Spot on fra Spetalen!

DN presenterte oss i dag for en bekymret Spetalen som ”Venter på den store smellen” og derfor velger å plassere formuen i bank.

Ikke nok med det. Han spår også at Vesten vil miste sitt økonomiske hegemoni og at velferdsmodellen i disse landene står for fall. Hvilket naturligvis lokker fram de underligste kommentarer i nettavisene. En del (høyst sannsynlig ”invistorer”) regner med at dette bare er nok et triks fra Spetalen for å lure til seg aksjer til bunnkurser. En god del av innleggene flommer for øvrig over av misunnelse over Spetalens økonomiske situasjon. Det er antakelig bare flaks at mannen har 1,7 milliarder i banken.

Det er det ikke.

Dessuten - han har antakelig rett!

I hvert fall i sine spådommer om den økonomiske utviklingen.

Ikke dermed sagt at det vil være lurt å ha pengene i banken under enhver omstendighet.

Får deflasjonen spille ut – og det bør den – etter vår mening, gjelder regelen Cash is King.

Dessverre driver sentralbankene i de store vestlige landene QE i omfattende skala, samtidig som landene tar på seg en etter hvert uhåndterlig statsgjeld.
Hvis ikke alle har forstått det: statsgjeld er intet annet enn en utsatt skatt.

I USA tilsvarer den offisielle statsgjelda ca 6-7 års skatteinngang. Sagt på en annen måte: Hver skattyter skylder skatt for 6-7 år...
Men i virkeligheten er det langt verre: pga av andre forpliktelser man ikke har satt av penger til – som eks. pensjoner, medicare og medicaid - skylder hver enkelt skattyter skatt for 50-60 år!

Vedvarende gigantunderskudd på statsbudsjettet gjør ikke saken bedre.
Ei heller det faktum at rentenivået bare kan gå en vei: oppover. Du verden som det går med betjeningsevnen da!

Et annet land som er i samme situasjon er Japan. Landet har riktignok den fordel at innbyggerne er særdeles flittige sparere, og at statsgjelden for en stor del er finansiert innenlands. Dette har man greid til tross for et rentenivå nær 0 i mange år. Dessverre er befolkningen aldrende. Med den følge at pensjonsfondene etter hvert blir nettoselgere av obligasjoner.

Hvordan skal staten da finansiere ytterligere statsgjeld – og hvilken rente må de betale til utenlandske investorer?

Demografi er i det hele tatt et nøkkelord: Den vestlige verden har jevnt over en aldrende befolkning, og produktiviteten for samfunnet under ett er dømt til å falle. I tillegg har man allverdens dyre velferdsordninger – uten at man har funnet det nødvendig å spare på forhånd.

Norge er som alltid anderledeslandet: hele det politiske etablissementet klapper hverandre på ryggen og forteller hverandre hvor flinke de har vært som sparer gjennom oljefondet, og hvor nøysomme de er som ”holder seg til” handlingsregelen. Som Spetalen korrekt hevder: faller DOW med 50%, forsvinner også det meste av fondet.
Handlingsregelen står for øvrig også for fall: aldri i livet om man greier å samle seg til en eneste innstramming! Se bare hvordan det gikk med AFP og de offentlige pensjonene!

For ikke å snakke om diskusjonen rundt sykelønnsordninga. Inkluderende arbeidsliv, ekspertutvalg og en statsminister som ber folket om råd – resultatet er gitt: enda mer sykmelding/uføretrygding og enda mer ressurser til et hurtigere enn lyset ekspanderende NAV.

Det finnes bare en løsning – men ingen har ryggrad nok til å komme med den, enda mindre forslå noe slikt: karensdager og redusert sykelønn!
Dessuten er handlingsregelen utgått fra analyser som aldri vil holde vann: Oljefondet vil aldri i verden kunne gi 4% avkastning over lengre tid. Det beste man kan håpe på – tror vi – er 0 – og da må Oljefondet organiseres på et helt annet vis...

Det mest betryggende med sentralbankenes finansalkymi – som for en stor del består i å kjøpe opp råtten gjeld til full pris, samt å kjøpe opp mesteparten av egne statsobligasjoner, er at de styres av de samme som forårsaket krisen, med samme idelogisk forvirrede fundament og med de samme metoder.
Dette kan jo bare gå bra!

Børsene kan jo doble seg – som vår venn Terra-Jan spådde rett før de var redusert til en drøy tredjedel...

Muligheten er faktisk til stede; DOW kan nå både 20, 30 og 40.000 poeng, men da snakker vi om inflasjon. ”Invistorene” føler da muligens at de har tjent en haug med penger, selv om matvarer og bensinpriser er 8-doblet i samme periode...

Sentralbankenes desperate kamp for å reflatere aktiva kan gi frukter, men vi kan heller ikke se bort fra at alkymien fører til hyperinflasjon.

Uansett deflasjon eller inflasjon: veksten kommer til å bli svak i mange, mange år framover!

Årsak?
Gjeld, gjeld og atter gjeld.
Landene i den vestlige verden har ikke bare skyhøy statsgjeld å forholde seg til. Selv om bankene er bailet ut, er innbyggerne like gjeldstyngede som de var, hvilket ikke føles bedre etter hvert som arbeidsledigheten øker og flere og flere må jobbe på McDonalds i stedet for som systemprogrammerer.

Hva skjer når OptionARM slår til for full kraft - i et USA hvor boligmarkedet allerede ligger med brukket rygg - og arbeidsledigheten (U6) er på 17,3%?

Her bør legges til at Ola Dunk er langt mer forgjeldet enn sine amerikanske slektninger; lurt opp i stry av troen på den stadig ekspanderende velferdsstaten og Terra-Jans hellige evangelium: De inn i evigheten og stratosfæren økende boligpriser.

Ola har heller ikke skjønt verdien av produksjon; utover at man henter fisk i havet og olje under. Foruten strøm i landets fossefall. Troen på at vi alle kan klippe håret på hverandre – eller aller helst jobbe som sosionomer står støere i folkesjela enn selve Dovre.

-Oljeproduksjonen i Norge er snart halvert i forhold til toppen-
-Gassen vår vil på langt nær oppnå de prisene byråkratene i Finansdepartementet har kalkulert med.
-De største handelspartnerne våre har skyhøy statsgjeld, og får antakelig lav vekst i åra som kommer.
-Industrien vil bli utkonkurrert; dels pga rotteracet hvor de vestlige landene ”konkurrerer” om hurtigst mulig devaluering av valutaene sine.

Men hovedsakelig fordi arbeidslønningene i Norge er for høye.
Her må det sies at myndighetene i sin uendelige visdom har sett problemet; for å senke lønningene har man gått til det skritt å importere nye innbyggere i et halsbrekkende tempo.

En annen årsak til arbeidsinnvandringen er nok velferdsstatens pyramidable struktur; uten tilstrekkelig oppsparing er den avhengig av en stadig tilstrømming av nye skattytere.
Og oppnår i stedet myriader av nye klienter.

Norge ER i en særstilling. Med vår ufattelige kapital kunne vi valgt annerledes; men gjør det ikke.
Vi kunne valgt produksjon framfor forbruk.
Vi kunne valgt litt smerte i dag i stedet for mye i morra.
Men gjør det ikke.


Dr. Shtokman