us from penury through government spending. Meanwhile, the country leaps from the frying pan of deflation into the inflationary fire. It is called “a stimulus package.” It is the biggest white elephant ever sold, at the dearest price. If it doesn’t work, we’ll do it again, and again, as many times as it takes – or until the currency collapses. A stupefied country listens in suspense to those fateful words: “We are from the government, and we are here to help.” Euphemism is the native language of every bureaucrat. For them, loot is “revenue.” Waste is “progressive.” Propping failed industries is “a good investment.” Stopping a market correction is “saving the economy.” Every event is an excuse to spend money. If the economy is flush, spend money. If the economy is contracting, spend money. Do you want more golden eggs? Cook the goose that lays them. Everything is going to be okay!
“When words lose their meaning,” warned Confucius, “people will lose their liberty.” Watch the fanatic waving the “truth” like a tattered rag in everyone’s face. He is tomorrow’s Hitler spouting an ideology of hate. His day is coming. Look around and ask yourself who will stop the rise of the evil fanatic when the country goes off the rails. Will you be brave enough to speak out? Will you oppose the bloody revolution that is being prepared?
The truth has always been connected with suffering. This is famously celebrated in the world’s largest religion, Christianity. The world’s 2.1 billion Christians are taught to “pick up their crosses” in imitation of Christ. If Kierkegaard were alive today he would ask if anyone has sighted 2.1 billion crosses in the world. When Christ was interrogated before his execution, he told the Roman Prefect Pontius Pilate of Judaea that he came into the world to bear witness to the truth. The Roman dismissively asked, “What is truth?” For the benefit of Pilate and other government officials, the dictionary defines truth as: “the actual state of a matter; a verified indisputable fact, proposition, principle; the state or character of being true.”
The truth is seldom found during election campaigns, where slogans and catch-phrases reign supreme. Under democracy, majority opinion takes the place of truth. This leaves the field to pollsters and social science statisticians. Instead of Pontius Pilate cynically asking what truth could possibly be, polling firms tell us what everyone thinks it is. Here the pollster has put the word “average” and “think” into the same formula. Here an equal sign is placed between knowledge and ignorance, resulting in a statistic. As British Prime Minister Benjamin Disraeli once noted, “There are … lies, damned lies, and statistics.”
And then there is the point of last resort: the truth. We are destined to arrive there some day.

En del vil nok ryste på hodet av parallellene til Nazi-Tyskland. Vel, det er ikke mange år siden Pol Pot desimerte befolkningen i Kampuchea. Uten en eneste protest fra våre venner i AKP. Mange av disse folka virrer den dag i dag rundt i ledende stillinger i aviser, forvaltning og politikk, som om ingen ting skulle ha skjedd. For ordens skyld: Vekslende norske regjeringer og de fleste aviser støttet for øvrig terrorregimet i FN - mange år etter at slakterne var endelig avslørt...

Det kan virke som om styresmaktene synes mannen i gata er for imbesil og uansvarlig til å få vite sannheten. Viktige politiske beslutningene blir dermed tatt uten at folket blir rådspurt, i noen tilfelle faktisk uten at folket blir informert, og blir de informert, aner de ikke rekkevidden.

Når Pressen, Klassekampen inkludert, står fjellstøtt på den sosialdemokratiske plattform - sementert av kolossal pressestøtte - har makthaverne sikret seg full handlefrihet.

På bekostning av deg og meg.

Ekstra god grøt!

Buffett

I USA ansatte man skattesnyteren og finansakrobaten Geithner som finansminister. Norges Bank har sikret seg et stortalent fra den islandske sentralbanken.

Dette gir ny mening for det gamle uttrykket “det var ikke akkurat han som fant opp kruttet, men han sto temmelig nær da det smalt”!

Sjeføkonom Frank Jullum har oppdaget at vi har mer å rutte med. Dette skyldes dels lavere renter, og dels lavere “inflasjon”. Vi får se hvor lavt oljeprisen kan gå, og hvor høy arbeidsledigheten kan bli før Jullum må revidere sine prognoser...

Jullums lov: ”En sjeføkonom er en person som kan forklare i morgen hvorfor det han forutsa i går ikke slo til i dag."

Farvel, kinomusikanter!

2009-02-19T20:49:00.019+01:00

På denne dag? (Aftenposten 190209)
1930: Lydfilmen skapte arbeidsledighet og tunge kår for filmmusikerne, og kinoenes orkestre skrumpet inn. I Oslo gikk nærmere 50 mann ledige. Musikerne mente at stumfilmen med god orkestermusikk fremdeles hadde sin berettigelse.
--------------------

Så langt må man lete med lys og lykte for å finne beslutningstakere som tar ansvar for sin rolle forut for finanskrisen. Svein Gjedrem er intet unntak. Hans rituelle årstale om rikets tilstand var som ventet kjemisk fri for selvransakelse. Pressen burde kjent sin besøkelsestid, men lot ham slippe billig unna. Heldigvis nekter Øystein Sjølie å ikle seg sosialdemokratiets eventyrbriller eller drikke Stoltenbergregjeringens Kool-Aid, og ser derfor tingene slik de egentlig er:

Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener kanskje at han er sjanseløs mot finansbobler. Men det er også mulig at han har fått øynene opp for risikoen ved å holde renten for lav. Det hadde vært noe.

Svein Gjedrem brukte mye av årstalen på å peke på årsakene til boblen som ledet opp til finanskrisen. Han fant mange syndebukker: Sparsomme kinesere presset ned langsiktige renter, arbeidssomme polakker ga mer effektive norske bedrifter og oljeprisen løftet Norges nasjonalinntekt kraftig.
- Det var ikke til å unngå at aktørene i det økonomiske livet her hjemme så lyst på fremtiden. Folk sparte mindre, og i boligmarkedet ble det euforiske tilstander. Gjelden este både i husholdninger og bedrifter, som sentralbanksjefen sa torsdag.
Han unnlot imidlertid å nevne lave styringsrenter fra sentralbankene med et eneste ord. Overfor E24 sa Gjedrem til og med at høyere styringsrenter kunne stimulert låneetterspørselen ytterligere i de gode årene.
I utgangspunktet ser det underlig ut at høyere pris - rente - på et gode - boliglån - skal øke etterspørselen etter godet. Mekanismen Gjedrem siktet til var denne: Høyere rente ville gitt sterkere kronekurs, som gir lavere prisvekst på importerte varer. Da ville folk følt seg enda rikere og vært villige til å låne enda mer.
I Norge har jo de aller fleste flytende rente på sine boliglån. En skulle derfor tro at høyere styringsrente ville dempet etterspørselen direkte, ved at renteregningen ble høyere. Men det tviler Gjedrem på.
- Vi må anta at mange tenker langsiktig, og tenker på kostnadene over hele lånets levetid når de vurderer hvor mye de kan by for en bolig, sa Gjedrem til E24.
En slik tro på rasjonelle og høyt informerte forbrukere og låntakere er nesten rørende. Man kan ikke utelukke at noen låntakere er opptatt av langsiktige realrenter når de tar opp lån. Men det er utvilsomt at mange låntakere er mest opptatt av de kortsiktige nominelle rentene. De er opptatt av de pengene som må betales hver måned.
Finansnæringen har iallfall forstått at mange låntakere er likviditetsmotiverte. Hvorfor ellers skulle folk ønske kredittkort? Eller hvorfor skulle nye borettslag legge så mye av finansieringen i avdragsfri fellesgjeld?
I årstalen, som på sett og vis var et langt forsvarsskrift for lavrentepolitikken, sa Gjedrem også at dagens nedtur for norsk økonomi ville blitt sterkere hvis renten hadde vært høyere fra 2004-2007.
Også den konklusjonen må det være lov å tvile på. Mye av «nedturen i økonomien» innebærer omstilling fra oppblåste sektorer, i første rekke fra byggebransjen. Med en høyere rente i årene 2004-2007, norgeshistoriens sterkeste vekstperiode, ville nybyggingen vært mindre. Byggebransjen ville ikke blitt så forvokst som den er, og ledigheten ville steget mindre nå.

Buffett: Gjennom lavrentepolitikken etter omslaget i 2003, skulle sentralbankledelsen sikre seg evig heder og ære: Fortsatt rentenedgang skulle sørge for at veksten lagget resten av verden slik at vi fikk en myk landing under neste nedtur. Vårt tips er at de likevel havner i historiebøkene, for tabber så store at salig Herostratos ville blitt grønn av misunnelse.

Hadde Gjedrem gjort jobben sin den gangen, ville vi fått større arbeidsledighet, noe som hadde vært en ubetinget fordel for landet. Høyere rente og høyere arbeidsledighet kunne redusert de fatale feilallokeringene i økonomien. I stedet for fjellhytter, andelsboliger og kinesisk ”kjekt-å-ha” elektronikk, kunne ressurser vært ledet inn mot bygging og vedlikehold av skoler og infrastruktur. Eller blitt benyttet på forskning, ny energi. For eksempel

Kort sagt: En del av det Stoltenberg vil løse i dagens krisepakker...

Det aller første Gjedrem gjorde på sin aller første arbeidsdag som sentralbanksjef i 1999, var å forlate fastkurspolitikken, og introdusere inflasjonsmålet i norsk pengepolitikk. Den logiske konsekvensen av Gjedrems resonnement anno 2009 er derimot å bytte tilbake. Hvis han mener at rentesettingen primært påvirker norsk økonomi gjennom valutakursen, faller jo hele begrunnelsen for inflasjonsmålet bort.
Vi kan jo håpe at det er mer tvil i Gjedrems sjel enn hva han gir uttrykk for offentlig. I VG torsdag minner han om at renten skal opp, kanskje snart. Det kan tyde på at han ikke er helt komfortabel med alle de kraftige rentekuttene han er tvunget til. Det tyder også på at han ikke vil at folk skal tilpasse seg helt den lave renten.
----------------
Magefølelsen vår sier at Gjedrem er høyst ukomfortabel. Han føler seg presset til å sette ned rentene mer enn han føler er nødvendig. Et nesten unisont kor av ”sjeføkonomer”, banksjefer og industrifolk med klare egeninteresser er en ting. Presset fra politikerhold er en annen. Her er det ikke mye rom for nytenkning. Regjeringen Stoltenberg har aldri hatt andre ideer i hodet enn tilførsel av likviditet, rentenedsettelser og igangsetting av offentlige byggeprosjekter. Skattelette eller lettelser i arbeidsgiveravgiften må vi nok skyte en hvit pil etter, selv om begge disse tiltakene ville vært til hjelp for alle arbeidstakere – og alle bedrifter – og ikke bare de heldige vinnerne av Regjeringens kriselotto.

En artig sak er det dessuten at den såkalte rød-grønne regjeringen ikke ser at skattelette hadde vært mer sosialt rettferdig, da de fattigste neppe har allverdens lånebyrde. På den annen side er dette en like enkel som genial plan for å sikre velgere blant en stadig økende underklasse.

Dessverre for Regjeringen er det nettopp lavere renter og kapitaltilførsel som er årsaken til dagens problemer. En gjentakelse av tidligere feil gjør ikke nødvendigvis saken bedre.

En annen sak er at begrepet ”finanskrise” er utdatert. Dette er for lengst en realøkonomisk krise og skyldes ikke annet enn overforbruk i den vestlige verden og ditto gigantiske feilallokeringer av ressurser.

Men mens politikere av alle avskygninger skylder på manglende regulering og finansbransjens grådighet, finnes hovedårsaken helt andre steder.

Hos dem selv!

Når regjeringer har kortere horisont enn den enklest møblerte landsbytulling og låner til alt de måtte finne på av såkalte gode saker, må det gå galt. De tusler rundt i en enfoldig oppfatning at framtidige sosiale regninger, pensjonsforpliktelser og etterslep i infrastruktur lar seg betale av framtidige generasjoner.

Med enda lavere arbeidsdeltakelse.

Og enda bedre sosiale ordninger.

Siden statsregnskapene kun viser kontantstrømmer, kan man tro - evt. late som man tror - alt er såre vel. Og boblene ønskes velkommen fra høyeste hold. Dette narrespillet er ikke et spesifikt amerikansk fenomen, men gjelder også oss nordmenn - i høyeste grad.

Den norske Pressen har naturligvis fart over disse spørsmålene med harelabb; og de skyr de reelle årsakene til finanskrisen som pesten. I den grad dette blir tatt opp, er det forholdsvis tekniske forklaringer, og skylda legges 100% på Wall Street - til tross for at Oljefondet er en av de viktigste bobleblåserne. Heldigvis slipper fortsatt en og annen kompetent privatperson til i avisspaltene - slik som Espen Klitzing, McKinsey & Co. i DN onsdag:

”Vestlige politikere har naturlig nok ønsket fornøyde velgere. Et høyt konsum, lav arbeidsledighet, lave renter og eierskap til egen bolig har vært viktige virkemidler.
Fall i aksje- eller boligmarkedene er ofte blitt møtt med rentenedsettelser fra sentralbankene. I finansmarkedene lærte vi oss at ”Fed” ville støtte markedet med massive rentekutt. Amerikanske konsumenter lærte av forskjellige amerikanske presidenter, inklusive Reagan, Clinton og Bush, at de også skulle få en del i den amerikanske drømmen.
Banker ble pålagt å låne ut - også til kunder med lav sikkerhet. Gjennom lavrentepolitikken er store verdier overført fra dem som bidrar med kapital, det vil si dem som sparer, til dem som anvender kapitalen, de som investerer. Den politiske intensjonen har neppe vært å gi enda mer til dem som har mye, men det har vært resultatet.
I Norge har skiftende regjeringsflertall opprettholdt en skattepolitikk som straffer sikker sparing, gjennom blant annet formuesskatten og som oppmuntrer til overinvestering i eiendom. Vi har lært at det ikke lønner seg å spare, fordi realrenten ofte er negativ etter skatt.
Jakten på syndebukker er derfor meningsløs. Søkelyset må rettes mot hvordan vi kan komme ut av krisen og hva som kan gjøres for å unngå nye kriser. Ansvarlig kapitalisme forutsetter en fornuftig regulering og transparens, på samme måte som ansvarlig politikk forutsetter en evne til å gjennomføre tiltak som ikke girt kortsiktig popularitet.(Buffetts uthevn.)
------------------------------------

Godt sagt. Skulle ønske vi fikk den slags på lederplass. Fra den kanten hører vi ikke stort annet enn ros til våre "ansvarlige" politikere og et evinnelig mas om nye redningspakker.

Av en eller annen grunn beskjeftiger de seg lite med spørsmål som:
-hvordan i h... man kunne gå inn for fusjonen mellom Sparebanken NOR og DnB?
-Hvordan i svarte kunne man finne på å endre borettslagslovgivningen?
-Hvordan i granskauen kunne man tillate tosifret kredittvekst i årevis, samt rammelån og avdragsfrihet i det nær sagt uendelige og på denne måten ende opp (foreløpig) med historiens høyeste gjeldsgrad?

Og hvordan kunne Staten - som eier - bli med på DnB NORs hodeløse satsing på shipping og Baltikum?

Den 4. Statsmakten holder seg - klokelig nok - milevis unna slike spørsmål. Disse demokratiets vaktbikkjer har jo hendene fulle med å grave fram viktig info fra Ari Behn, en hjemløs gullfisk eller Tone Damli Aaberges kjole og kjæreste eller mangel på sådan eller enda viktigere – bilder av Mette Marits nye sko.

Pressen: Demokratiets vaktbikkje...

Alt sammen i sannhet viktigere enn sult, folkemord, nedsmelting av poler og finanskriser – og krever derfor naturligvis langt mer spalteplass – for ikke å snakke om typer.

En naturlig konsekvens av at dagens journalister og redaktører er redusert til selgere på linje med eiendomsmeklere og de ville hordene som kaster Omega3 etter deg på bussterminalen. Nært vennskap med Kongefamilien og dets logrende hale av pr-kåte politikere hvis hovedinteresse er nærkontakt med rumpevrikkende pop-prinsesser, blir dermed fremste forutsetning for yrkesutøvelsen. Et aktivum langt viktigere enn kunnskap og engasjement.

Krakk! ble til i protest mot alt sludderet vi presenteres; denne neddopingen av en allerede skadeskutt og passivisert befolkning, lidende av akutt kunnskapsanemi framkalt av et skolevesen hvis fremste mål er oppbevaring av barn og unge for at foreldrene skal kunne realisere seg selv gjennom viktige stillinger/trygd i NAV og offentlig sektor.

For tida opplever vi likevel at Pressen går utover sitt revir av konge- og kjendisstoff - eller deres evinnelige forsøk på å lure både den største og den allersiste idiot inn på boligmarkedet: Hijab eller ikke hijab - det er spørsmålet!
I skrivende stund har 330.118 stemt for eller mot hijab i Dagbladets nettavis.

Dette er viktige saker.

Brød og sirkus for folket.

En gang i tida hadde vi så vel Høyre som AP og uavhengige aviser og dertil hørende divergerende synspunkter og opphetede debatter I dag har vi kun en grå masse av politisk korrekte do-gooders som aldri egentlig utfordrer makteliten, men stort sett tenker på egen karriere og profitt. Som om ikke momsfritak, stillingsannonser for offentlig sektor og direkte pressestøtte er nok, nå vil de sågar ha sin egen redningspakke!

Møte i Norsk Presseforbund. Kokkvold til venstre.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold frykter avisdød og mener regjeringen må bla opp for å redde mediene

Det er naivt å tro at finanskrisen ikke vil gå ut over journalistikken. Mange aviser lever allerede på grensen til et eksistensminimum, sier Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

- Vil aviser forsvinne?

- Det tror jeg.

Buffett: La kinomusikantene gå ad undas!

Redaksjonene er likevel stort sett fylt til randen av matleie sekstiåttere, hvis eneste misjon er å jatte med hverandre – og å vente på pensjonen.

Slik vi ser det, er en massiv avisdød det beste som kan skje. Opp av asken vil det sannsynligvis stige en og annen pressemann med den enestående og geniale ideen om at aviser kan ha et innhold utover livsstilsreportasjer, politisk korrekt feminisme og sosialpornografi. Journalister med kunnskap, kall og integritet. Redaktører som ikke er nikkedokker for statsmakt og boligannonsører.

Dette blir bra!

God grøt
Buffett

PS:
I bloggsfæren finnes heldigvis en motvekt til sludderet. De to siste postene til Mish anbefales for den nysgjerrige og vitebegjærlige:
Fiat World Mathematical Model
og Can Tax Cuts Deepen The Recession?

Dagens humor:

Courtesy to Big Picture

Kom, Mai, du skjønne, milde!

2009-01-14T21:59:00.006+01:00

Gjør skogen atter grønn
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!

Selv de største kynikere fikk vårfølelser av hovedoppslaget i Dagens Næringsliv (papirutgaven):

Boligmarkedet løsner over hele landet:
Her var 100 på visning
Før jul kom åtte-ti stykker på visning av denne tomannsboligen på Lilleaker i Oslo.

Om vint’ren kan man have
vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave -
å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svinger
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe -
det er en annen sak!

Landet over er budrundene igjen i gang, og flere boliger selges over prisantydning.
DNs ringerunde til eiendomsmeglere i de største byene i Norge viser at kjøperne - og optimismen har kommet tilbake etter årsskiftet.
-----
Han (Terje Tinholt i Nordvik & Partners, Buffets anm.) opplevde mandag noe som før jul var nesten utenkelig: kø på en visning. Ifølge Tinholt var knapt 100 stykker på visning i en tomannsbolig på Lilleaker i Oslo. Boligen har en prisantydning på fem millioner kroner.
----
Det framgår videre at de allerede har mottatt bud på 4,7 mill.

Rasamann kommer med en aldri så liten realitetsorientering i kommentarfeltet:

Prisantydninger for den aktuelle boligen siden 25. november i fjor:

6 190 000,-
5 950 000,-
4 890 000,-

Solgt for 5.000.000,-

Hjelper det?

Et skamløst haussingsforsøk fra megleren og DN går ett i fella. De kunne like gjerne skrevet en katastrofeartikkel om boligen som falt med 1.2 millioner eller over 19 prosent på seks uker.

Enig med Rasamann. DN burde opplyst om tidligere prisantydning. De burde også ha informert leserne om at tilbudet i januar normalt er på det laveste, og at måneden er boligselgernes supermåned framfor noen. Men den gang ei.

Et journalistisk makkverk - slikt vi bare venter å finne i DnB NOR EiendomsMarkedet eller Dine Penger. Atskillig ondere tunger enn Krakk! vil vel hevde at det er en sammenheng mellom avisens stadig dårliger økonomi, skrumpende volum og manglende boligannonser, og at den derfor har all interesse av å hausse boligmarkedet. Ikke vet vi...

Litt mer bortgjemt, naturligvis, finner vi Terje Erikstad, som skriver om “Den vanskelig brøken”. Her helles anselige mengder kaldt vann i blodet på bolighausserne:

Bankene må begynne å låne ut penger igjen på en normal måte, er det fremste rådet som gis til statsminister og finansminister før tiltakspakken lanseres 26. Januar.
Det er lettere sagt enn gjort.
Problemet er den brøken som alle banker frykter mest. Både teller og nevner beveger seg nå i feil retning, og det skummelt raskt.

Hvor stor er nevneren?
Banker må til enhver tid ha nok egenkapital til å drive lovlig. Den nødvendige kapitaldekningen beregnes som en brøk, hvor kravet er at svaret må bli over åtte prosent.
Over brøkstreken - i telleren - finner man bankens ansvarlige kapital. Dette er den kapitalen banken kan tape før den er teknisk konkurs.
Under brøkstreken - i nevneren - finner man bankens utlån.
Veldig grovt sagt kan man si at reglene er basert på at en bank kan tåle å tape åtte prosent av sine utlån. Men i 2008 bukket en rekke banker under selv om kapitaldekningen formelt sett var langt over åtte prosent.
En hovedårsak til det er at ingen vet om nevneren i brøken stemmer, og da blir hele regnestykket meningsløst.

Beregner selv
Ta DnB NOR som eksempel. Fra 2006 til 2007 økte bankens utlån med ni prosent. Enkelt sagt økte bankens risiko for tap like mye, og da burde nevneren i kapitaldekningsbrøken øke med ni prosent.
Men det gjorde den ikke. Den økte bare med 5,9 prosent.
---------------
Forskjellen kan synes liten, men i praksis betydde dette at DnB NOR Bank lånte ut anslagsvis 60 milliarder kroner mer enn det banken kunne ha gjort under de gamle kapitaldekningsreglene.
---------------
Hvor stor er telleren?
--------------
Den erfarne forvalteren i Folketrygdfondet, Carl Erik Sando, sa at regnskapsreglene i kombinasjon med kapitaldekningsreglene er som å “helle bensin på bålet”
Reglene fungerer destabiliserende, ved å forsterke både oppgangs- og nedgangstider, mener Sando, som fulgte den norske bankkrisen tett som analytiker.
“Hvilken planet er de på som tror at bankene kan øke utlånene sine? Det å tvinge bankene er helt bak mål. Bankene vil trenge hver en krone de har”, sa Sando.

Større tap
Bankene vet nemlig ikke selv hvor stor risiko de egentlig har. Den endrer seg raskt med konjunkturene, og nå er de på kraftig vei nedover. Dermed må bankene regne med stadig større tap i tiden som kommer.
Bedrifter går konkurs, privatpersoner blir arbeidsledige og alle eiendommer bankene har i pant, faller i verdi. Dermed øker risikoen, men hvor mye og hvor raskt, vet ingen.
Det er bankenes egenkapital som skal stå i mot tapene.
Problemet er at telleren i brøken også er usikker. Tapene kommer raskt i takt med verdifall på bankens eiendeler.
-------
Det som skjer er at telleren skrumper samtidig som nevneren øker. Dermed faller kapitaldekningen, og bankene risikerer å gå konkurs. Derfor tør ikke banken å låne ut penger, slik nå alle krever.
Det er ikke rasjonelt for en bank å skaffe seg betydelig med ny risiko når den som allerede finnes på balansen vokser i rasende fart.
Det vil være den rene selvmordsstrategi.
Bankene vil i 2009 være en del av problemet og ikke en del av løsningen på den økonomiske krisen.

NA24 vil også være med på vårløsningen:

Fersk gladmelding til alle boligeiere
Dette kan være svært gode nyheter for alle med bolig.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nybyggingen praktisk talt har stoppet helt opp.
Registrert bruksareal for igangsatte næringsbygg gikk ned med 41,1 prosent i november 2008 sammenlignet med november året før. Tilsvarende gikk antall igangsatte boliger ned med 38,8 prosent.
-----------------
Gode nyheter for boligeiere
Norges Eiendomsmeglerforbund advarer mot konsekvensene av den stadig fallende boligbyggingen.

- Vi har i praksis sett en stopp i nybyggingen de to siste årene. Dersom dette fortsetter, vil oppturen bli kraftig forsterket. Bankene må nå ta ansvar og låne ut penger, uttalte Christian Dreyer, leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, på en pressekonferanse der ny prisstatistikk for boligmarkedet ble presentert i begynnelsen av januar.

Så vet vi det. Betydelig forverrede makroforhold må - med en naturlovs nødvendighet - føre til høyere boligpriser. Særlig etter at tidenes boble er sprukket, og folk begynner å miste jobbene sine.

Nå kan det jo tenkes at myndighetene greier å reflatere bobligbobla - for en stakket stund. Men, etterpå kommer den sure svie! Bl.a. ser det ut til at Stoltenbergregjeringen vil prioritere kjappe arbeidsplasser framfor noe annet. Dette vil utsette nødvendig omstilling, samt blåse opp offentlig sektor

Eksempelvis har vi en overdimensjonert byggenæring, til tross for gigantisk offentlig etterslep i nybygging/vedlikehold av infrastruktur og offentlige bygninger. Næringen er rett og slett for godt vant, og har bare godt av å bli mer produktiv .

Hvis vi ikke benytter denne gylne muligheten til omstrukturering, får vi det igjen i tifold seinere. Som Murray så elegant formulerte det:

USA, VESTEN, JAPAN vil møte steinhard konkurranse fra arbeidstagere med langt lavere lønninger og som etterhvert også får litt kompetanse. De vestlige land vil prøve tradisjonell økonomisk politikk (stimulere med finans/rente)....

Når den relative prisingen mellom lønn er så forskjellig....hvor tror dere stimuleringen vil gi arbeidsplasser?

De såkalte mulitiplikatorvirkningene drar rett og slett ut av landet ved første mulighet....

Ehh..det eneste vi oppnår ved å overstimulere økonomien...IGJEN...For å få ned arbeidsledigheten...er at vi stimulerer til en RASKERE OVERFLYTTING AV ARBEIDSPLASSER TIL EMERGING MARKETS....

Fordi: Fraktratene er null. Teknologien global. Kapitalen er global. We can do anything everywhere. Det eneste som skiller er lønningene...

Verden er totalglobalisert.

Ellers er alt ved det gamle. Folk slåss så filla fyker om redningspakkene, og er ikke mangemilliardærene verdig trengende, bør i hvert fall sykepleierskene eller pornobransjen være det. Her hjemme får finansministeren et usedvanlig bistert drag om munnen om noen skulle være så uheldige å ta ordet "skattelette" i sin munn. Da er nok sjansen større for at hun kan falle for dette forslaget:

Three Ideas That Should Scare The Hell Out Of You
Things are looking pretty bleak. There is bad news in housing, the stock market, commercial real estate, jobs, and wages . Unfortunately, no matter how bad things are, someone always comes along to propose a "solution" that is guaranteed to make the situation much worse. Please consider the following ideas.

Scary Idea #1
Anatole Kaletsky is proposing to Punish savers and make them spend money.
Near-zero interest rates and even a tax on bank deposits are necessary to force those with cash to use it productively.

"Instead of reducing taxes on interest payments, the Government could tax all bank deposits and other risk-free savings. This would create a negative risk-free interest rate, encouraging savers either to invest in property, shares and other productive assets - or simply to save less and consume more. In either case, the result would be more consumption and physical investment, less unemployment and faster recovery from the slump."

Good Lord. We are in this mess because everyone (the state, corporations, households) went on a reckless spending spree. There is overcapacity in homes, autos, retail stores, nail salons, restaurants, and damn near everything else. Only a complete fool would propose taxing savings. Unfortunately, I have no doubt Bernanke is playing with this idea in his head right now.

Det blir nok en lang vinter.

Buffett

Anbefalt lesning:
Murray la ved en link som fortjener et større publikum - og gjerne debatt: Bernanke an Expert on the Great Depression

De udugeliges diktatur - II

2009-01-04T20:14:00.005+01:00

Siden De udugeliges diktatur ble publisert, har vi med lys og lykte speidet etter vettuge utspill fra våre fremste tillitsvalgte. Så langt uten synderlig hell. På den annen side; å finne festtaler uten påvisbart innhold, eller populistiske utspill med tanke på den forestående valgkampen, viser seg å være enklere enn å bli våt i regnvær. Uten regnfrakk.

At finansministeren var totalt uforberedt på finanskrisen er ille nok. Atskillig verre er det når hun legger skylda på amerikanerne og såkalte “markedsfundamentalister”:

Venstresidas sikkerhetsnett
Finansminister Halvorsen har vanskelig for å medgi at de økonomiske krisetilstandene faktisk har styrket det rødgrønne alternativet foran valget neste år. Men gir likevel den norske velferdsmodellen, staten som en stor aktør på børsen og ikke minst et sterkt regulert finans- og banksystem æren for at Norge etter hennes mening slipper lettere unna finanskrisen enn de aller fleste andre land.
– Markedsfundamentalismen har spilt fallitt foran øynene på alle, så det er helt opplagt at solidaritet og mer grunnleggende verdier er blitt mye viktigere enn dette risiko- og shoppingsamfunnet. Og de verdiene er det vi står for, sier Halvorsen.

Her snur ministeren nok en gang på femøringen i synet på materialismen og forbrukersamfunnet, men for en gangs skyld lar vi dette være, og overlater ordet til Sofie Mathiassen (DN, papirutgaven 020109):

Gang på gang har vi fått høre at Norge er så mye heldigere stilt enn andre land. Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen forsøker å fortelle oss at den type krise og ustabilitet vi nå ser, bare kan oppstå i renkapitalistiske land som USA.
Men Norge var faktisk i tet på mange av de områdene som skapte boblen som ligger til grunn for dagens globale finanskrise. I få land steg boligpriser og børskurser mer enn i Norge. Selv i den kraftige oppgangskonjunkturen førte regjeringen en ekspansiv finanspolitikk, takket være handlingsregelen for bruken av oljeinntekter. Takket være billigimport fra Kina og inflasjonsmålet, holdt Norges Bank renten lavt. I motsetning til andre land som opplevde at den hjemlige industrien ble utkonkurrert av Kina, opplevde Norge i stedet en boom i oljeindustrien og oljeskattene.
Norge var den virkelige vinneren i den tiden grunnen for dagens krise ble lagt.
Normalt skal det som stiger mest, også falle mest. Norge er usedvanlig heldig hvis vi slipper billigst unna nedturen slik mange spår. Eller usedvanlig dyktig, vil kanskje Stoltenberg og Halvorsen mene. Norge har spart mye av oljeinntektene. Vi sparte mens amerikanerne sørget for vekst i internasjonal økonomi.
Men det var staten som sparte. Ikke norske husholdninger. Norske husholdninger lånte like ivrig som amerikanske. I flere år var kredittveksten og veksten i boligprisene tosifret i Norge. Myndighetene bidro til det. Gjennom rentefradraget blir norske boligeiere subsidiert på bekostning av dem som leier bolig. Dermed er vi endt opp som langt mer forgjeldet enn amerikanere og briter. Det er ingen trøst at islendingene er verre enn oss.
Norske husholdningers gjeld er i gjennomsnitt dobbelt så stor som inntekten. Amerikanernes bare halvannen gang så stor, ifølge Norges Banks “Finansiell stabilitet 1/2008”. Siden Norge har mye jevnere inntektsfordeling enn amerikanerne, bør vi også tåle noe høyere gjennomsnittsgjeld. Men ingen kan påstå at nordmenn har vært forsiktige og nøysomme sammenlignet med løsslupne amerikanere slik vi av og til kan få inntrykk av når finanskrisen beskrives fra Norge. Hvis det verst tenkelige skulle skje, er ikke lenger Norge heldigere stilt enn andre. Hvis vi ikke bare får en global finanskrise og nedgangstider, men også deflasjon, er Norge tvert imot blant de verst stilte. (uthevninger ved Buffett).
--------------------

Her er Mathiassen helt på linje med Krakk! - faktisk i den grad at vi skulle tro DNs politiske redaktør er blant våre ivrigste lesere!

Om finansministeren mener at krisen er pådyttet oss av onde, utenlandske kapitalister, er tidligere høyrestatsråd Norman av den oppfatning at Norge har skylden for elendigheten:

Økonomiprofessor Victor D. Norman mener Norge må ta på seg deler av skylden for den globale finanskrisen.
Sammen med andre "spareland" er Norge medansvarlig for krisen, mener Victor D. Norman. Grunnen er at Norge og en del andre rike land blir sittende og spare pengene, mens resten av verden får oppgaven med å holde aktiviteten i gang.
Det skriver Dagens Næringsliv.
Nå ber han om en fullstendig gjennomgåelse av Norges forvaltning av oljeformuen - og om større og dristigere enkeltinvesteringer i utlandet.
- Bobler holder økonomien i gang
- Vi har overlatt til alle andre land oppgaven om at verdensøkonomien skal absorbere vår og andres sparing. Det må vi begynne å gjøre noe med og vi må snakke om hvordan vi skal gjøre det, sier Norman til DN.
- Verdensøkonomien kommer til å komme i gang igjen. Amerikanerne og engelskmennene kommer til å bruke mer. Men så lenge Norge og andre rike land bidrar til et stort spareoverskudd i verden, så kommer disse problemene til å dukke opp igjen. Om igjen og om igjen. Det eneste som kommer til å holde liv i verdensøkonomien er noen bobler i ny og ne, sier Victor D. Norman.
Vil ha Norge i tet
Ikke nok med at Norman vil ha økt bruk av oljepenger i Norge og i utlandet, han mener også at Norge må ta på seg ledertrøya og få andre rike land til å investere mer.
- Det viktigste er at vi tar kontakt med noen av de andre sparenasjonene for å sørge for at det ikke bare blir underskuddslandene som fører en ekspansiv politikk, sier han.

Storartet underholdning på en kald januarmorgen, men her i Krakk!-redaksjonen synes vi det holder i bøtter og spann at norske husholdninger er blant de mest forgjeldede i verden. Det er også helt greit at vi - i motsetning til for eksempel USA - holder oss unna kostbare angrepskriger, selv om oljefondets investeringer nettopp er med på å muliggjøre den slags herligheter. Hvordan det skal gå med investeringer og forbruk hvis ingen sparer, gir imidlertid Norman ingen oppskrift på...

Vi anbefaler debatten på DNs forum, men nøyer oss med følgende gullkorn:

”Ikke noe problem å øke forbruket. bare bestille piano, stereoanlegg og ny spisestue på statens regning. Viktor så dette spareproblemet allerede i 2002.”

Med eskalerende finanskrise og Stortingsvalg i sikte, er det ikke så rart at opposisjonen forsøker å profilere seg:

- Det er de siste tre årene at likningsverdien på bolig virkelig har gått i været. I denne perioden har den økt med 62,5 prosent, sier Høyre-leder Erna Solberg.

- Den rød-grønne regjeringen ser på bolig som et skatteobjekt som de ønsker å skattlegge enda mer, sier Solberg.

Skattlegge er ordet! Pga rentefradragene blir boligeierne utsatt for den forbannelse som ligger i at andre må betale skatten for dem!

Eksempelet i artikkelen gjelder den ulykkelige boligeier Terje som har opplevd at ligningsverdien har økt fra 295.000 til 325.000. En tragedie av dimensjoner - siden ligningsverdien sjelden utgjør mer enn 20-30% av takst. Hvilket betyr at et lite fåtall må betale formuesskatt, og de ytterst få (i dette eksempelet) som risikerer formuesskatt får en økning på maks 2-300 kroner!

En annen sak er at formuesskatten bør fjernes i sin helhet, og at eiendomsskatt bør innføres som en universell ordning - med lavere inntektsskatt som resultat.

Blant annet for å få en mer rettferdig beskatning og for å unngå bobler.

Men det er kanskje for mye forlangt.

At politikere skulle tenke i de baner...

God grøt!

Buffett

PS:
Mange av oss hadde gleden av å høre Statsministerens nyttårstale, men bare Krakk! gjorde scoopet med å få Statsministerens eget utkast, før Kolberg/Flåthen tok fram rødblyanten og ribbet den for alt innhold og således reduserte den til en kjønnsløs, politisk korrekt materie - spiselig for den gemene hop, hvori opptatt folk med lilla skjerf, fotformsko eller adresse øst for Akerselva:

Kjære alle mine undersåtter!
--------------
Jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på nettopp denne nyttårstalen. Jeg har lett etter den riktige balansen for å beskrive virkningene av den internasjonale finanskrisen for Norge slik at folk ikke blir oppskaket før valget.

På den ene siden er det viktig å skildre alvoret. Det er ingen tvil om at vi opplever et dramatisk tilbakeslag i verdensøkonomien. For første gang siden 1945 vil den samlede produksjonen i industrilandene gå ned.

Halvparten av det vi lager her i landet, selger vi til andre land. Når utlendingene kjøper mindre av det vi har å selge, må norske bedrifter permittere og si opp ansatte.
Folk i andre land kjøper nå færre biler og møbler, og de bygger færre hus og fabrikker enn før.

Det merkes med en gang på Raufoss og Karmøy, i Mosjøen og Sykkylven.
Derfor må vi være forberedt på at ledigheten vil stige gjennom 2009.
Dette er alvorlig.
Vår oppgave er å gjøre det vi kan, slik at færrest mulig blir ledige og at de som mister jobben, får en ny jobb så raskt som mulig.
Arbeid til alle er jobb nummer 1, noe vi naturligvis løser ved at langt flere må over på uføretrygd og førtidspensjon.

På den annen side må vi ikke svartmale eller bli unødvendig usikre og pessimistiske. Pessimismen kan lett bli selvforsterkende. Derfor er det viktig å holde fast ved alt det som er positivt ved starten av et nytt år.
Ser vi rundt oss i verden, ser vi at vi er godt stilt. Norge er fortsatt mulighetenes samfunn.
De aller, aller fleste av oss vil ha trygge jobber og gode inntekter også i år. Svært mange mottar sikre trygder og pensjoner fra det offentlige. Gjennom å øke dette antallet, sørger vi for drastisk lavere pensjoner i framtiden - i sær for dem utenfor LO-området.

De fleste har fått lønnsøkning.
Nå går rentene kraftig ned. Det merkes. Det store flertallet av nordmenn - med unntak av de som nå først må betale avdrag på boliglånene sine - vil derfor få bedre kjøpekraft og mer penger å bruke i det året vi nå går inn i, enn de hadde i fjor.
De må ikke bli unødig bekymret og altfor forsiktige.

I året som kommer, vil de fleste av oss ha det som normalt. Da må vi også oppføre oss som normalt. Ellers kan vi bidra til å forsterke problemene.
Samtidig må vi ikke glemme at det uavhengig av finanskrisen, hver dag er mennesker som har lånt langt mer enn inntekten kan bære, og derfor sliter med å betale regninger og helt nødvendige utgifter.
For alle som har god økonomi kan det være vanskelig å forstå hvordan det er å ha dårlig økonomi. Selv husker jeg godt den triste tiden i Jugoslavia da vi bare hadde en gartner, en sjåfør, en kokke og en nanny. Derfor er det viktig at vi hele tiden anstrenger oss for å gjøre mer for dem som har minst. Dette får vi lettest til ved å overføre enorme beløp fra dem som har setter tæring etter næring, og til dem som lever over evne.
Noe av det vi har lykkes best med i Norge, er å holde ledigheten nede. Det er dette som nå trues. Arbeidsledighet er et onde som rammer både den enkelte og samfunnet. Den rammer tilfeldig og urettferdig. Den øker forskjellene.
For dem som blir arbeidsløse, er det mager trøst at de fleste andre fortsatt har arbeid.
Ledigheten rammer både vår evne til å skape og vår mulighet til å dele. Derfor har vi satt i verk tiltak for å sikre arbeidsplassene og trygge norsk økonomi.
Jeg vil takke Stortinget for godt samarbeid, slik at vi fikk behandlet den omfattende tiltakspakken for DnB Nor og min gode venn og forlover Rune Bjerke så raskt.
Det var helt avgjørende i en vanskelig situasjon.
Jeg vil legge vekt på fortsatt å ha god dialog med partiene på Stortinget for å drøfte nye tiltak mot krisen. Det er tid for å trekke sammen, og tid for å glemme småtterier som litt ekstra salt i grøten til trengende minstepensjonister fra Tinget.

Norges utgangspunkt er bedre enn i de fleste andre land. Siden vi hovedsakelig er en råvareprodusent, er norsk økonomi solid, i hvert fall i oppgangstider. Takket være at storparten av befolkningen i arbeidsfør alder er klienter hos NAV, jobber (er ansatt) i offentlig sektor, samt at vi har et sykefravær i verdenstoppen, kan vi konstatere at aldri før har så mange vært i arbeid.

Siden 2005 er arbeidsledigheten halvert. Vi har økonomiske reserver vi kan sette inn. Nå bruker vi dem. Vi kan bruke så mye vi vil nå, fordi vi fortsatt har olje.

Fordi vi har brukt ekstra mye i gode tider, må vi bruke framtidige generasjoners inntekter over en lav sko. De som kommer etter oss, finner saktens en løsning.

Det å bruke andres penger er en god norsk egenskap, som vi politikere setter spesielt høyt.

Og når rentene er lave i gode tider, kan vi gjøre dem negative i dårlige. Det skjer nå for at vi for all framtid må svekke sparelysten hos folk og for å sikre fortsatt betjening av gjeld og ytterligere gjeldsopptak hos dem som ikke har tilstrekkelig inntekt til å betjene gjelden.

Som det heter i et gammelt ordtak: ”Det er i godvær man skal tette taket på Det Norske Hus”. Dette glemte vi i farten, tynget som vi er med stadige utenlandsreiser for å sikre (kjøpe) oss retrettstillinger i store internasjonale organisasjoner samt stadige tåkeleggingsmanøvre i personalspørsmål.

Dessuten har vi en sterk tradisjon for å løfte i flokk i dette landet. En kultur for å løfte sammen, der de svakeste må bære børa, mens eliten skummer fløten.

Det gode ordet dugnad er ganske enestående for det norske språk. Denne evnen til å samarbeide er verdifull fordi den sørger for at maktstrukturene forblir intakte uansett hva som skjer.

Og vi trenger den nå. Mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Mellom borgerne og myndighetene. Mellom enkeltmenneskene og fellesskapet.

Velferdssamfunnet er også et sikkerhetsnett som er særlig godt å ha i tider som disse. Vi skal ikke eksperimentere med tryggheten vår. Dette er bærebjelkene i den norske modellen.
Vanskeligere tider gir også muligheter. Det gjelder å se dem og å gripe dem.
I flere år har problemet i Norge vært at vi har manglet arbeidskraft fordi alt som var av ledige hender ble engasjert av NAV samt bolig- og hyttebyggingsindustrien.

Det er et paradoks, fordi det er bra at mange er i arbeid. Men det har likevel vært for få ledige hender til å få løst viktige oppgaver.
Nå er situasjonen en annen. Det kan bli mange ledige hender. Flere kan bli arbeidsløse og enda flere på trygd. Og de uløste oppgavene ligger der fortsatt. Da tenker vi først og fremst på enorme, fortsatt ubebygde områdene i fjellheimen, manglende vei- og bruforbindelser til landets mest grisgrendte og avfolkede strøk, og kanskje nok et kulturhus i Hattfjelldal.

Hvis vi handler riktig nå, kan vi få dobbel gevinst. Ledige hender blir satt i arbeid. Uløste oppgaver blir løst. Vi vil øke den offentlige innsatsen for å gjøre Norge enda bedre. Vårt motto vil være: Aldri har så mange gjort så lite for så mange.

Allerede fra i dag vil kommunene få ekstra penger til å gjøre mer av det vi alle ser rundt oss der vi bor: Skoler og sykehjem som bør pusses opp. Veier som skal vedlikeholdes. Idrettsanlegg som må åpnes. Stillaser ved offentlige bygg og anlegg over hele landet vil varsle at vi er godt i gang. Dubai kan bare gå og gjemme seg. Det er typisk norsk å være god.

Også på miljøområdet gjelder det å snu krisens utfordringer til muligheter. Satsing på jernbane og kollektivtrafikk er både krisetiltak og miljøtiltak, men viktigst er likevel innkjøp av ny privatbil nummer to og tre.

Vi kan ikke la økonomisk usikkerhet føre til at vi reduserer innsatsen og ambisjonene i klimapolitikken. Vi må tvert i mot handle og sørge for de nødvendige kutt i utslippene i den grad det ikke går ut over norske hjørnesteinsbedrifter.

Det er fare for at problemene i økonomien vil overskygge de enorme utfordringene vi står overfor med de menneskeskapte klimaendringene. For la oss ikke glemme: Finanskrisen vil gå over dersom vi fortsetter å handle som fulle sjømenn. Klimakrisen vil dermed ta enda lenger tid å løse. Hvis overhodet mulig.

Verden kan ikke velge mellom arbeid eller miljø. Vi må innrette oss slik at vi får både økonomisk utvikling og ren natur, og et godt miljø i Stortingsrestauranten, på Frogner og Montebello.

Også det blir en dobbel gevinst. Det er nettopp dette bærekraftig utvikling handler om.
Når finanskrisen nå dominerer, risikerer også de som har aller minst å bli skjøvet i bakgrunnen. Vi må love hverandre å ikke miste vårt sterke norske engasjement for verdens fattige, for hvordan i all verden skal jeg ellers få noe å gjøre når min tid som politiker er omme?
------------------------

De udugeliges diktatur

2008-12-21T12:58:00.015+01:00

Onsdagens rentesenkning var en gla´nyhet av de sjeldne. Ikke helt som et Frigjøringsdagen, men nok til at boulevardavisene boblet over av eufori. Den Onde og Handlingslammede sentralbanksjefen ble en ekte norsk helt over natten.

Miljø-Kristin har formelt sett intet med rentefastsettelsen å gjøre, men ønsket naturlig nok æren:

Tar æren for rentekuttet
Rentekuttet de siste to månedene betyr 20.000 kroner spart for en gjennomsnittsfamilie, sier finansminister Kristin Halvorsen.
På en pressekonferanse kort etter dagens rentebeslutning skrøt regjeringstoppene av sin egen innsats.
- Dette viser at politikken fungerer, sier Halvorsen, som mener det er grunnlaget regjeringen har lagt som nå slår ut i Norges Banks rente.

Inneklemt mellom alle gla´meldingene om folk som fikk nye tusenlapper å bruke til jul, på grunn av rentesenkninger til neste år (!) fant vi likevel en kar med innvendinger. At dette var krakknissen Christian Ringnes, burde ikke overraske:

Som en ny fyllekule i bakrus
Eiendomskongen Christian Ringnes er redd rentekuttet var for kraftig. Samtidig sitter investoren på gjerdet og venter på muligheter for å handle.
Alle tiltak er velkomne, men jeg hadde ventet at han skulle være mer forsiktig.
Reaksjonen tilhører eiendomsinvestor Christian Ringnes på nyheten om at sentralbanksjef Svein Gjedrem senker renten med 1,75 prosentpoeng onsdag ettermiddag.
Ringnes er redd for at sentralbanksjef Svein Gjedrems rentekutt er for kraftig.
- Vi har hatt en sammenhengende fest i fire år. Dette kan være som en ny fyllekule mens du er i bakrus etter festen, sier Ringnes til E24 på vei til Washington.

Glatte veier
Norges Banks rentekutt onsdag ettermiddag ga en styringsrente på 3,0 prosent.
Kuttet var betydelig mer enn makroanalytikerne hadde ventet og i pengemarkedet var det på forhånd priset inn et rentekutt på innpå 1,5 prosentpoeng.
- Det er viktig å ikke overreagere. Skal vi nå tømme ketchupflasken i ett smell? Alle har vel kjørt en bil som har begynt å sladde. Du retter opp og retter opp, men fyker ut i siden fordi farten er for høy. Da må man rett og slett sette ned farten, sier Ringnes og legger til:
- Vi kan kanskje ikke bremse nå, men det må skje snart slik at vi slipper en gjentagelse av det som skjedde i 2003.

Tilgjengelig
Eiendomsinvestoren mener det nå er tilgjengeligheten på penger som er det viktigste, ikke hva prisen er.
- Bankkreditten har vært veldig dårlig, og dette må være neste punkt på Gjedrems liste. Det hjelper ikke med lav pris dersom det ikke går an å få tak i kreditt, fortsetter Ringnes.

Vil handle
Han er bekymret for finanskrisens realøkonomiske innslag, spesielt i USA.
- Det som skjer i USA er skummelt. Nå har vi i nesten 25 år sagt at USA må slutte å leve på lånte penger og få balanse i driftsregnskapet. Landet er i strukturell ubalanse, sier Ringnes.

Vi er helt på linje med Ringnes, og hevder det samme som vi gjorde i forkant av finanskrisen:

Man kan ikke løse krisen med enda mer billig kreditt!

Men man kan utsette og gjøre den enda verre når den endelig kommer!

I boulevardavisene derimot, er saken oppe og avgjort, krisen er løst gjennom rentenedsettelsene!

Akkurat som i Japan etter 88...

Om ikke økonomiredaktørene er de raskeste dyra i skogen, bringer de hver dag lys og varme i stua med utallige bidrag av betydelig underholdningsverdi. Her kan vi tydelig se at DnB NORsjef Rune Bjerke gjorde det atskillig skarpere i nettverksbygging enn økonomi på universitetet:

DNB NOR-SJEFEN OM FINANSKRISEN:
- Halvparten av oss blir ikke rammet
Konsernsjef Rune Bjerke mener mange nordmenn tjener på finanskrisen.
Konsernsjef Rune Bjerke i DnB Nor forsøkte å balansere bildet av finanskrisens virkninger for nordmenn da han møtte journalister til en julelunsj torsdag.
- Mange glemmer at for alle som jobber i offentlig sektor med trygge jobber er det nesten utelukkende fordeler med nedgangstidene, sier Bjerke.
Han opplever ofte at folk han prater med lurer på hvorfor andre er så bekymret for finanskrisen.
- Det er mange som kommer opp til meg og sier: «alle jeg kjenner opplever bare fordeler med finanskrisen.»
-----------------------
- Litt under halvparten av de som er sysselsatt i Norge vil ikke bli berørt av nedgangstidene, sier Bjerke.

Interessant matte fra Bjerke, all den stund det fortsatt ikke er uvanlig med ekteskap på tvers av offentlig og privat sektor!

Også papirutgaven av Aftenposten (012108) kaster seg på rekken av innsiktsfulle bidrag. Vi er klar over at en stor offentlig sektor kan virke som en buffer i krisetider, men dog:

Se, en landsdel som går godt!
-Nord-Norge berges av høy andel offentlig ansatte
-Kommunene var nøkterne i gode tider

Har vist måtehold.
-------------------------
Akkurat nå fryder mange offentlig ansatte seg nordpå over like stor kjøpekraft som før og trygg jobb. Her er mer enn ti prosent flere offentlig ansatte enn i resten av landet, alt i alt.

Kommunen største arbeidsgiver.
Mens over 40 prosent av arbeidsstokken i Tromsø og Bodø jobber i offentlig sektor, har kun 25 prosent i Oslo jobb i fylke, stat eller kommune.
Bardu i Troms topper SSBs liste med 55 prosent andel sysselsatte i offentlig sektor, Nesseby har 52 prosent. De fleste nordnorske kommunene befinner seg i øverste del av listen. I mange år har de tre nordligste fylkene nærmest blitt hetset for sine mange offentlig ansatte.
I enkelte kommuner er kommunen største arbeidsgiver.

Måtehold betyr altså en enorm andel offentlig ansatte (foruten offentlige budsjett vi bare kan drømme om her sørpå)!.

Vi takker Bjerke, e24 og Aftenposten for all denne nye innsikten - et kvantesprang i samfunnsøkonomien: Egentlig er det menneskene i offentlig sektor - for ikke å glemme NAV-klientene - som forsørger oss alle!

Vi har nok atskillig mer å lære av investorlegenden Jim Rogers:

- I tider som nå, vil normalt de kompetente menneskene, som har sett krisen komme, ha kruttet tørt og overta eiendelene til de inkompetente som har tapt. Det som skjer nå er at staten tar eiendeler fra kompetente mennesker, gir dem til inkompetente, og sier: Vær så god og konkurrer med de kompetente, sier Rogers.

I bunn og grunn er det dette redningspakkene og rentenedsettelsene går ut på: Sørge for at de rike, udugelige, forblir - nettopp rike og udugelige!

Sosialdarwinismen er død, leve sosialismen for de rike!

Den uansvarlige politikken går mest ut over middel- klassen, dvs. de som trekker børa i skatte- sammenheng. Og aller mest: De som legger til side for en trygg alderdom, ny bolig eller hva det nå måtte være.

Takket være ”jukse-KPI”, sørger man for lave renter under oppgangskonjunkturen. Under de falske tonene av ”del godene”, legges de uheldige sparerne på inntektsskattens prokrustesseng hvor det som måtte være igjen av inntektene fordufter, hvoretter formuesskatten setter inn nådestøtet og sørger for solid negativ avkastning.

I nedgangstider, med styringsrenter konvergerende mot null, er meningen å tvinge sparerne enten til forbruk - eller til ”investering” - (les: spekulasjon). Slik sikrer myndighetene at kapitalen aldri finner veien dit den trengs mest, og Norge vil for alltid forbli en råvareeksportør.

Og det - er en villet politikk!

Pyramiden forutsetter at vi alle forbruker mer og mer. Politikerne vil alltid prioritere sine klienters kortsiktige interesser framfor mer "langsiktige problemer" som miljøet.

Blant de mer offisielle årsakene, finner vi deflasjonsredselen, men dette spøkelset har politikerne og sentralbankene selv brakt til live gjennom en finans- og pengepolitikk som med tida vil få selv Zimbabwes finansminister til å framstå i et fordelaktig lys.

Offisielt er KPI - og dermed rentene de siste åra - holdt nede av plastleker og flatskjermer fra Kina; slikt er jo deflasjonsskapende må vite! Samtidig er vi blitt mer produktive; for oljeprisen har vært rekordhøy og nye horder har inntatt offentlig sektor, herunder NAV. Støy fra fabrikker og forurensning merker vi mindre og mindre til, all den stund produksjonen blir flyttet til Østen.

Siden vi har all verdens know how, er vi øverst i næringskjeden og kan nøye oss med å klippe håret til hverandre, hvis vi gidder. Den viktigste leveveien (ved siden av NAV) bør - i følge myndighetene - være å cashe ut boligprisøkninger i form av rammelån, eller investere i stadig større og flottere boliger og fjellhytter for re-salg.

Folk tilpasser seg de økonomiske rammebetingelsene, og de gjør det fort!

Man kan saktens spørre: Hvorfor i alle verdens dager måtte allverdens sentralbanksjefer marsjere i takt; som umælende lam mot slaktebenken?

På tross av århundrers erfaring som tilsier at utlånsboom alltid ender med et bust?

Hadde man ikke visst bedre, kunne man mistenke myndighetene for et bevisst forsøk på å utsette de uavvendelige problemene i forbindelse med en stadig eldre og mindre produktiv befolkning. En befolkning hvor andelen i arbeid minker nesten like raskt som økningen i utgiftene til pensjoner, sosialhjelp og helse. Globaliseringen aktualiserer disse problemstillingene og viser med tydelighet at lønninger og forbruk er skyhøyt over hva bærekraftig er.

Politikerne kunne valgt å skjære ned på godene og fortalt befolkningen at de lever på for stor fot, på lånt tid med lånte penger, men den gang ei.
De lange linjene er borte - man skal leve i nuet, og ingen planlegger lenger enn til neste valg, og uansett ikke lenger enn til gullpensjonen er i boks.

Er velferdsstaten - en klassisk pyramide, det ultimate ponzi scheme? Hvor de første får igjen innsatsen og vel så det, men de siste blir stående på bar bakke?

Er virkelig kontinuerlig økonomisk vekst forenlig med en stadig mindre arbeidsstyrke og en med lysets hastighet ekspanderende offentlig sektor?

Uansett - det lønner seg å være tett i nøtta og eller styrt av øyeblikkets impuls. Vi fortsetter å belønne for høyt gearede banker, sterkt forurensende industri hvis produkter ingen vil ha, papiraviser hvis politiske ensretting ville få enhver fordums Pravdaredaktør til å rødme i skam - stort sett inneholdende kjendisstoff og boligannonser, arkitekter som tegner kråkeslott og grotesk blokkbebyggelse med tanke på størst mulig skadevirkning i jomfruelig fjellheim. Foruten eiendomsmeglere som selger den uoppnåelige drømmen om å eie noe eget, mens banken i realiteten vil være eieren de neste 40 år eller så.

For ikke å glemme udugelige lokalpolitikere som i tidligere tider ville bli rullet i tjære og fjær. I beste fall...

Kroneksempelet er bygdetullingene fra Terra-saken, og favoritten er minikommunen Hattfjelldal med 1500 innbyggere). Et underskudd på 114 millioner gitt et totaltbudsjett på 100 (!!), førte til at ordfører og rådmann ble belønnet med en lønnsøkning på 10%.

For å redde de stakkars klovnene endret kommunaldepartementet reglene for tapsføring slik at tapene kunne tas over langt flere år, og sørget for at Hattfjelldal - som ”fattig” kommune vil motta skjønnsmidler. For noen år siden hadde vi gleden av å oppleve en diamantsmuglende stortingspredident og en valutasmuglende leder av industrikomiteen; hvorav begge naturligvis slapp reaksjoner - den siste måtte dog reddes av forskrifter som ble endret med tilbakevirkende kraft. Man trenger heller ikke være av de fremste spåmenn for å forutse at pensjonsluringene på tinget vil slippe unna - for forhold av langt mer graverende karakter enn det som normalt kvalifiserer til vann og brød - for Jørgen Hattemaker.

En gang i tiden måtte man planlegge morgendagen. Bonden risikerte sultedøden dersom han satte til livs hele avlingen; noe måtte han spare til såkorn for neste år.

Slik vil vi ikke ha det lenger! Lovfest det først som sist! Permanente og tyngende overføringer - fra de som tenker på morgendagen, til de som ikke gjør det. En hver forskjell må kompenseres!

Da når vi alle den fullkomne lykken i de udugeliges diktatur. Der alle er like, men noen er likere enn andre.

Som for eksempel politikerne og deres venner i storkapitalen. Eller grisene og bikkjene i ei bok som bare har akademisk interesse.

Vi andre får nøye oss med å bli leilendinger - stavnsbundet av boliggjeld for all framtid, kneblet av skatter og avgifter.

Riktig god julegrøt!

Buffett

Finanskrisen løst - med et pennestrøk!

2008-12-11T19:33:00.015+01:00

Redningspakker for alle... (Courtesy to The Big Picture)

Vi har alltid vært meget imponert over den norske skolens formidable evne til å tilføre våre håpefulle nødvendig basiskunnskap samt evne til selvstendig tenkning. Eller rettere: skolens imponerende produksjon av gjeldsnisser. Skal vi dømme etter dagens innspill fra professor Isachsen, er produksjonen godt i gang også på BI:

Slik kan finanskrisen løses
Når vil finanskrisen være over? «When private sector’s balance sheets look okay», sa årets nobelprisvinner i økonomi, professor Paul Krugman, i Oslo sist fredag

Når vi har gjeld og egenkapital som står i passende forhold til hverandre. Denne nedbyggingen av gjeldsgraden, dvs. oppbygging av egenkapitalandelen, setter trykk nedover på økonomien. Ingen vil låne. Alle vil spare.

Buffett: Å jo da. Horder med gjeldsnisser står klar til å låne. Men de får avslag, fordi strikken er tøyet for langt.

Krisen vi nå står midt oppe i er ingen tilbudssidekrise i form av at OPEC skattlegger oss (og særlig USA) med høyere oljepriser. Eller at andre land ikke kan betjene sin gjeld til oss. Nei, den er hjemmelaget. Folk føler seg fattigere. Balansen til banker og andre foretak ser mindre pen ut. Hvorfor? Fordi noen tall i noen bøker er justert ned. Nemlig verdien av kapitalen. Men selve realkapitalen er der. Husene og bilene. Fabrikkene og maskinene. Forventet nåverdi av den kontantstrømmen en kapitalgjenstand genererer er imidlertid blitt redusert.

Buffett: Mulig realverdien er den samme, men belåningen er over pipa. I noen tilfeller et stykke ut i stratsofæren.

Hvilket igjen kan skyldes at den forventede kontantstrømmen er mindre. Eller at risikoen oppleves som større, og diskonteringsrenten satt opp.
Men om noen tall i noen bøker er skylden i det uføre amerikansk økonomi er kommet ut i, går det ikke da an å gjøre noe med disse tallene? Her er min skisse.

Buffett: Isachsen hevder at årsaken til finanskrisen er ”noen tall i noen bøker”. Her er det på tide å søke om refusjon av skolepenga. Umiddelbart! Disse ”Tallene” som Isachsen snakker om, er blant annet millioner av husholdninger som ikke er i stand til å tilbakebetale lånene sine - uansett rentenivå! Dette dreier seg heller ikke bare om USA, men at hele den vestlige verden har lånt mer enn inntektene kan bære!

Det er tallmagien, i form av manipulerte inflasjons- og bnp-tall, fantasifull bokføring hvori opptatt obskure selskaper utenfor bankenes balanse og fractional lending som har framfor noe har gitt næring til finanskrisen - og enda mer tallmagi er neppe redningen!

La alle som har lånt penger til banker (både til de regulære og til de parallelle) bli pålagt å gjøre om deler av sitt lån til egenkapital slik at egenkapitalandelen kommer opp på passende nivå, la oss si 20 prosent av balansen, og gjeldsgraden tilsvarende ned. Hvor mye må gjøres om? La oss si at en bank har 56 prosent finansiering ved vanlige innskudd, 36 prosent finansiering i markedet og 8 prosent egenkapital. Da kan en tredjedel av innlånene i markedet gjøres om til egenkapital, og man når opp i 20 prosent.

Dette er en vinn-vinn situasjon. For dem som har lånt til banken, stiger markedsverdien av det gjenværende lånet fordi soliditeten til bankene er blitt markant forbedret, og risikoen for ikke å få de utlånte pengene tilbake blitt tilsvarende redusert. Eksisterende aksjonærer risikerer å vannes noe ut. Men dette må måles mot redusert risiko for at banken går konkurs og aksjene blir helt ut verdiløse.

Buffett: Her treffer Isachsen hodet på spikeren! Investorene vil formelig slåss om å gi bankene nye lån!!!!

Dessverre er tallmagikerne allerede godt i gang med glupe ideer for å unngå å såre gjeldsnissenes følelser. F.eks. kom Finansdepartementet for kort tid siden med nye forskrifter om bokføring av obligasjoner, og forbedret dermed - tilfeldigvis - DnB NORs resultat med et milliardbeløp. Endringen gikk ut på at de obligasjonene som lå i handelsporteføljen - og dermed kortsiktige av natur, ble reklassifisert til hold-til-forfall.

Dermed kan banken benytte opprinnelig kostpris i balansen i stedet for markedsverdi, noe som innebærer at den kan skrive opp verdien på obligasjonene, i stedet for å skrive dem ned til markedsverdi!!

Aksjer derimot, må vurderes til markedsverdi, og Isachsens forslag ville sannsynligvis gi en uheldig backlash: Obligasjonseierne går konk - i stedet for banken!

Fra USA har vi mengder av eksempler på tallmagi for å redde resultatene. En av mine favoritter er den amerikanske banken som plutselig kunne melde et godt resultat - hvoretter ”invistorene” jublet og sendte aksjekursen i været. Det de hadde gjort, var drastisk å øke antall dager før et ubetjent lån ble avskrevet...

Dette er så enkelt og genialt at man aner et slektskap med Isachsens perverterte logikk: skyv problemene foran deg - og la noen andre ta regninga!

Gevinsten for samfunnet er åpenbar. Med et pennestrøk har «deleveraging» - nedbelåning - funnet sted. Bankenes soliditet er gjenopprettet. De kan med friskt mot låne til hverandre så vel som til næringsliv og husholdninger. Etter nøye, men ikke for nøye, kredittvurdering.
Mitt pennestrøk lar seg ikke så lett gjennomføre i praksis. Man har lover og regler. I realiteten er det likevel mye av en slik løsning vi kommer til å få. Etter kanskje et par års seigpining. Den nedgang i gjeldsgraden myndighetene «vedtar» i opplegget her, vil langt på vei fremkomme likevel etter omstendelige gjeldsforhandlinger. Lån gitt til finansinstitusjoner som ikke blir honorert. Fremmedkapital som gjøres om til egenkapital. Men prisen for den enkelte og for samfunnet blir høy. En kraftig nedgang i produksjon og sysselsetting. Og mange flere fattige.
----------------

Buffett: Heldigvis har vi lover og regler basert på århundrers erfaring og sunn fornuft. Hvis disse reverseres, kan vi vinke farvel til et fungerende kredittmarked.

Vi faller pladask for denne: Etter nøye, men ikke for nøye, kredittvurdering (!!)

Dette er manna fra himmelen for enhver gjeldsnisse, og antakelig essensen i professorens høytravende tenkning og nitidige forskning, men er i beste fall å pisse i buksa for å holde varmen. Smellen blir desto større etterpå!

Vi har et annet syn. Gjeld forsvinner bare på 2 vis: Enten gjennom tilbakebetaling eller gjennom konkurs.

Dette er den smertefulle, men hurtigste og sikreste veien å gå for få økonomien på fote igjen.

Finansministeren har som kjent en annen oppskrift: Shop så det svir! Eller kanskje ikke. DN kunne tidligere i uka melde at den miljøbevisste damen reiste ”til Polen med ett mål for øye: Klimaet må ikke ofres for å løse finanskrisen” (!)

Om kunnskapsnivået blant ”ekspertene” er deprimerende; er Krakk!leserne på et helt annet nivå - vi lærer langt mer av kommentarene her inne enn av ”ekspert”kommentarene i økonomiblekkene:

Darksveen hadde - naturlig nok - problemer med Isachsens uttalelser. Afrodite svarer:

Slik jeg forstår det, mener han at bankene burde kunne skrive opp en del av lånene som egenkapital. Dvs. late som om de faktisk har pengene de har lånt ut som likvide midler.

Det som skjer i praksis da er at man bygger ut fraksjonspyramiden, fordi man kan bruke utstedte lån som sikkerhet for å utstede nye lån, som igjen kan brukes som sikkerhet for å utstede nye lån (osv).

Dette er bare tallmagi dog. Resultatet av dette vil bare bli en mer pengeinflasjon og en enda større boble enn hva vi har idag.

Isachsen regnes som en av Norges fremste eksperter på makroøkonomiske spørsmål.

Han skriver:
Men selve realkapitalen er der. Husene og bilene. Fabrikkene og maskinene.

Det er nettopp her han tar grunnleggende feil. Hus og bil er her ja, men de er basert på lån. Pga. inflasjon har markedets naturlige signaler blitt druknet til fordel for statens og sentralbankens planøkonomi. Alvorlige disallokeringer av ressurser oppstår for å produsere varer og tjenester vi egentlig ikke trenger (alt for mange hus, biler, meglerkontor, finansrådgivere, frisører, og andre luksusvarer vi tror vi har råd til). Når vi da når grensen for hvor mye gjeld vi kan ta opp, stopper den oppadgående spiralen opp og snur ned i en rasende fart.

Hvis vi fortsetter å trykke opp penger for å prøve å hindre nedgangen, vil da markedets signaler ytterligere druknes, og vi vil etter hvert få en mer intens økning i KPI.

Siden vi importerer nesten alt av mat, klær og elektronikk, må vår eksport være i balanse, noe den ikke er (siden vi er så opptatt med å bygge hus og selge dem til hverandre).

Makroøkonomisk sett så er det et alvorlig balanseproblem som har oppstått i verden. Hvor lenge er det bærekraftig at det sitter mennesker i Vietnam og lager joggesko til oss for en krone timen? Eller flatskjermer i Kina?

USA's rolle er selvsagt den mest sentrale, siden de kontrollerer dollaren. Så igjen, samme spørsmålet, hvor lenge er det bærekraftig å jobbe for mikroskopiske lønninger for å fø luksusliv til late amerikanere som ikke produserer noe i gjengjeld? Til nå har amerikanerne gjort dette via statsgjeld og inflasjon av dollaren.

Dette er det dog slutt på nå, og Isachsen's kreative tallmagi ville hjulpet like mye som piss i havet.

Godt sagt, Afrodite!

En pakke Bjørns er på vei i posten!

Buffett

Dagens Cletus:
Fattiglemmene i Selvaag-familien tenker først og fremst på sin neste, og aldri på egen inntjening. I dag melder Aftenposten - med tilnærmet krigstyper:

Verst for de vanskeligstilte - Boligkrisen rammer sosialt skjevt.

Oppskriften for å motvirke framtidig bolignød for vanskeligstilte, er den samme som for næringslivet for øvrig: Få rentene ned og banklån i gang på vanlig måte (uthevet av Buffett)

Blond, blondere.....

2008-12-03T22:12:00.012+01:00

For en stund siden hadde vi gleden av ta del i den 21-årige studenten Celines eksistensielle spørsmål: Bankene var blitt så kjipe på lån at boligdrømmen forsvant i det blå.

Det varmet å se fotografen leve seg inn i hennes dype traumer, der hun ble foreviget, blond og uskyldig foran meglerkontorets fristende prospekter. Dog skilt fra herlighetene av solid vindusglass: Så nær og likevel så fjern! I mitt indre ser jeg en hungrende afrikaner plassert foran tv-skjermen bare for å la ham se smellfeite vesteuropeere fråtse - og sannelig måtte vi ikke gråte en skvett sammen med dette offer for bankenes kynisme:

Hvilken ond og urettferdig verden vi lever i!

Før vi har rukket å fordøye Celines triste skjebene, blir vi konfrontert med en ny, hjerteskjærende historie. Via nok en stigende stjerne på journalisthimmelen, en framtidig SKUP- og Pulitzerprisvinner treffer vi Alenemoren og Sykepleieren Elin.

Småbarnsmoren Elin fanget i bolig-fella
** Sykepleier med fire og en halv mill. i lån
** Kvitt deg med leiligheten, råder ekspert
** Bankene stiller høyere krav

BEKKEGRENDA (VG Nett) Sykepleieren Elin eier to leiligheter hun ikke får solgt og sliter med en samlet gjeld på 4,6 millioner kroner.

Buffett: En tåredryppende beretning om den skruppelløse kapitalismens utbytting av de underpriviligerte personifisert ved Småbarnsmoren og Sykepleieren Elin!

FORTVILET: Elin Sande sier til VG Nett han hun kun klarer fem måneder til. Da er pengebeholdningen slutt. Hun holder motet oppe med sønnen Christoffer (7 mnd.). Foto: Mads A. Andersen

- Jeg blir skvist, fortviler Elin Sande (31) til VG Nett.

I går overtok hun en ny leilighet hun har kjøpt, mens det så langt har vært umulig å få solgt den hun flytter fra.

Rekkehusleilighet hun overtok ligger i Bekkegrenda like ved Eidsmarka i Bærum. Hun har gitt 3 900 000 kroner for tre soverom, stue, kjøkken og bad, samt et vaskerom og en bod.

En ti minutters kjøretur unna, i Skogen, ligger leiligheten hun har bodd i de siste tre årene. Den får hun ikke solgt. Nå står sykepleieren med et lån på fire og en halv million kroner.

FÅR IKKE SOLGT: En leilighet her, i Arnulf Øverlands vei på Skogen mellom Frognerseteren og Holmenkollen i Oslo, viser seg umulig å få solgt for Elin Sande.

Buffett: Alle er fattige i Holmenkollen: Direktøren er fattig, og det er sannelig hovmesteren og sjåføren hans også. Småbarnsmoren/sykepleieren er utfattig, hun er hele 31 år og har karret til seg små 3 millioner i egenkapital...

Siden alle er fattige, er det umulig å selge. Uansett pris!

Hun har en samboer som spleiser på husleien sammen med henne, men må håndtere med lånet med lønnen hun får som sykepleier på Rikshospitalet.

Buffett: Sykepleierne er offer for kjønnsdiskriminering og grovt underbetalt! Enhver må da kunne betjene et lån på 4,5 mill - alene!

Hadde kjøper - nektet å selge

- Jeg blir svimmel og uvel av å tenke på det. Den hender jeg brekker meg når jeg tenker på hvordan dette skal gå, forteller Elin Sande (31).

Når VG Nett treffer hun og sønnen Christoffer (syv mnd.), ligger fortsatt kontraktspapirene på kjøkkenbenken i

NY LEILIGHET: Elin og sønnen hennes på kjøkkenet i deres nye rekkehusleilighet ved Eidsmarka. Den nybakte moren er usikker på om hun noen gang kommer til å kunne flytte inn her.

Bekkegrenda etter overtagelsen noen timer tidligere på dagen. Elin klarer ikke helt å glede seg over deres nye hjem.

- Hadde det ikke vært for sønnen min, så hadde jeg sikkert ligget rett ut. Jeg er så fortvilet, men jeg må holde meg på beina for hans skyld, sier hun.

Småbarnsmoren hadde gledet seg til det første året sammen med sønnen. Det er blitt et mareritt.

Fattig småbarnsmor med barn - og skarve 3 mill

- Alt skulle vært rosenrødt. Nå er det bare grått, sier hun.

Hun startet salgsprosessen for å få solgt sin andre leilighet i april i år. I september fikk hun et bud på 3 775 000 kroner. Det var nesten én million kroner mer enn det hun ga da hun kjøpte i 2005. Men hun nektet å selge i håp om å få en bedre pris.

Så knakk boligmarkedet sammen.

Buffett: Snakk om smålig kjøper! Unner ikke den stakkars jenta 1 liten mill i fortjeneste på 3 år. Dette er jo ikke mer enn hun får utbetalt fra jobben sin i en 4-5-årsperiode!

Ingen kunne jo vite at boligmarkedet ville knekke sammen. Det kom som lyn fra klar himmel!

På et forunderlig vis greier disse ”journalistene” å grave fram personer og eksempler som ikke på noe vis kan assosieres med armod og boligkrise. Deres primærbehov er først og fremst å bli beskyttet mot seg selv!

Hva blir det neste, mon tro?

Den stakkars 22-årig barnehageassistenten Line som MÅ prostituere seg for å betale renter på lån til herskapsbolig på Ullern, landsted på Veierland. Foruten cabincruiser og to nye SUVer?

Ellers kan vi glede oss over føljetongen med bygdetullingene fra Nord. Denne gjengen med festglade, snøscooterkjørende finanseksperter er nå stevnet av DnB NOR fordi de nekter å gjøre opp for seg.

Og hvilken Royal Street Flush har så kommuneklovnene på hånda?

Lånene strider mot kommuneloven!

Akkurat - for det er jo bankens og ikke kommunenes ansvar å finne ut av...

En del av høydepunktene fra terrasaken finner du her. Krakk! sin dekning finner du ved å søke på Terra Securities.

Hvem glemmer vel Rana-rådmannens bevingede ord fra primo november i fjor: Vi har derimot til nå tjent 15 millioner kroner på denne plasseringen, og avkastningen er svært god.

Forrige uke fikk han sterk konkurranse fra Trondheim. Der risikerer kommunens kraftfond et tap på 200 millioner etter uheldige obligasjonsinvesteringer:

Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap), angrer likevel ikke på at kommunen valgte å gamble med pensjons- og kraftpengene på børs.
- Vi har hatt god avkastning på disse fondene tidligere år.

Rådmannen i Strutlefjell: Ka i farsken e kommuneloven?

There is something rotten in the State of Norway...

God Grøt

Buffett